Langs Veien -i Hans hender

Choices

2012-01-11T11:11:00.000+01:00

Choices. Choices make the difference. Two people are in the same accident and severely wounded. They did not choose to be in the accident. It happened to them. But one of them chose to live the experience in bitterness, the other in gratitude. These choices radically influenced their lives and the lives of their families and friends. We have very little control over what happens in our lives, but we have a lot of control over how we integrate and remember what happens. It is precisely these spiritual choices that determine whether we live our lives with dignity.

Henri Nouwen

Being Safe Places for Others

2012-01-03T09:39:00.002+01:00

When we are free from the need to judge or condemn, we can become safe places for people to meet in vulnerability and take down the walls that separate them. Being deeply rooted in the love of God, we cannot help but invite people to love one another. When people realise that we have no hidden agendas or unspoken intentions, that we are not trying to gain any profit for ourselves, and that our only desire is for peace and reconciliation, they may find the inner freedom and courage to leave their guns at the door and enter into conversation with their enemies.

Many times this happens even without our planning. Our ministry of reconciliation most often takes place when we ourselves are least aware of it. Our simple, nonjudgmental presence does it.

Reisebrev fra turen min i Israel

2011-11-24T15:01:00.001+01:00

Tur til Israel 8.–22. november 2011

Jeg startet turen fra flyplassen med tog til Beit Skandinavia (fra nå av kalt BS) i Bat Galim, Haifa.
Det var spennende å endelig sette fot i landet jeg hadde hørt så mye om, lest så mye om, og som er så omstridt.

På BS var det fullt, og dermed ble det mange møter med nye mennesker. Dagen etter jeg kom, dro jeg sammen med tre søsken i 30årene fra Stavanger opp Karmelfjellet, der Elias gjemte seg, da han ble forfulgt. Vi tok også turen innom Bahaj-hagen på Karmel. (new age-religion)

Andre dagen badet jeg i Middelhavet.

Tredje dagen dro jeg sammen med to pensjonerte sørlendinger til Nasaret og vandret gatelangs der i noen timer. Var innom Bebudelseskirken, Mariakilden, Nasaret village (her har de rekonstruert landsbyen Nasaret på Jesu tid, her møtte vi Josef i sitt snekkerverksted, veverske, hyrden med sauer og geiter, graven, og synagogen.) Vi besøkte også den synagogen det menes at Jesus gikk inn i og leste opp fra Jesaja; “..for å sette fanger i frihet”. Så ble det badetur i Middelhavet, selv om det blåste mye.

Så var jeg på nettet for å lete etter en guide i Galilea og Jerusalem, da jeg plutselig så at Sabra Fokus var på vei i fly til Tel-Aviv. Så jeg kontaktet de og fikk reise med de fra Karmelfjellet, der Elias bekjempet Baal-profetene. Kjempeflott at de tok med seg en ung kvinne som meg selv, at de tok sjansen på det ;)

Derifra reiste vi til Nasaret (igjen for min del), og så videre til Genesaretsjøen i Galilea. Her bodde vi på en kibbutz i tre dager. Deilig singelrom :)

Det var i Galilea Jesus oppholdt Seg mest i Sitt liv her på jorden, så det var spesielt å være her.

Morgenen etter gikk jeg langs Genesaretsjøen og så for meg Jesus gå på vannet, Peter som synker, Jesus som stilte stormen. Vi fikk se Betsaida, Korasin, Jordanelva på veien til Golanhøyden, og til Mettula, til grensa til Libanon (vi sto rett ved de elektriske gjerdene inn til Libanon), og vi dro opp i syrisk territorium. Kjørte gjennom Huladalen. Vi fikk se Hermonfjellet (ligger i Libanon, og det er helt stengt inn i Libanon). Vi dro derfra til Ceasarea Filippi, der Peter bekjente at Jesus var Guds Sønn. Her gikk vi langs Jordankilden i tre kilometer, der Jesus har gått for to tusen år siden med sine tolv disipler.

14. November tok vi båttur på Genesaretsjøen, der Jesus også har sittet i båt. Vi var innom og fikk se et lite glimt av den gamle båten de har funnet, som de mener er rundt 2000 år gammel. Vi dro videre til Tabgha; saligprisningsfjellet, der Jesus holdt bergprekenen, og “Jesu bord”; der Jesus mettet de 4000, samt Peters Primace, stranda der Jesus lagde måltid til disiplene etter Sin oppstandelse, og der Han spør Peter tre ganger om Peter elsker Han. Vi spiste lunsj ved en kibbutz, og da spiste vi Petersfisken, den som er oppkalt etter den fisken som Peter hentet skattemynten fra. Den var god! :)

Så var det tur innom Kapernaum. Dette er i dag en ruinby, med mange utgravinger. Her kunne vi se en synagoge/tempel fra det første og det andre århundret etter Kristus, samt det de mener er Peters hus, utgravd. I Kapernaum bodde Jesus da Han var voksen.
På vei hjemover dro vi innom Megaphone. En liten bedrift som lager veldig enkle “i pod’er” med bibelen, evangeliene eller undervisning, for å nå ut til alle de stammer og tungemål som ikke har et skriftspråk. Anbefaler å ta en tur innom nettsiden deres og kanskje støtte dem økonomisk, da de faktisk gir bort disse!

Og i dag fikk jeg min tredje tur til Nasaret, for gruppen skulle til Nasaret villige, så jeg ble nok en gang velsignet med å se dette:) I Nasaret vokste Jesus opp. :)

Vi dro videre til Tabor, forklarelsesberget. Vi måtte ta taxi-minibusser opp for det er så svingete og bratt. Men opp på toppen fikk vi altså gå der noen mener at Jesus ble forklaret for Peter, Jakob og Johannes. Her var det altså bygd “tre hytter”, en til Moses, en til Elia og en stor en til Jesus. Herfra gikk turen videre til Gan Hasilosha, Sachne, hvor vi badet i utrolig deilig varmt vann, varm kilde. Jeg fikk forresten sett både struts og kenguru for første gang i dag :)

Vi kjørte i Vestbredden fra Nasaret til Jerusalem, forbi Jeriko. Det ble så en kveldsvandring nedover Kong Davidsgaten i gamlebyen i Jerusalem frem til vestmuren/klagemuren, hvor vi gikk ned og tok bilder og ba. :)

Vi har også vært i Betlehem, sett stallen og fødestedet der Jesus ble født, samt sett hyrdemarken der de første fikk høre at Messias var født. Vi har også vært på Oljeberget, der Jesus ble tatt opp til himmelen, vært i Getsemane der Jesus svettet blod og bad for Sitt liv, men overga Seg i Guds vilje, og ble tatt til fange og forrådt av Judas. Vi var i hagen der Han kanskje ble gravlagt (mye tyder på at det var her) og så Golgata, hodeskallestedet, som ligner på en hodeskalle.

Det var en kjempeflott gruppe fra Varhaug jeg dro med. Jeg fikk flere reservetanter ;) Så takk til dem som gjorde turen min så koselig. Fantastiske mennesker med store hjerter. Vi hadde også en kjempebra guide, John (helt til høyre i bildet), svensktalende israelitt :)

Fredag badet vi i Dødehavet. Det var en spesiell opplevelse. Jeg sved over alt, av alt saltet, men det gjorde godt :) Deilig temperatur i vannet, selv om det ikke var så varmt på land. Vi var også i Jeriko, tok taubane opp til fjellet i ørkenen der Jesus ble fristet i førti dager. Fikk se steinen Jesus kan ha sittet på :) Vi så også Morbærtreet Sakkeus klatret opp i, når Jesus kom forbi :) Treet er faktisk 2400 år gammelt. :)

Lørdag natt reiste gruppa tilbake til Norge, og jeg ble igjen i Jerusalem for dagen. Da gikk jeg Dolorosa, og forsøkte å¨leve meg inn i veien Jesus gikk fra Getsemane til Golgata. Himmelens sluser hadde åpnet seg, så det var en våt og noe stressende "reise", pga. alle markedene på begge sider av de smale smugene, med butikkeiere som ville vite alt om meg, og selge meg det meste. Til slutt måtte jeg bare ignorere spørsmålene. Men at det ble slik bare forsterket tanken min om Jesu stress og smerte på veien til Golgata.

Jeg kjente på fredag at jeg var blitt "mettet" og var klar for å reise hjem, så jeg rebooket flyet, og etter tre dager tilbake på BS fløy jeg tilbake til Norge.

Har hatt to fine, intens og innholdsrike uker i Israel, og i ettertid blir det spennende å se bilder fra stedene jeg har vært på. Bibelen har blitt mer levende nå når jeg har vært på stedene de ulike tingene har hendt. O gikke minst; det ER faktisk sant! Det som har skjedd med Jesus, med Israelsfolket er SANT! Det har gått enda mer opp for meg etter denne turen.

Jeg kommer til å legge ut bilder etterhvert. :)

the simple woman's daybook

2011-11-21T12:43:00.001+01:00

FOR TODAY

Outside my window... er det overskyet og 16 varmegrader den 21. november. Det er mye trafikk på gaten nedenfor, av biler og busser, og jeg hører de helt inn på rommet jeg er i. Det er murhus så langt øyet kan se, og i hagen er det vakre blomster. Jeg ser det majestetiske turkisgrønne Middelhavet med sine bølger som skvulper inn mot steiner og land, mens folk jogger og slentrer langs strandpromenaden. Jeg ser ville katter og hunder, som ikke har noe hjem, og det gjør meg vondt. Det florerer av katter her i dette landet.

I am thinking... På hvor godt det er å skrive dagbok, gruble og tenke. Tenker på at det er min siste hele dag i Israel. Min første gang i Israel. At her jeg bor i Haifa har profeten Elia vandret med Gud, profetert og vært Guds venn. Tenker på alt jeg har fått oppleve på de siste fjorten dager. Reiste alene ut på eventyr i den store vide verden. Kom til Tel Aviv, hoppet med en gang på toget til Haifa, før turen gikk videre med en norsk gruppe til Nasareth, Galilea, Jerusalem, Betlehem, Jeriko og Dødehavet.

I am thankful... For at Herren inviterte meg hjem til Sitt hjemland, slik at Bibelen kunne bli mer levende for meg. At jeg kunne få vandre der Han vandret da Han kom som Menneskesønnen. At jeg kunne få se Hans utvalgte land, utvalgte folk, som jeg nå er blitt en del av, som et lem på Hans legeme. Jeg er takknemlig for at jeg har fått se hele Israel, fra Mettula i Nord til Dødehavet i sør. At jeg har fått se Hans fødested, Hans hjemsted som voksen, de stedene Han underviste Sine disipler, og gjorde mirakler, og få se stedet Han ba med blodsvette, ble tatt til fange, der Han ble korsfestet, gravlagt og gjenoppsto, og der Han ble tatt opp til himmelen.

From the learning rooms...
Jeg har studert Markus 4 de siste dagene, og ser med spenning på det jeg synes jeg ser her. Det ser ut til at Jesus beretter om fire typer åpne mennesker; 1. De som djevelen tar bort Ordet fra med en gang de hører det. 2. De som hører med glede, men som faller bort når forfølgelse og trengsel kommer deres vei. 3. De som hører Ordet, men som lar denne verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lystene etter annet overskygge. 4. Men så har du de som hører, tar imot, forstår og bærer frukt.

Jesus forteller så om to typer stengte mennesker; 1. Når de ser, ser de, men skjelner ikke. 2. Når de hører, hører de, men forstår ikke.
Videre synes jeg at jeg ser en prosess for de som tar imot Ordet;
I begynnelsen synes mange at det er litt skummelt å fortelle folk at de har tatt imot i Kristus i sitt hjerte. På en måte kan man si det med Jesus; ”Blir vel et lys hentet for å bli satt under et kar?” Vi skjuler oss litt. Men Jesus sier videre: ”For ingenting er skjult, som ikke skal bli åpenbart”. Etter hvert blir vi litt mer sikker på vår overbevisning, vår tro, og vi våger å begynne å lyse åpenbart. Vi våger kanskje å si det til noen.
Deretter tolker jeg videre at når Jesus sier: ”Vær forsiktig med hva dere hører” at det er mange typer forkynnelse der ute, og vi skal være forsiktige med hva vi hører, for hvis vi er under forkynnelse som skaper fordømmelse, vil vi også føle oss fordømt. Jesus vil frihet, Han vil at vi skal leve elsket, som Hans elskede barn. Og det er noe av det vanskeligste i denne verden. For det vi tror om kjærlighet i vårt hjerte, er det vi tror om Gud (Darrin Hufford; The misunderstood God). Med andre ord; er vi blitt såret av foreldre, søsken, venner, kollegaer, kjæreste, ektefelle; tolker vi det som at kjærligheten har såret oss. Men vi har aldri blitt og kan aldri bli såret av kjærlighet. Det er mennesker som ikke elsker vi har blitt såret av. Og hvis vi legger på andre byrder eller blir selv lagt byrder på, lever vi ikke elsket av Herren. Så vi må være forsiktige med hva vi hører, og hva vi gir videre. Ikke at Gud vokter nøye på oss, eller blir sint hvis vi ikke er forsiktige nok, men dette er et godt og mildt råd fra Herren til oss, fordi Han vet det er mye løgn som fortelles om Han der ute.

I begynnelsen av vårt kristne liv er det desto viktigere å være forsiktig med hva vi hører og hva vi tar imot og lytter til, for det danner grunnlaget for resten av vår tro.
Men så kommer det spennende i Markus 4: Lignelsen om såkornet som vokser og lignelsen om sennepsfrøet. For nå når man har tatt imot Ordet, og ikke tillater hva som helst av forkynnelse, men er forsiktige, og lar Herren få lede en til sannheten, skjer det noe spennende i oss; Guds rike, som er i oss (Luk 17,21) vokser av seg selv. Dette er veldig gode nyheter! Det er ikke vi som skaper vekst, men Gud. (1.kor 3,6) Dette betyr at vi kan slappe av, mens Gud gjør Sitt verk i oss. Dette var ikke det jeg ble fortalt da jeg kom til troen. Gjøre, bli flinkere, prøve hardt, ikke godt nok, prøv hardere. Jesus sammenligner Guds rike (inni oss) med en mann som sår et såkorn. Han går og sover om natten, han er oppe om dagen, og han ser det spirer og vokser, men vet ikke hvordan det går til. Slik skal det være. Vi skal la det være Gud som gir vekst.
Og til sist; neste skritt på vår vandring som troende; Guds rike er som sennepsfrøet, det minste av de minste frøene. Det begynner som et lite frø i våre hjerter; kjærligheten. Gud er kjærlighet, og Guds rike er dermed et kjærlighetens rike, så i hjertet vårt blir kjærligheten født. ”Jeg vil gi dere et nytt hjerte” (Esek 36,26). Gud gir vekst, og frøet vokser i hjertene våre, og Guds rike brer Seg utover i hjertene våre. Så stort kan frøet bli at det blir et stort tre som fuglene i luften kan bygge reir i skyggen av det. Jeg vet ikke med deg, men jeg fikk denne assosiasjonen: Når vi tror oss elsket av Gud, og erfare oss elsket av Gud, vil veksten skje av seg selv. Når Guds rike utbrer Seg i våre hjerter, er det kjærligheten som gror seg stort som et av de største trærne, og Kjærlighetens høysang i 1.kor 13 med sine attributter tar plass i vårt liv. Når dette skjer, har vi blitt mer og mer lik Kristus, som jo er Kjærlighet. Jo mer kjærlighet hjertet vårt blir fylt opp med, jo mer vil vi se våre medmennesker, som jeg tror fuglene i luften er et bilde på. Det finnes mange mennesker der ute som kan sammenlignes med fugler som trenger ly, skygge for heten, og som trenger et hi, et rede, et hjem.
Herren vil at mennesker skal finne ly i Hans vinger. ”Den som bor i Den Høyestes skjul, skal hvile under Den Allmektiges skygge” (Salme 91,1). På jorden er vi Hans hender, Hans føtter, stemme, ører og øyne. (Matt 25,34-46) Når kjærligheten utbres i våre hjerter, vil vi kunne bli trær for fuglene som kan bygge reir i skyggen av oss. De vil finne trøst og hvile hos oss, med oss. De vil kjenne frihet og mennesker vil føle seg hjemme hos og med oss. Det er så mange mennesker som har det vondt, og de kan finne ly i kjærligheten vår.

Dette er så vakkert bilde synes jeg. Så det var en lang omhandling av hva jeg driver og lærer for tiden J

In the kitchen.. Er det litt mørkt, og litt kaldt. Husk dette er et murhus uten noe særlig varme. Det er et tekjøkken, med brødristeren jeg bruker hyppig, vannkokeren som jeg bruker til norsk Toro rett i koppen kakao J I kjøleskapet står vannet jeg har kjøpt, siden jeg er kresen på vann og vannet fra springen har en rar ettersmak;) ha, ha. I fryseren ligger det masse glutenfritt brød jeg bakte en av de første dagene jeg var her, og jeg har det i overflod. Får ikke spist det opp, for jeg reiser hjem i morgen. Kjøkkenet er også et møtested, der jeg treffer de andre som også kommer innom Beit Skandinavia i Bat Galim, her jeg bor. Det er ikke et hostel, men et hjem. Lilly har åpnet hele sitt hjem for mennesker som kommer til Israel.
I am wearing... Joggetøy. Herlig etter en uke med olabukse i regnvær. J

I am creating... Julegaver ;) Jeg brukte gårsdagen på å tenke ut julegaver til de fleste. Og handlet noen julegaver på nett J Jeg har også tatt mellom 1500 og 2500 bilder i løpet av de fjorten dagene jeg har vært her nede, men de fleste bildene har blitt veldig turist-dårlige bilder, fordi det ble så dårlig tid når jeg dro med gruppetur rundt i Israel. Og mange bilder er tatt gjennom bussvinduet.

I am going... Home tomorrow.

I am wondering... om jeg kan klare å kose meg i adventstiden, uten å stresse rundt etter julegaver. Jeg håper at jeg kan kose meg masse frem mot jul og i jula. Jeg gleder meg til å pynte opp til jul.

I am reading... Tre bøker: ”The misunderstood God”, av Darin Hufford (leser den for 2.gang), ”He loves me”, av Wayne Jacobsen (også denne for andre gang), og Bibelen J Jeg kan sterkt anbefale alle tre bøkene J

I am hoping... At snøen kommer i Norge nå snart, og at det snør kjempestore flak i mengder på julaften.

I am looking forward to... til å treffe søstra mi igjen, jeg er blitt bare mer og mer glad i henne, om man kan si det sånn… Jeg gleder meg også til å treffe igjen katta mi, og komme hjem til mitt nykjøpte hus i Geithus. Jeg gleder meg til å gå i skogen ”min” igjen også, og synke ned kald kropp i boblebad og varmtvannsbasseng. Gleder meg også til å treffe øvrig familie og gode venner igjen også. Selv om jeg bare har vært borte i to uker, føles det mye lengre ut

I am hearing... The greatest love of all med Whitney Houston, og så skiftet det til Wham, med Last Christmas J Joda, litt tidlig å begynne med julesanger kanskje?!

Around the house... Er det vakre blomster, vakre trær, gater og Middelhavet.

I am pondering... På hva pondering egentlig er.. ;)

One of my favorite things... Er når Bibelen åpner seg for meg, og jeg får se mer av hvem Gud er. Og kameraet mitt.. Spesielt når jeg får fotografere spennende motiver.

A few plans for the rest of the week er å fly hjem fra Israel, bli hentet midt på natta av min gode lillesøster, sove over hos henne. Reise hjem og klemme katten min halvt i hjel, det vil han nok like, for han har savnet meg masse har jeg hørt;) Og så skal jeg kose meg med ferie en uke til, og har da planer om å studere mer av Bibelen, lese, fyre i peisen, drikke kakao etter gode gåturer i skogen, gjerne med gode venner, og forberede julegaver :)

Here is picture for thought I am sharing...

Dette er det 2400 år gamle morbærtreet i Jeriko, som det antas at Sakkeus klatret opp i for å se Jesus, hvorav Jesus så sa til Sakkeus at han måtte komme ned, og ta han med hjem til seg for et måltid. Sakkeus gav shamnme dag alvparten av det han hadde tilbake fra de han hadde tatt det fra. Men treet står også som symbol for denne dagboksiden som treet vi skal være, der folk kan klatre opp i for å få se Jesus, og for å merke Hans kjærlighet i våre hjerter.
Vil du også skrive dagbok?
http://thesimplewomansdaybook.blogspot.com/

I det lille, stille og skjulte

2011-10-12T21:39:00.000+02:00

12.10.11

Jeg begynner å se det nå. Etter å ha sett glimt av det, korte glimt opp gjennom årene, men oftere og mer nå i det siste. Hva er det jeg ser? Jo, Guds generelle vilje og plan med våre liv.

Han jobber i det stille, i det skjulte. Hans skatter finnes i mørket, og rikdommene Hans er gjemt på skjulte og hemmelige steder. I det stille, i det skjulte, der arbeider Han. Der inviterer Han meg til å joine Han.

Han jobber innenfra og utover. Han jobber motsatt, bakvendt og opp-ned av hva vi tror er riktig. Han jobber ut fra hjertet vårt. Han ønsker å gi oss Sitt paradis, men det er på innsiden. Guds rike er inni dere, sier Han. Og jeg har lett og lett, på åpenbare og lyse steder, uten å finne noe. For det er på mørke, skjulte steder Guds rike befinner seg. Her inviterer Han meg til å leve. Komme Hans rike. I mitt hjerte, i mitt indre. Mitt indre paradis.

Vi vil stort, bredt, vidt. Så alle kan lese, se, kjenne, føle, høre, merke, takke. Men Gud vil stille, skjult. Nabo til nabo, venn til venn, bror til søster, mor til datter, sønn til far, kollega til kollega. Fremmed og bekjent, liten og stor, naken, kald, varm, fengslet, bundet, sulten, tørst. Den som kommer vår vei. I det små, i det stille, i det skjulte, her er vår store, allmektige Gud.

Mine evner, talenter, gaver, karaktertrekk og personlighet. Alt vil Han bruke, hvis vi tillater, ser, aksepterer og lytter. Ja, til og med mine feil, mangler, tabber og ufølsomhet kan Han virke gjennom. Han setter opp møter for oss, men ofte møter vi ikke opp. Vi vinker, sier hei, unnskylder oss og haster videre. Det er i møtene Han vil virke gjennom oss, ut fra våre hjerter, i vårt indre. I det stille, i det skjulte.

Skattene er i hverdagen, i de korte øyeblikkene vi ikke tenker over en gang. Her formes vi. Her går vi i livets skole, og Guds skole. Vår misjonsmark er vår familie, vår vennekrets, i våre møter med bekjente, fremmede, butikkdama, fuglen med brukket vinge. Misjonsmarka vår er urettferdigheten vi finner langs vår vei, som vi kalles til å gjøre noe med, om enn kun en bønn. Vi kan fremme rettferdigheten ved våre liv, hva vi velger. Vi kan velge å leve enklere. Gud kaller oss til å leve der vi er, med det vi er.

Smått om senn begynner jeg å skimte Guds enestående storhet i det små. At det er godt nok for meg også. At i stedet for å skrive en bok, kan jeg skrive et brev. I stedet for å preke foran tusener, kan jeg lytte til en venn. I stedet for å bli verdenskjent fotograf, kan jeg gi et bilde til en bekjent, som taler mer enn tusen ord. Jesus tjente og underviste tolv, og nå er det knapt noen igjen som ikke har hørt om Jesus. I det små, det stille og i det skjulte. Der befinner Guds rike seg. Der brer det seg utover.

Jeg begynner å se. At mitt strev om et kall, frivillig tjeneste der ute, min klage over å ikke være et Guds redskap, nettopp forblir et strev og en klage. For Gud er i hverdagen min, der jeg minst venter det. Han er i det stille og det skjulte, der jeg leter sist. Det vi forakter, det setter Han høyt. Det vi ser ned på, det opphøyer Han. I det stille, i det skjulte, i det lille.

Så blir det mulig å leve livet likevel. Det livet jeg har forsøkt å rømme fra, fordi det er så skjult, så lite, så stille. Så utbetydelig, så uviktig. Men Gud virker gjennom det svake, det ubetydelige, det lille, stille.

Markus 1, med mine ord

2011-10-12T21:36:00.001+02:00

Markus 1, med mine ord.

Jesus kom

- og Johannes blir sendt i forveien med autoritet til å forberede Hans vei

Jesus kom

- og Gud ytrer Sin tilfredshet og velbehag i Sønnen, så alle hører det

Jesus kom

- og de urene åndene skriker av frykt, fullstendig underkastet Guds Sønn

Jesus kom

- og disiplene slipper sine velkjente liv og følger Kristus, nysgjerrige og spente

Jesus kom

- og de skriftlærde måper av forundring

Jesus kom

- med guddommelig myndighet, som sann Gud, som sant menneske, som snekkersønn

Jesus kom

- og viser Sin medlidenhet, omsorg og kjærlighet

Jesus kom

- med sann autoritet og sanne grenser

*

Når Jesus kommer

- blir mennesker forundret, undrende og nysgjerrige

Når Jesus kommer

- blir mennesker satt i frihet

Når Jesus kommer

-faller livene til ro.

Nåde, tilgivelse og grenser

2011-09-25T09:08:00.000+02:00

Å vise nåde overfor de som ikke fortjener det, er et flott vitnesbyrd om Jesu kjærlighet i oss. Å tilgi de som skader oss, på den ene eller den andre måten, er mest for vår egen del. Men hva når vi har tilgitt, og de bare fortsetter å såre oss? Skal vi da bare la de holde på? Hvor går grensene for hva vi skal tåle?

Jeg synes Cloud og Townsend gir et godt svar:

”Å tilgi er å skrive det av. Gi slipp på det. Rive i stykker regningen. Slette hele gjelden. ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok Han bort da Han naglet det til korset.” (Kol 2,14)

Å tilgi betyr at vi aldri vil få det som personen skylder oss. Og det liker vi ikke, for det omfatter sorg over noe som aldri vil skje: Fortiden vil aldri bli annerledes. Å stå fast ved kravet er det samme som ikke å tilgi, og det er det mest destruktive vi kan gjøre mot oss selv.

Advarsel: Tilgivelse er ikke det samme som å utsette seg for ytterligere overgrep. Tilgivelse har med fortiden å gjøre. Grenser sikrer eiendommen min helt til en person har angret, og det er trygt å få besøk av ham igjen. Og synder han, vil jeg igjen tilgi, sytti ganger sju ganger. Men jeg ønsker å være i nærheten av mennesker som åpent og ærlig innrømmer å ha sviktet meg, ikke mennesker som nekter for at de har såret meg, og som ikke har tenkt å gjøre det godt igjen. Det er destruktivt både for meg og for dem. Den som eier sin synd, lærer av sine feil. Det kan vi ri av. De ønsker å være bedre, og tilgivelse hjelper. Men hvis de nekter, eller bare snakker en etter munnen, uten å prøve å forandre seg eller søke hjelp, må jeg holde på grensene mine, selv om jeg har tilgitt dem.

Tilgivelse gir meg grenser fordi det frigjør meg fra den som har såret meg. Dermed kan jeg handle ansvarlig og klokt. Hvis jeg ikke tilgir dem, står jeg fremdeles i en destruktiv relasjon til dem.

Be om Guds nåde, og slett andres gjeld til deg. Ikke fortsett å føre et ondt regnskap. Gi slipp på det. Få det du trenger fra Gud og fra mennesker som gir. Det er et bedre liv. Et utilgivelig sinnelag ødelegger grenser. Tilgivelse skaper dem, for tilgivelse fjerner ond gjeld fra eiendommen din.”

Utdrag hentet fra boken ”Ta kontroll i eget liv”, skrevet av Henry Cloud og John Townsend, psykologer med kristent menneskesyn.

Eg skulle gjerne vilja tru

2011-09-01T08:34:00.003+02:00

Eg skulle gjerne vilja tru at nokon har meg kjær.
Eg skulle gjerne våga tru at Gud er her.
Eg skulle gjerne vilja tru at kjærleik
er den makt som enno ber vår verd.

Eg skulle gjeren våga tru,
men torer ikkje det.
eg skulle gjerne vilja be,
om ingen høyrde det.
Eg skulle gjerne vågaa tru
at nokon her
kan sjå den von eg ikkje ser.

Eg skulle gjerne vilja tru
at nokon ser all nød.
eg skulle gjerne våga sjå
ein Gud bak liv og død.
Eg skulle gjerne vilja tru
at nokon fanst
som ville at eg heilt var hans.

Eg skulle gjerne våga tru
på det eg ikkje ser.
Som frø om vår tar til å gro,
eit livsens under skjer.
For i min lengt eg vonar på
at eg skal få
den tru eg ikkje sjølv kan nå.

Tore Littmarck
(Salmer 1997)

Gud, Du har elsket oss først

2011-09-01T08:06:00.005+02:00

Gud, Du har elsket oss først,
men vi taler om Deg
som om Du bare hadde elsket oss først
en gang i fortiden.

I virkeligheten er det dag for dag,
hele livet igjennom
at Du elsker oss først.

Når vi våkner om morgenen
og vender vår sjel mot Deg,
kommer Du oss i forkjøpet –
Du har elsket oss først.

Dersom jeg står opp før daggry
og i samme øyeblikk
vender min sjel i bønn til Deg,
da er du allerede der –
du har elsket meg først.

Når jeg legger bak meg alt som forstyrrer
og søker inn i sjelen for å tenke på Deg,
da er Du stadig den første.

Forlat oss, Gud, vår utakknemlighet.
Det er ikke bare en gang
at Du elsket oss først,
det er i hvert eneste av livets øyeblikk.

Søren Kierkegaard

(et godt dikt/bønn til ei som har hengt seg opp i verbet "elsket", som i preteritum og som har lurt på om Gud bare elsket henne en gang der på korset, eller om Han fortsatt elsker...)

Er det en hensikt og mening med den rutinemessige hverdagen?

2011-08-03T09:37:00.005+02:00

Ørkenoppholdet var ikke begynnelsen på Jesu utdannelse til prest, profet og konge. Det var begynnelsen på slutten. Det stille livet i Nasaret var grunnutdannelsen. Jesu viktigste lærere var Josef og Maria, leke– og arbeidskameratene, håndverkere og rabbinere i Galilea. Og fremfor alt livet selv.

Det vanlige livet er det viktigste. Der møter mennesket, alt etter sin modenhet, både ørken og oase, Gud og djevel, lys og skygge. Den som tar vare på hverdagen, blir oppdratt til himmelen. I det dagligdagse finnes alltid det unike, hvis en har øyne å se med.

La oss derfor tenke over hva livets skole har villet lære oss.

Så vanskelig det er å nå en slik sunn, voksen selvfølelse som gjør at jeg også kan se bort fra meg selv,. eller frihet som ikke innebærer at jeg må gjøre vold på meg selv, eller ydmykhet som ikke er undertrykkelse. Det er vanskelig å ha et aktivt ytre liv som ikke kveler det passive indre, eller å ha en mandighet som ikke forakter kvinnelighet.

I livets barneskole lærer vi oss det nødvendige i å si "jeg". Så lærer vi oss å si "jeg og du". Og på det siste stadiet øver vi oss i å si "du". Først da, når vi helhjertet kan si "du", forstår vi kvilken hemmelighet som er skjult i "jeg".

Herre, vis meg din vei, og gjør meg villig til å gå den. Amen. (den hellige Birgitta)

Av Martin Lönnebo, fra boken Liv i Ørkenen.

En nydelig sang jeg vil dele med deg :)

2011-05-26T10:43:00.001+02:00

2011-04-28T15:49:00.001+02:00

2011-04-28T15:11:00.000+02:00

Hun var så opptatt av å holde sin sti ren,
at hun ikke våget å gå på den.

Gripende!

2011-04-08T09:55:00.002+02:00

En fantastisk, gripende og nydelig sang av Chris Medina, skrevet og sunget rett frahans varme hjerte, fra en som tar alvoret i "for better and worse, i gode og onde dager" - til og med før løftene begynner! Hør denne sangen, og nednefor historien fra American idol, hvor Chris Medina var en av idol-deltakerne.

Her hører du hans historie:

- Hvilken mann er jeg hvis jeg forlater henne når hun trenger meg mest? sa Medina foran stjernejuryen med Jennifer Lopez (41), Steven Tyler (62) og Randy Jackson (54). Da Ramos senere ble trillet inn i rullestol, reiste både Tyler, Lopez og Jackson seg fra setene sine og hilste varmt.

Markus 15- for deg!

2011-04-07T08:43:00.005+02:00

Jesus ble fengslet, for at du kunne slippes fri
Jesus ble bundet, for at du kunne bli løst
Jesus ble ført bort, for at du kunne føres hjem
Jesus ble overgitt, for at du kunne bli tatt imot

Jesus ble anklaget, for at du kunne bli renvasket
Jesus ble pisket, for at du kunne slippe straffen
Jesus ble tornekronet, for at du kunne få kronen
Jesus ble gjort narr av, for at du kunne bli akseptert

Jesus ble slått, for at du kunne bli elsket
Jesus ble spyttet på, for at du kunne bli renset
Jesus ble spottet, for at du kunne bli æret
Jesus ble avkledd, for at du kunne bli ikledd

Jesus bar Sitt Eget kors, for at du kunne slippe skyld og skam
Jesus ble korsfestet, for å kunne lide sammen med deg
Jesus ble forlatt, for at du aldri skal trenge å være alene
Jesus utåndet og døde, for å seire over døden

Jesus ble begravet, for at du kunne bli født på ny
Jesus stod opp fra de døde, for å gi deg evig liv
Jesus satte Seg ved Guds høyre hånd, for å gi deg et evig hjem

Trine Kvalnes 2. sept 2006 og 6. april 2011

Gud har sørget for oss

2011-02-16T21:41:00.001+01:00

Gud skapte verden, jorden, dyrene og menneskene. Og Han skapte alt med systemer til å takle det det var ment til. Menneskene ble utstyrt med det mennesket trengte for å eksistere, overleve og leve. Han har sørget for at vi har det vi trenger, at vi er selvstendige mennesker som skal klare oss i dette livet, i denne verden, på denne jorden.

”Vi er rustet til å tåle, og takle tap fra naturens side, fra Skaperens side!” - Eli Landro (fra undervisning om tap og tapserfaringer)

Gud skapte ikke verden med alt og forlot det. Men Han skapte det til å være selvgående.

1) Han ga oss mennesker en kropp, som først og fremst er et arbeidsverktøy, et redskap, ikke en pyntegjenstand, et skjønnhetsobjekt. Gud ga oss en kropp for at vi skulle bruke den, for at vi skal kunne overleve dette livet, for at vi skal leve. Han ga oss en sjel og en ånd også. Fornuft, følelser, tanker, liv med Gud – er momenter i ånden og sjelen vår. Han utrustet oss til å tåle, og takle livet.(Men fallet har bidratt til at noen mennesker ikke er utrustet slik Gud egentlig hadde planlagt det) Han utrustet oss med de redskapene vi trengte; hjerte, personlighet, karaktertrekk, sanser. For å takle smerter, tap, sorg, og for å tåle de påkjenninger vi får. Gud overlot oss ikke til å være dødsdømte på jorden. Han gjorde oss sterke, Han ga oss det vi trengte for å tåle livet.

2) Han gav oss Sitt Ord, Bibelen. Hvor vi kan få bryne oss på å forstå Gud, Guds vilje, Guds rike, meningen med livet, historien vår, hvordan ting ble til og hvordan det har vært siden begynnelsen og hvordan det blir mot slutten og hvordan det slutter, og hva som kommer etter slutten. Her skal vi finne svarene vi søker, trenger og spør etter. Her kan vi få forståelse, viten, kunnskap, visdom og trøst. Gud har ikke overlatt oss hjelpeløse, uvitende eller ute av stand til å finne svar. Han har gitt oss Sine ord, Sin historie, sin forklaring og svar på ”alle” våre hvorfor.

3) Han ga oss Seg Selv gjennom Jesus. Vi trengte en Frelser, og fikk det i Han. Vi trengte en v ei ut av døden, og fikk det. Vi trengte å få gjenopprettet vårt forhold til Gud, og Han gjorde det. Han ga Seg Selv for oss, for at vi skulle få fred, for at vi skulle få evig liv.

4) Han ga oss troen. Som vil hjelpe oss gjennom livet. Troen og tilliten til en Gud som bryr Seg og som har omsorg for oss.

5) Han gav oss Ånden, som vår advokat, vår hjelper, en som leder, styrker oss, overbeviser oss og er hos oss. Gud kom, og ble. Han flyttet inn i våre hjerter. Vi er ikke foreldreløse.

2011-02-13T11:09:00.001+01:00

Godt nyttår

2011-01-02T21:32:00.003+01:00

Kjære dere.

Ønsker dere en velsignet nytt år, med mange rike skatter samlet opp i himmelen, av minner, opplevelser, frelste skarer og karaktertrekk :)

2010-12-20T21:16:00.001+01:00

Christmas Shoes - New Song

2010-12-08T12:17:00.000+01:00

Sønnens død ble fattiges brød

2010-12-06T11:37:00.001+01:00

Sønnens død ble fattiges brød

Unni Tobiassen Lie mistet sønnen Benjamin etter en sykehustabbe. Sist helg ble matstasjonen som bærer hans navn, åpnet i Bulgaria.

– Det var oppløftende å se at pengene etter tragedien som rammet oss i fjor, kommer til nytte. Men situasjonen ved prosjektet i søppelbyen var verre enn vi husket fra forrige besøk i mai, sier Tobiassen Lie.

Hun og flere familiemedlemmer har besøkt Bulgaria det siste året.

– Da vi reiste ned første gang, kom vi med et bønnesvar vi ikke visste om. De 100.000 kronene fra begravelsen og fondet vi opprettet i Benjamins navn, var enormt mye penger for dem som hadde drømt om og startet planlegging av huset. Pengene gjorde det mulig å bygge ferdig matstasjonen.

Mørkt bakteppe. Gleden og engasjementet i Bulgaria har et mørkt bakteppe som fortsatt preger familien Tobiassen Lie sterkt.

– Benjamin, det vakreste barnet vi hadde sett da han ble født i 1987 – odelsgutt, elektriker, storebror. Aktiv og levende. Så dør han på grunn av en sykehustabbe, sier mor Unni, mens hun kikker bort på lyset som brenner i vinduskarmen på kontoret - ved bildet av eldstegutten i ulike livsfaser.

Informasjonslederen ved Modum Bad er på jobb tre dager i uka nå. Livet har vært tungt etter at Benjamin døde etter en kneoperasjon 4. september i fjor på grunn av en sykehustabbe Ringerike sykehus har erkjent og vedtatt bot for.

– Det var godt å få blomster i dagene som fulgte, og godt for dem som kom å ha noe i hendene. Men til begravelsen ønsket vi heller en minne gave til Berit og Frantz Johansen i Stiftelsen Europa i Fokus. Det kom inn 50.000 kroner. Siden har vi opprettet et minnefond der det også er kommet inn mye penger.

– Dysses ned. Men en mor og en familie i sorg har også brukt uante krefter på å snakke med helsebyråkrater, stortingspolitikere og ministre.

– Folk kommer til et sykehus og tror de er i trygge hender. Men det dør mange hvert år på grunn av feilbehandling. Det blir dysset ned. Vi har foreslått en helsefaglig havarikommisjon, sier Tobiassen Lie engasjert.

Mening. Benjamins hus har gitt familien Tobiassen Lie mulighet til å skape noe meningsfullt i en helt meningsløs situasjon.

– Matstasjonen er etter norske forhold spartansk, men etter standarden i en søppelby er det et enormt flott hus. Enkle klappstoler, bord. Et enkelt kjøkken. Ungene spiste som de aldri skulle ha sett mat før.

– Sammen kan vi forandre verden litt. Det skaper for oss mening midt i det totalt meningsløse, avslutter hun.

KILDE: VÅRT LAND

http://www.vl.no/folk/article105225.zrm

Et godt sted å ha det vondt - Institutt for Sjelesorg

2010-11-26T10:46:00.002+01:00

Fri: I løpet av årene på Institutt for sjelesorg har Ellen opplevd å bli satt fri fra det som tynget Hun har lært å tale sant om livet, og fått anledningen til å legge bak seg fortidens vonde minner, hat og bitterhet.
(Foto: Trine Kvalnes)

Et godt sted å ha det vondt

Skrevet av Kvalnes, Trine

Publisert 10.06.2010

Ellen Ebbesvik kom til Institutt for sjelesorg i 1998. Her fikk hun hjelp til å komme seg videre i livet etter årevis med overgrep i barndommen. Instituttet ble hennes andre hjem – et sted for rekreasjon, hvile, fornyelse og legedom.

Ellen Ebbesvik, født i Kristiansand, og nå bosatt på Sotra utenfor Bergen, vokste opp som den eldste av fire søsken.

– Som barn hadde jeg utrolig godt humør, hadde rødt hår og frekner og var stor og tjukk. Jeg var glad i skolen, og de første årene gråt jeg når vi hadde fri, sier Ellen og ler.

Her er Ellen. Bare ta meg! Hun minnes fasinasjon av nydelige mennesker i rullestol da hennes far lå på et vanførehjem i ni måneder, herlige skogsturer med foreldrene og sommerferier på landet hos onkelen og tanten.

– Det var solskinn fra begynnelse til slutt, forteller hun.

Men solskinnet skulle ta en brå slutt. Åtte år gammel opplevde Ellen å bli frarøvet kroppen sin, av en mann som ufarliggjorde overgrepet ved å kalle det «kos»: «Kom, nå skal vi gå og kose oss litt. Dette blir vår hemmelighet.»

– Etter det eide jeg ikke meg selv, og det var som om jeg gikk med en stor plakat der det sto: «Her er Ellen. Bare ta meg!»

I ti år fortsatte overgrepene, både fra den første, men også av andre.

– Har man først blitt fratatt kroppen sin én gang, var det bare «vær så god neste». Da jeg ble tenåring, var jeg mer bevisst på følelsen av å ikke ha verdi. Samtidig var litt nærhet, vond nærhet, bedre enn ingen nærhet.

Ellen bar på disse hemmelighetene i lang tid, og framsto som veldig sterk, men en dag forsvant grunnen under henne, og hun oppsøkte hjelp.

Flere ganger i året dro hun på rekreasjonsopphold på Institutt for sjelesorg.

Sjelesorg er å vise kristen omsorg for sjelelige behov hos et medmenneske, og en sjelesørger er en person med taushetsplikt som gir veiledning fra Bibelen til livet videre.

– Jeg ønsket å tilgi overgriperne mine, for jeg bar på mye hat og bitterhet. Jeg ønsket å bli oppreist som menneske. Og da jeg feiret min 50-årsdag, var det den største festen jeg har laget for meg selv, for da kunne jeg endelig være Ellen, og vite hvem jeg er.

Godt sted å ha det vondt. Når Ellen forteller om oppholdene og om stedet, kan man se stjerner i øynene hennes.

– Dette er et godt sted å ha det vondt, pleier jeg å si. Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg ville vært hen uten den hjelpen jeg har fått her. Stedet og menneskene her har vært med på å gi meg et nytt liv. Rune Stray var min faste sjelesørger. Bare det å kunne møte samme sjelesørger hver gang, noen som kjente meg, ble veldig trygt og godt for meg. Rune møtte meg med respekt og nærhet, og han tråkket ikke over mine grenser. Han var villig til å lytte, og det betyr mye.

Ellen forteller om skogen, hvilken jobb hun har gjort der inne. Hun har gjort det til en vane å ikke gå på opptråkkete stier, men heller lage egne stier. Hun forteller om den enorme og spesielle freden som ligger som et teppe overalt på stedet, og hun løfter fram jordkapellet, der hun har sunget mang en sang.

– Men det viktigste ved dette stedet har vært for meg å kunne komme som jeg er, uten fordømmelser eller nysgjerrige blikk. Her er det frihet.

http://www.k-s.no/magasin/artikler/artikkelside/article/17902

Selv når vi er trette ...

2010-11-07T19:04:00.000+01:00

Joh 4,6
Jakobs brønn var der. Jesus var nå trett etter reisen, og derfor satte Han Seg ned ved brønnen.

Jeg vil peke på ordet ”derfor”. Jesus var trett. Derfor satte Han Seg ned ved brønnen. Jeg tenker straks på Guds ledelse i våre liv. For i denne historien, fordi Jesus ble trett og satte Seg ned akkurat her, kom Han i prat med kvinnen fra Samaria som så ble frelst etter dette møtet. På samme måte kan Herren bruke oss. Selv når vi er trette, selv når vi ikke har fokus på andre mennesker og deres frelse, kan Herren benytte anledningen til å la oss være vitner, til å frelse mennesker, for oss til å være redskaper for Jesus. Vi trenger ikke å stresse med å være redskaper. Selv når vi minst venter og aner det, kan vi være redskaper for Herren. Han vil bruke de steder, de situasjoner Han vil – for å bringe mennesker nærmere Seg. Vår oppgave er å være lydhøre, villige, lydige og åpne for Hans ledelse.

Å stifte fred med den nåværende situasjon

2010-11-05T22:41:00.003+01:00

For ikke lenge siden var det en vidunderlig ung kristen som tømte sitt angstfylte hjerte til meg. Han sa:

"Jeg føler på et kall fra Herren til å arbeide med barn og ungdom. Men alle dører til tjenesten blir lukket rett for nesen på meg. Jeg ber om at dørene må åpnes, men Gud ser ikke ut til å høre mitt rop. Jeg føler meg så ubrukelig, innstengt i mine omstendigheter. Den eneste tjenesten jeg nå gjør er en gang i uken, jeg er med i et hjelpeprogram i en av våre slumområder. Jeg er med som storebror for sønnen til en predikant fordi hans far er veldig syk. Men det er alt jeg gjør. Jeg må tro Gud har mer for meg."

Da jeg hørte dette, sa jeg til den unge mannen. "Jeg vil at du skal forstå en ting. Det du nå gjør for Herren er mer dyrebart for Herren enn om du skulle ha preket til tusener på et eller annet stadion. Brukbarhet for ham har ingeting med antall å gjøre."

"Du spiller en viktig rolle i å frelse denne predikantens sønn. Gå og gjør deg venn med de få slumbarna Gud har gitt deg. Vær tilfreds med dette stedet og denne tiden. Og vit at du lever i guds fullkomne vilje fordi du er trofast i de små ting."

Si meg du kristne bor og søster: Har du stiftet fred med din nåværende situasjon? Kan du stole på at Gud gjør sitt fullkomne verk i deg gjennom enhver omstendighet?

-David Wilkerson

Kom over denne flotte benken... Les teksten på benken! (Trykk på bildet for større versjon)

2010-10-30T12:59:00.001+02:00

2010-10-15T11:36:00.001+02:00

On this day of your life, we believe God wants you to know ... that every day you are choosing either to be grateful or to be disappointed.
	You can worry to no end about what you don't have. Or you can marvel at God's breathtaking gifts: the morning dew, the sun, the clouds, the trees, the flowers, the birds. Could you create any of these? These miracles of life are always around you, ready to be celebrated, ready to be welcomed into your life.

2010-09-23T15:41:00.006+02:00

Det å elske betyr alltid å være sårbar ... Hvis du vil være sikker på å ikke bli såret, må du ikke gi hjertet ditt til noen, ikke en gang til et dyr. Pakk det forsiktig inn i noen hobbyer og en smule luksus. Unngå alle floker. Legg hjertet trygt ned i egenkjærlighetens kiste. Men i den kisten -trygg, mørk, ubevegelig og uten luft - vil det forandre seg. Det blir ikke såret - det blir uknuselig, ugjennomtrengelig og ugjenopprettelig ... Det eneste stedet utenom himmelen hvor du kan være fullstendig beskyttet mot kjærlighetens farer, er helvete.

C.S. Lewis "The four Loves"

2010-09-23T14:25:00.005+02:00

The ten commandments aren't commandments,

it's promises.

You shault not commit adeltery,

you shault not steel, lie, kill...

(Wayne Jacobsen)

2010-09-23T14:23:00.002+02:00

For His plan was not to satisfy some need in Himself

at His Son's expence,

but rather to satisfy a need in us

at His own expence.

(Wayne Jacobsen)

2010-09-09T20:35:00.001+02:00

Herre

Jesus Kristus,
Du står her foran meg
Du er også bak meg,
Du er på min høyre side,
Du er på min venstre side,
Du er over meg,
Du er under meg,
Du omgir meg på alle sider,
Du bor i mitt hjerte,
Du gjennomtrenger meg helt,
Herre Jesus!

2010-09-06T21:10:00.001+02:00

We think conformity to God's way will lead us closer to Him, when the opposite is true. Our intimate relationship with Him is what will transform us.

-Wayne Jacobsen

2010-09-03T12:15:00.000+02:00

Det er ingen som kan spre så mye mørke, som de som har sett lyset.

(Om sekterisme)

Hvorfor griper ikke Gud inn?

2010-08-30T15:49:00.002+02:00

Billy Grahams datter Anne Lotz Graham, ble intervjuet på nasjonal TV i USA på "The Early Show".

Jane Clayson spurte henne: "Hvordan kunne Gud tillate terrorist-angrepene på World Trade Center i New York?"

Anne Graham gav et ekstremt gjennomtenkt og innsiktsfullt svar.

Hun sa: Jeg tror at Gud er oppriktig lei seg for dette, akkurat slik som vi er. Men i årevis har vi nå sagt til Gud at Han skal komme seg ut av skolene våre, komme seg ut av regjeringene i verden og vi har bedt Han om å komme seg ut av våre liv. Og når Han er den gentleman jeg tror Han er, har Han nok stille og rolig trukket seg litt tilbake. Hvordan kan vi forvente at Gud gir oss Sin velsignelse og beskyttelse når vi befaler Han om å la oss være alene?

Jeg tror det startet da Madeleine Murray O`Hare klaget og sa hun ikke ville ha bønn på skolene våre. Og vi sa: "GREIT".

Så var det noen som sa: "Vi skal ikke lese i Bibelen på skolene".
.... Bibelen som sier: "Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, og du skal elske din neste som deg selv. Og vi sa: "GREIT".

Så sa Dr. Benjamin Spock at vi ikke skulle straffe barna våre når de oppførte seg dårlig, fordi deres unge personlighet kunne ta skade, og vi kunne ødelegge deres selvtillit. (Dr. Spock`s sønn begikk selvmord.) Og vi sa: "En ekspert bør vite hva han snakker om. GREIT".

Så sa noen at lærere ikke bør lære ungene disiplin når de gjør gale ting. Skolens administrasjon sa at "Ingen voksne skal ta på en elev når han oppfører seg dårlig, fordi vi ikke vil ha dårlig publisitet, og vi vil i hvert fall ikke bli saksøkt!" (Det er stor forskjell på disiplin og juling, ydmykende tilsnakk, å slå m.m.) Og vi sa: "GREIT".

Så sa noen at våre døtre kan ta abort hvis de vil, og de trenger ikke engang fortelle det til foreldrene. Og vi sa: "GREIT".
Så kom noen vise ledere i skolen og sa: "Siden gutter er gutter, og de sannsynligvis vil gjøre det uansett, la oss gi dem så mange kondomer som de ønsker, så de kan skaffe seg litt morsomme og spennende erfaringer, uten at vi forteller foreldrene at de har fått dem på skolen. Og vi sa: "GREIT".

Så kom det noen viktige politikere og sa at de ikke spilte noen rolle hva vi gjorde privat, så lenge vi gjorde jobben vår. Vi sa oss enige, og vi sa vi ikke brydde oss om hva noen, inkludert Presidenten, gjør privat så lenge jeg har en jobb, og økonomien går bra.

Så kom det noen andre og sa: "La oss trykke magasiner med bilder av nakne kvinner og kalle det sunnhet, en hyllest til kvinnens skjønne kropp. Og vi sa: "GREIT".

Så tok noen skrittet videre og publiserte bilder av nakne barn og gikk enda lengre ved å gjøre dem tilgjengelig på internett. Og vi sa: "GREIT, det er vel et ledd i menneskers frie vilje."

Så kom underholdningsindustrien og sa: "La oss lage TV-show og filmer som fremmer egoet, vold og pervers sex. Og la oss lage musikk som handler om drap, stoff, mord, selvmord og sataniske tema." Og vi sa: "Det er jo bare underholdning. Ingen tar det seriøst. GREIT".

Nå spør vi oss selv hvorfor våre barn ikke har samvittighet, hvorfor de ikke kan skille mellom rett og galt, hvorfor det ikke gjør dem noe å drepe fremmede, skolekamerater og seg selv. Sannsynligvis, hvis vi tenker lenge og hardt nok, kan vi nok finne det ut. Det har nok med uttrykket "vi høster som vi sår" å gjøre.

”Kjære Gud, hvorfor reddet du ikke denne lille jenta fra å bli drept i klasserommet?"
Gud svarer: "Kjære bekymrede student, Jeg er ikke tillatt på skoler".

Det er rart hvor enkelt det er for folk å kaste Gud i søpla, og deretter undre seg over hvorfor verden går til helvete. Det er rart hvordan vi tror alt som står i avisene, men stiller spørsmål ved alt bibelen sier. Det er rart hvordan alle vil til himmelen, og hevder de ikke trenger å gjøre, tro, si eller gjøre noen ting av det som står i Bibelen.

Det er rart hvordan noen kan si "Jeg tror på Gud", men i sitt liv følger de Satan som, forresten, også "tror" på Gud. Det er rart hvor raske vi er til å dømme, men vil helst ikke bli dømt selv. Det er rart hvordan vi kan sende tusenvis av morsomme mail, og de sprer seg som ild i tørt gress, men får vi en mail som handler om Gud, tenker vi oss nøye om før vi deler den med andre.

Det er rart hvordan det frekke og vulgære får passere fritt gjennom cyberspace, men den offentlige diskusjonen om Gud er undertrykket i skoler og på arbeidsplasser. Det er rart hvordan mange kristne virkelig er tent for Jesus på søndager og på møter i kristelige sammenhenger, men er fullstendig usynlig resten av uka.

Det er rart, når du skal videresende denne mailen, vil du ikke sende den til alle på adresselista i, fordi du ikke er sikker på hva de tror eller om de tror, eller hva de vil tro om deg når du sender den til dem. Det er rart hvor mye mer bekymret jeg er for hva mennesker tenker enn for hva Gud tenker.

Anne Graham

Sette andre fri fra mine krav

2010-08-30T09:18:00.004+02:00

Å akseptere andre for den de er og slik som de er, betyr i praksis å ikke ha krav og forventninger til dem. Man kan ha positive forventninger. Men ikke forventninger om å møte våre behov eller innfri våre ønsker.

Hvis vi aksepterer andre mennesker vil også deres krav og forventninger til oss miste makt og kraft over våre liv, og dermed blir vi satt fri fra andres krav og forventninger.

Andres krav og forventninger, og våre evner til å innfri disse–skal ikke styre vårt selvbilde, selvtillit eller selvfølelse!

the consequences of sin

2010-08-29T09:09:00.003+02:00

He allows us the consequences of sin, not because He delights in our anguish, but so that we can see its devastating effects and run to the only One in the universe who can set us free from them.

His wrath against sin was not His rejection of us in anger, but only a reflection of the depth of His love that cannot look away unconcerned as sin destroy us.

- Wayne Jacobsen

.................. He loves me, He loves me not...........

2010-08-27T22:35:00.005+02:00

He loves me, He loves me not
He loves me, He loves me not

...as she plucks petals one by one from the daisy.

At game's end, the last petal tells all; whether or not the person desired returns the affection.

This time we don't pluck the flower petals, but probe through our circumstances trying to figure out exactly how God feels about us.

- Wayne Jacobsen

Must see!

2010-08-27T13:09:00.003+02:00

Ett minutts preken på rim! Helt fantastisk! Må bare høres og ses! :)

2010-08-24T14:00:00.006+02:00

Har du noensinne merket skapningens rastløshet?
Hører du sukkene i den kalde nattevinden?
Føler du skogens ensomhet og havets opprørthet?
Hører du lengselen i hvalenes rike?

Ser du blod og smerte i øynene på ville dyr
eller blandingen av glede og smerte i øynene på kjæledyrene dine?

Til tross for sporene av skjønnhet og glede
er det noe fryktelig galt på denne jorden.
Ikke bare Guds skapninger,
men også åndeløse objekter synes å føle det.

Men det er også håp som kommer til syne
om våren etter en hard vinter.

Martin Luther sa det slik: “Vår Herre har ikke bare skrevet løftet om oppstandelse i bøker, men også i hvert eneste blad om våren.” Skapningen håper på, ja forventer, oppstandelse. Skriften forteller oss det.

(Himmelen, av Randy Alcorn)

For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.

Rom 8, 19-23

Ikke skyld på mørket!

2010-08-23T09:25:00.006+02:00

Blir verden omkring deg stadig mørkere, så ikke skyld på mørket! Det gjør bare det mørke gjør. Eneste middel mot mørke er lys. Om mørket tiltar er det ikke hos mørket problemet ligger - men hos lyset. Jesus sa at disiplene hans skulle være "verdens lys." For et ansvar: å være de Gud vil stråle gjennom for å fordrive mørket fra andre! Når Guds nærvær får skinne uhindret gjennom ditt liv VIL mørket rundt deg forsvinne!

-Pål Helmersen

Regninger!

2010-08-20T20:28:00.003+02:00

Foto: Lars Håkon Pedersen

Jeg satt og tenkte på at jeg skal overføre 9000 kroner til regningskontoen min hver måned.

- Huff, tenkte jeg. Det var mye penger. Og så til så kjedelige ting som regninger! Blæh!

Men så hørte jeg en stille stemme som spurte meg;

- Ja, men hva er det egentlig disse regningene innebærer?

Og da forstod jeg plutselig at det innebærer selve livet, moro, kos og ting jeg ikke vil velge bort.

Regningene jeg snakker om er telefon, strøm, husleie, bilutgifter, TV, Internett, forsikringer, skatt.

Herren minnet meg om at regningene ikke er kjipe ting som ikke utretter noe annet enn plage og pine i livet mitt. Det er ting jeg har valgt å ha, for å få et greit liv.

Jeg ønsker å ha telefon, fordi jeg ønsker å være tilgjengelig, og at andre skal være tilgjengelig.
Det koster å kose seg. Det koster å være tilgjengelig.

Jeg ønsker å ha det varmt i huset. Jeg bruker strøm fordi jeg ikke vil fryse. Fordi jeg vil trives og kose meg. Jeg bruker også strøm for å se på TV, ha varmt vann til dusjen, jobbe med bilder, og ha lys når det er mørkt. Det koster å være varm.

Jeg er glad i å ha et sted å bo. Et tak over mitt hode, et gulv under mine bein og vegger bak og foran og på siden av meg. Jeg liker å bo. Jeg vil gjerne beskytte meg mot vær og mot vind. Det koster å bo. Rett og slett.

Og for ikke å snakke om at det er kos og frihet å ha bil! Bil betyr frihet. Det å ha bil innebærer frihet til å komme og dra når og hvor man vil. Det innebærer lettere tilgjengelighet og tidsparende. Friheten koster.

TV-kos er kos. Avslappende, virkelighetsflukt, beroligende. Jeg vil ha TV. Det koster å kose seg, det koster å se.

Internett. Hvordan klarte vi oss noen gang uten? Å ha adgang til all informasjon. Alltid kunne undersøke, spørre, chatte, skrive, se, lese og høre – det er et stort privilegium. Og det koster.

Å være sikker er å forsikre seg. Betale en viss sum for å være sikker på at jeg får penger hvis noe skal gå galt. Bare for sikkerhets skyld. Føre var. Det er jo lurt. Det koster å være lur.

Skatt. Jeg er helt uenig med størrelsen på skatten. Men Herren viser meg den gode siden; Skatt betyr lavere legeregninger, lavere sykehusutgifter, bedre veier, utbedring av ditt og datt, etc. Ved å ta masse fra hver enkelt, kan dmyndighetene fråtse, og vi får restene, men disse går til gode ting for oss. De gjør hverdagen noe enklere for oss. Hvis jeg skal i det hele tatt tro på det. Det koster å være med i et samfunn. Og bo i et land. Det koster å leve. Det koster å eksistere.

Men jeg bor i et rikt land. Det er mye å være takknemlig for. Det kan lett gå godt. :)

Frihet fra systemer

2010-08-15T10:54:00.005+02:00

Bildet er hentet fra: wandersson.blogg.se

"Verden er som den er. Institusjoner, systemer, ideologier og alle de håpløse, fruktløse anstrengelsene som følger i kjølevannet av dem, finner du overalt. Å stille seg på utsiden lar seg ikke gjøre. Men Jeg kan gi deg frihet til å overvinne et hvilket som helst maktsystem du befinner deg i, enten det er religiøst, økonomisk, sosialt eller politisk. Du skal vokse i friheten til å være innenfor eller utenfor alle slags systemer, og til å bevege deg mellom dem og iblant dem. Sammen kan du og Jeg være i dem, men ikke av dem."

- Wm. Paul Young: Skuret

Ukens anbefaling:

2010-08-08T12:16:00.003+02:00

Denne podcasten er helt fantastisk! Jeg ønsker virkelig å anbefale deg å lytte til den!

http://www.thegodjourney.com/audio/2010/100806l.mp3

Av Wayne Jacobsen og Brad Cummnings.

Handler om hvordan man kan forholde seg til relasjoner, spesielt de man kanskje synes er vanskelige å forholde seg til, eller nære familierelasjoner, de du gjerne skulle ønske kunne ta andre valg i livet.

True beauty

2010-08-08T10:35:00.001+02:00

Etter ønske kommer nå brosjyren til utstillingen jeg hadde i Olavskirken :)

2010-08-05T09:48:00.003+02:00

Rikelig å nyte av alle ting

2010-07-31T14:56:00.006+02:00

Pålegg dem som er rike i den nåværende tid, at de ikke skal være hovmodige og heller ikke stole på usikker rikdom, men på Den Levende Gud, Han som gir oss rikelig å nyte av alle ting. De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, rede til å gi, villige til å dele, og at de slik legger opp skatter som en god grunnvoll for seg selv til den kommende tid, så de kan gripe det evige livet. (1.Tim 6, 17-19)

Gud gir oss rikelig å nyte av alle ting. Alle ting! Rikelig å nyte!

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men det virker for meg som om det å bli gitt rikelig å nyte av alle ting kommer som en konsekvens av det verset fortsetter med; det å være rik på gode gjerninger, gavmidlhet og villighet til å dele og gi.
Det er som om alle løfter kommer med en slags betingelse. Ikke en negativ betingelse. Men livet har sine lover/regler, og følger man lovene/reglene, blir man velsignet. Gir man, så får man. Leter man, så finner man. Oppfører man seg dårlig mot andre, blir man mislikt. Slik er livet.

Men man kan også se det fra et helt annet perspektiv; siden det at "Gud gir rikelig å nyte av alle ting" står først i dette verset, vil den naturlige følgen være at vi vil dele og gi og gjøre gode gjerninger! Alt starter med Herren! Når Han gir oss rikelig, gir vi videre. Og jo mer vi gir, jo flere skatter legger vi oss opp i himmelen, og jo mer blir vi velsignet. For det er ved å gi at man får. Og for å ikke glemme at det er større glede å gi enn å få! :)

Vil dele med dere et leserinnlegg i DT 14.9 og VL 15.9 , av Runar Liodden.Han er forøvrig i husfellesskapet jeg er med i.

2010-06-15T11:21:00.002+02:00

Vil dele med dere et leserinnlegg i DT 14.9 og VL 15.9 , av Runar Liodden.
Han er forøvrig i husfellesskapet jeg er med i. :) Flott mann etter Guds hjerte!

Er det sekulære nøytralt?

Regjeringspartiet SV lanserer nå flere tiltak som skal forbedre integreringen i landet vårt. Et av tiltakene er ”mest mulig sekulære fellesarenaer for å hindre at bestemte livssyn skal dominere i så stor grad at andre blir diskriminert, overkjørt eller skadelidende.” Programerklæringen aktualiserer en tilbakevendende problemstilling.

Er det sekulære nøytralt, eller vil ikke et slikt tiltak bare fremme et bestemt livssyn, nemlig det ateistiske/humanetiske livssynet?

La meg ta et konkret eksempel for noen uker siden. I Heggedal i Asker ble presten Toralf Dehli nektet å holde en tale i forbindelse med 17.mai-toget slik han og de tidligere prestene har gjort i 79 år. FAU ved Heggedal skole begrunnet avgjørelsen med ”at ulike trosretninger skal respekteres.” Avgjørelsen vakte stor motstand, også blant ungdommer. En egen Facebook-gruppe ble dannet til støtte for den årelange tradisjonen. Denne saken viser med tydelighet dilemmaet som oppstår. Alle parter kan ikke bli møtt med ”respekt” på den måten at de får det som de vil. Hvem er det som til sist blir overkjørt?

Er det muslimene, hinduene eller buddhistene som opplever prestens tradisjonsrike tale som problematisk? Jeg har ennå til gode å se noen av disse religiøse gruppene markere motstand i media mot den kristne kulturarven. Jeg tror det heller er mennesker med et ateistisk livssyn som ønsker å vinne frem med sitt livssyn. De skal selvfølgelig få lov til å arbeide for sin sak, men det er problematisk dersom en liten livssynsminoritet får så sterke gjennomslag for sin overbevisning gjennom strategisk lobbyvirksomhet. Så lenge vi feirer 17.mai, vil den alltid bære preg av den kristne kulturarven med korset i flagget og sangskatten hvor blant annet nasjonalsangen vår oppfordrer – ”Norske mann i hus og hytte, Takk, din store Gud!”

Human-Etisk forbund er det største sekulære livssynssamfunnet i Norge og en ivrig forkjemper for sekulære fellesarenaer. Med jevne mellomrom kritiserer derfor HEF Den norske kirkes plass i det norske samfunnet og dens tradisjoner med skoler og barnehager. De er i sin fulle rett til å stille spørsmålstegn og gi uttrykk for sin sak, men det er viktig å være bevisst på at de også formidler sitt trosengasjement. Eksempelvis er pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun Pedersen i like stor grad forkynnende som jeg er som prest. Sagt på en annen måte – vi er misjonærer i ulike trossamfunn.

Hva skal våre nye landsmenn integreres inn i? Er det sekulære samfunnet en dekkende beskrivelse av Norge? Er denne beskrivelsen i så fall nøytral? Det finnes ingen nøytrale arenaer, heller ikke den sekulære. Nøytralitet er rett og slett en illusjon. Av den grunn tror jeg ikke SV sitt forslag om sekulære fellesarenaer vil kunne skape en god integrering. Det skyldes at de fleste av våre nye landsmenn er religiøse – muslimer, kristne, hinduer og buddhister. Svært få er ateister. Så hvis integreringen skal lykkes må menneskers tro tas på alvor og gis spillerom, deriblant også den kristne kulturarven som er en del av vår nasjonale identitet. Et livssyn er ikke et klesplagg vi kler av og på oss alt etter hva som passer anledningen. Troen er en grunnleggende del av vår identitet som mennesker. Tydelighet skaper trygghet, den viktigste grobunnen for ekte toleranse.

Jeg ledet nylig to konfirmasjonsgudstjenester i Modum hvor temaet var: ”Trenger du røtter?” Svaret er innlysende: Uten røtter dør vi! Derfor må vi bevisstgjøres på viktigheten av røttene våre og stelle godt med dem. Hvis ikke menneskers tro og livssyn får utfolde seg i det offentlige rom og prege fellesarenaer vil vi stå igjen med et rotløst og overflatisk samfunn.

Runar J. Liodden, kapellan i Modum.

Hva er vår første kjærlighet?

2010-05-16T21:15:00.007+02:00

Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet. (Åp 2,4)

Hva er din "første" kjærlighet?

Jo, det forteller Johannes oss:

Vi elsker fordi han elsket oss først. (1.joh 4,19)

- Wayne Jacobsen

Menigheten i Efesos hadde forlatt sin første kjærlighet; de hadde forlatt stedet de var elsket. De hadde glemt at de var elsket av Herren.

Det er altså ingenting vi skal prestere. Det er ingenting vi i oss selv mangler. Vi må bare vende tilbake til Herren, og som Jesus Selv sier:

Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. (Joh 15, 9-10)

Så hvis vi skal vende tilbake til vår første kjærlighet vil det si at vi må vende tilbake til Herrens kjærlighet til oss, som vil si å bli i Guds kjærlighet. Og når vi blir i Hans kjærlighet holder vi automatisk og helt naturlig Hans bud.

Alt bunner ned i at vi må høre og forstå at Gud elsker oss. Det er her hele nøkkelen ligger. Hele sannheten og hele livet bunner ut i denne kjærligheten.

Å høre og forstå kommer fra lignelsen om såkornet. Gud sprer og sår Sine kjærlighetsfrø ned i oss og til andre gjennom oss. Men det er ikke alltid vi har så god jord, så Herren må bearbeide grunnen i oss først, slik at den blir en god og frodig jord som kan motta Hans kjærlighet, og som kan gi frukt i mange foll. Når vår jord bærer frukt, vil andre høste kjærlighet gjennom våre liv.

Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt. (Luk 8,15)

Det handler bestandig om å vende tilbake til Guds kjærlighet til deg og til meg. Bli i Hans kjærlighet; la deg bli elsket, la Han elske deg, lær og se og forstå og høre Hans kjærlighet.

Hva Jesus valgte.. Langs Sin vei...

2010-05-16T20:46:00.004+02:00

Jeg har ikke helt klart å se det store offeret Jesus gjorde da Han kom til denne jorden som menneske. Det har virket som om folk har ment at det skulle være en big deal for Gud å bli et menneske. Jeg har tenkt at Gud ble et menneske for en kort tid, Han visste at det kun var for en kort tid, Han visste at Han ville seire over døden, og Han visste at Han skulle vende tilbake til Gud, til Sitt rettmessige hjem etter døden.

Men plutselig en dag falt en tanke inn: Han valgte det jo ikke bare for en kort stund. Han oppsto jo som et menneske, med menneskelig legeme, dog herliggjort og uforgjengeliggjort, men likevel har Jesus en menneskekropp.

Og da slo det meg at det faktisk var en ganske big deal, at Guds Sønn faktisk gjorde et stort offer, da Han en gang for alltid -faktisk- bestemte seg for å ta på Seg en menneskelig skikkelse. Han valgte å bli et menneske, noe Han forblir til evig tid. Gud i menneske. Han ble et menneske med kropp, og det forblir Han til evig tid.

Dagen Etter (langfredag)

2010-04-02T08:46:00.001+02:00

Dagen etter. Dagen etter Langfredag. Dagen etter korsfestelsen. Dagen etter.

Det sies ikke et ord om hva Jerusalem tenkte eller følte denne "dagen etter". De hopper glatt over denne "dagen etter" Golgatas triumf. Men de vet ikke at det er en triumf. For dagen etter- det er en vond dag. Dagen etter - er dagen med stumhet.

Det sies ikke et ord om "dagen etter", for det er en dag fylt med stumhet. For Han som lot de stumme få tale, Han ble hånet, torturert og hengt på et kors. Forbannet fra Jerusalem. Drept.
Dagen etter har alle stemmer stilnet. Dagen etter er en sorgens dag. Stumme lørdag.

Dagen etter er grepet av sjokk. Av ettertanke. Alle drømmer og håp er knust. Fortvilelsens rand er i disiplenes hjerter. Ilden er slukket, savnet er for stort. Lengslene om et fritt Israel har runnet bort med kvelden i forveien.

Det er stumhet. Alt håp er borte. Frelserkongen er død. Han de hadde satt sin lit til. Han som skulle være deres Konge, deres Befrier.
Dagen etter går sannheten om Hans død opp for dem. Tiden for ettertanke. Der den grusomme korsfestelsen ser ut til å være sann, og ikke bare en vond drøm.

Dagen etter. Det sies ikke et ord. Sjokk ligger over dem alle. De kan ikke tro det, men de vet det nå. Jesus er død. Håpet er dødt. Dagen etter og alt er tomt, dødt og livløst.

Dagen etter. Dagen som preges av stumhet. Stillhet. Stemmene har ikke mer å si. Livet har blitt tomt. De hengte Kongen på et kors. Det er stumme lørdag. Dagen etter.

Disiplene vandrer hvileløst omrking. Stirrer tomt framfor seg. Synker stille og stumme ned på en benk, en stol, en seng. Alt håpet er borte. De er motløse, tomme, i sjokk.
Kongen, deres Venn er død. Han er begravet. Alle minner om Hans liv, ord og gjerninger svinner hen og ser så ubetydelig ut nå - i en matt glans.

Dagen etter. Disiplenes stumme lørdag.
Der det går opp for dem hva som har skjedd. Og hjertene er i ferd med briste. Sprenges i stykker. Livet har mistet sin glans og de ser ikke lenger noen mål og mening med livet. De ser for seg at livet må gå tilbake til slik det var før Jesus kalte de til å følge Ham. Men døden virker mer fristende.
Smerten herjer vilt - i både hode, hjerte og bein. Inn til margen. De kan verken sitte eller gå.

Dagen etter. Ikke bare mistet de håpet om et fritt Israel. De mistet Kongen sin, Herren sin, Mesteren sin, Læreren sin, og Vennen sin. På en eneste dag. De hadde blitt knyttet til Ham, mer enn de kunne vite. Nå var Han for alltid borte. De ville aldri få se Han mer. De glemte hva Jesus hadde sagt dem - i den store sorgen som utspilte seg dagen etter.

Dagen etter korsfestelsen råder en stumhet. Vi får ikke vite hva de tenker og føler. Men vi kan tenke oss sjokket, motløsheten, smerten.

Dagen etter Hans død, en pinefull morgen. Drømmen som blir en vond virkelighet. Smertene som tar alle krefter og liv. Den stumme sorgen, den mørke stumhet. Dagen etter -når ingenting er som det skal, når alt føles kvelende, når en sort, mørk sky hviler tungt over disiplene, for det er dagen etter korsfestelsen.

Stumhet. Alt blir forandret. Ingenting vil noensinne bli det samme. Forandringen er for vond til å ville leve i, og makte å leve i.

En Venn er død, en Konge er død. Han er begravlagt. Håpet er begravlagt. Disiplene stirrer tomt framfor seg. Det er ikke til å tro. Skjedde det virkelig...?Hva nå...?

Livet er vondt. Det kjennes uvirkelig, men de vet det er sant. Den som elsket dem er død. Han som viste hvem de var -inn til marg og bein, og som likevel elsket dem fullkomment -er borte. Død og begravet.

Stumme lørdag. Dagen etter. Det er fortvilelsens lørdag, sorgens lørdag, smertens lørdag.
Til og med Jerusalem kjenner det. Det er en dempet lørdag. Alle har fått med seg at dagen etter er preget av fredagens hendelser. At korsfestelsen av denne Jesus, denne Jødenes Konge ,som Han ble kalt, har lagt et stumt og dempet preg over byen. Det er som om noe dypt har hendt, men de vet det ikke ennå.

Dagen etter. Denne stumhetens lørdag er snart forbi. Sorgenes ansikter ser ikke søndag. De vet ikke. Men de trenger denne lørdagen. De trenger denne "dagen etter".

For søndagen vil bli så mye større. Da vil det som venter disiplene søndags morgen fylle liv inn i livet, hjerte inn i hjertene, glede inn i gleden. Det kommer en søndag, der den stumme lørdag vil være forbi. Israels stumhet dagen etter -vil atter igjen kunne få høre glede, latter og sang. Dagen etter dagen etter.

Keltisk velsignelse

2010-02-21T12:57:00.003+01:00

2010-02-07T12:17:00.002+01:00

La oss fortsette å forstyrre urett med nåde,
og hviske Guds kjærlighet til verden!
- Shane Claiborne

2010-01-29T13:23:00.001+01:00

99 balloons

2010-01-29T13:18:00.004+01:00

Royce Ratterman says on Facebook this morning something I want to post here as well:

2010-01-24T11:28:00.001+01:00

The Golden Rule - a world leader recently made a grave mistake - he stated the all religions had 'The' Golden Rule - virtually all have 'A' golden rule - one that doesn't shine in comparison to Jesus Christ's rendition - ones that take no effort or action & are innately egocentric.

Christianity: All things whatsoever ye would that men should do to you, do ye so to them; for this is the law and the prophets. Matthew 7:1 (Takes thoughtful, observant action – unique from the rest)

Confucianism: Do not do to others what you would not like yourself. Then there will be no resentment against you, either in the family or in the state. Analects 12:2 (Can be accomplished living as a hermit in a closet– no action necessary)

Buddhism: Hurt not others in ways that you yourself would find hurtful. Udana-Varga 5,1 (Can be accomplished living as a hermit in a closet – no action necessary)... Vis mer

Hinduism: This is the sum of duty; do naught onto others what you would not have them do unto you. Mahabharata 5,1517 (Can be accomplished living as a hermit in a closet– no action necessary )

Islam: No one of you is a believer until he desires for his brother that which he desires for himself. Sunnah (Can be accomplished living as a hermit in a closet & deals with ‘feelings’ only – no action necessary)

Judaism: What is hateful to you, do not do to your fellowman. This is the entire Law; all the rest is commentary. Talmud, Shabbat 3id (Can be accomplished living as a hermit in a closet – not from the biblical scriptures of ancient Judaism – no action necessary)

Taoism: Regard your neighbor’s gain as your gain, and your neighbor’s loss as your own loss. Tai Shang Kan Yin P’ien (Can be accomplished living as a hermit in a closet as long as you get news about other people’s life happenings – no action necessary)

Zoroastrianism: That nature alone is good which refrains from doing another whatsoever is not good for itself. Dadisten-I-dinik, 94,5 (Can be accomplished living as a hermit in a closet – no action necessary)

Jeg vet at jula er over....

2010-01-12T21:21:00.001+01:00

Men jeg kan ikke la være å dele denne fantastiske, skjønne, vakre sangen som skaper ettertanke...

Christmas shoes

It was almost Christmas time,
there I stood in another line
Tryin' to buy that last gift or two,
not really in the Christmas mood
Standing right in front of me
was a little boy waiting anxiously
Pacing 'round like little boys do
And in his hands he held a pair of shoes
His clothes were worn and old,
he was dirty from head to toe
And when it came his time to pay
I couldn't believe what I heard him say

Chorus:Sir, I want to buy these shoes for my Mama, please
It's Christmas Eve and these shoes are just her size
Could you hurry, sir, Daddy says there's not much time
You see she's been sick for quite a while
And I know these shoes would make her smile
And I want her to look beautiful if Mama meets Jesus tonight

He counted pennies for what seemed like years
Then the cashier said, "Son, there's not enough here"
He searched his pockets frantically
Then he turned and he looked at me
He said Mama made Christmas good at our house
Though most years she just did without
Tell me Sir, what am I going to do,
Somehow I've got to buy her these Christmas shoes
So I laid the money down, I just had to help him out
I'll never forget the look on his face when he said

Mama's gonna look so great Sir,
I want to buy these shoes for my Mama, please
It's Christmas Eve and these shoes are just her size
Could you hurry, sir, Daddy says there's not much time
You see she's been sick for quite a while
And I know these shoes would make her smile
And I want her to look beautiful if Mama meets Jesus tonight

I knew I'd caught a glimpse of heaven's love
As he thanked me and ran out
I knew that God had sent that little boy
To remind me just what Christmas is all about

Guds kjærlighetsbrev til deg og meg

2009-12-20T21:39:00.004+01:00

Mitt Barn…

Du vet kanskje ikke hvem jeg er, men jeg vet alt om deg…Salme 139:1

Jeg vet når du sitter og når du står oppreist…Salme 139:2

Jeg er vel kjent med alt du er…Salme 139:3

Til og med hvert eneste hårstrå på ditt hode vet jeg om…Matteus 10:29-31 For du ble skapt i mitt bilde…1. Mosebok 1:27

I meg lever du og beveger deg og er til…Apostlenes gjerninger 17:28

For du er min slekt… Apostlenes gjerninger 17:28

Jeg kjente deg allerede fra før du ble unnfanget…Jeremia 1:4-5

Jeg bestemte deg da jeg planla skapelsen…Efeserne 1:11-12

Du var ikke en feiltagelse, for alle dine dager er skrevet opp i min bok…Salme 139:15-16

Jeg fastsatte den eksakte tiden for din fødsel og hvor du skulle bo… Ap.gj. 17:26

Du er skremmende og vidunderlig skapt…Salme 139:14

Jeg vevde deg sammen i din mors mage…Salme 139:13

Og jeg dro deg fram den dagen du ble født…Salme 71:6

Jeg har blitt fremstilt feil av dem som ikke kjenner meg…Johannes 8:41-44

Jeg er ikke langt borte fra deg eller sint, jeg er sann kjærlighet…

1 Johannes 4:16

Og det er mitt dypeste ønske å få gi deg min kjærlighet …1 Johannes 3:1 Rett og slett fordi du er mitt barn og jeg er din far…1 Johannes 3:1

Jeg tilbyr deg mer enn din jordiske far noen gang har kunnet tilby…

Matteus 7:11

For jeg er den perfekte far… Johannes 5:48

Hver god gave som du mottar kommer fra min hånd…Jakob 1:17

For jeg er din forsørger og den som møter alle dine behov…

Matteus 6:31-33

Min plan for din fremtid har alltid vært fylt med håp…Jeremia 29:11

Fordi jeg elsker deg med en evig kjærlighet…Jeremia 31:3

Mine tanker for deg er like talløse som sandkornene på stranden…

Salme 139:17-18

Og jeg fryder meg over deg med jubel…Sefanja 3:17

Jeg vil aldri slutte med å gjøre godt mot deg…Jeremia 32:40

For du er min verdifulle eiendom…2. Mosebok 19:5

Av hele mitt hjerte og hele min sjel ønsker jeg at du skal slå rot…

Jeremia 32:41

Og jeg vil vise deg store og vidunderlige ting…Jeremia 33:3

Dersom du søker meg av hele ditt hjerte, vil du finne meg…5. Mosebok 4:29 Ha din lyst i meg, og jeg vil gi deg alt ditt hjerte ønsker…Salme 37:4

For det er jeg som gir deg disse ønskene…Filipperne 2:13

Jeg er i stand til å gjøre mer for deg enn du kan klare å forstå…

Efeserne 3:20

For jeg er din største oppmuntrer…2 Tessaloniker 2:16-17

Jeg er også den Far som trøster deg under alle dine problemer…

2. korinterne 1:3-4

Når du har hjertesorg, er jeg nær deg…Salme 34:19

Som en hyrde bærer et lam, har jeg båret deg nær til mitt hjerte…

Jesaja 40:11

En dag vil jeg tørke vekk hver eneste tåre fra dine øyne…

Åpenbaringen 21:3-4

Og jeg vil ta vekk hver eneste smerte du har lidd her på jorden…Åp. 21:3-4 Jeg er din Far, og jeg elsker deg slik jeg elsker min sønn Jesus…

Johannes 17:23

For min kjærlighet for deg er forløst i Jesus…Johannes 17:26

Han er det nøyaktige bilde av min eksistens…Hebreerne 1:3

Han kom for å demonstrere at jeg er for deg, og ikke imot deg…

Romerne 8:31

Og for å fortelle deg at jeg ikke teller dine synder…2 Korinterne 5:18-19

Jesus døde slik at du og jeg kunne forsones…2 Korinterne 5:18-19

Hans død var det ultimate uttrykk for min kjærlighet til deg…

1 Johannes 4:10

Jeg ga opp det jeg elsket for å prøve å få din kjærlighet…Romerne 8:31-32 Dersom du mottar min sønn Jesus som gave, da mottar du meg…

1 Johannes 2:23

Og ingenting vil noen gang skille deg fra min kjærlighet igjen…

Romerne 8:38-39

Kom hjem og jeg vil holde det største selskapet himmelen

noen gang har sett …Lukas 15:7

Jeg har alltid vært Far, og vil alltid være Far…Efeserne 3:14-15
Mitt spørsmål er…Vil du være mitt barn?…Johannes 1:12-13
Jeg venter på deg…Luke 15:11-32

Kjærlig hilsen fra din himmelske Far, den allmektige Gud.

2009-10-19T17:27:00.000+02:00

Hans tanker er høyere enn verdenssystemets tanker

2009-10-17T13:16:00.014+02:00

Langs veien falt skjella fra mine øyne.. og

jeg har fått se...

At det er GUD som bestemmer, regjerer, er Konge, Herre - over hele jorden!

At det er Han vi skal lyde mer enn jordens konger, statsministere, politikere, øvrigheten og systemet!

Jeg ser at det er Han som bestemmer og setter verdien til et menneske. Ikke de falske gudene på jorden.

Nå ser jeg at verdens tankegang ikke er i nærheten av å ligne Guds tankegang.

”For Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke Mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er Mine veier høyere enn deres veier, og Mine tanker høyere enn deres tanker.”
– Jes 55, 8-9

For Guds tanker er høyere enn som våre. Han har skapt hvert menneske unikt! Han har skapt oss med ULIKE evner og talenter og DRØMMER! Som det er meningen at vi skal fungere i, og utvikle oss i.

Alle ble vi skapt som originaler, men vi dør som kopier, sier et ordtak!

Når Gud jobber med et menneske, jobber Han med originalen. Og når originalen kommer til syne dør kopien. Gud arbeider. På våre vegne!

”Men Jesus svarte dem: Min Far arbeider fortsatt, også Jeg arbeider.” - Joh 5, 17

Og når Herren arbeider vil den Gud skapte oss til å være komme mer og mer til syne. Han forvandler Sine barn til slik Han skapte dem, som originaler med talenter, evner og drømmer.

Hvis alle hadde fulgt Herren, vært frelst, ville livet her på jorden vært harmonisk. Alle fulgte sine egne drømmer og gjorde det de hadde fått talenter og evner til, og det ville vært fullstendig rettferdighet på jord. Men det er dette som er Himmelen! Det evige liv skal være slik.

"For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene” – 1.Kor 1, 25

Memotiv-utfordringen uke 40-41

2009-10-13T10:03:00.007+02:00

For det er Gud som virker i dere,
både å ville og å virke for Hans gode vilje.
Fil. 2:13

Disse to ukenes memovers får meg til å tenke på et annet bibelvers:
Og bli ikke dannet lik denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, (forandring i form av tenkemåte og levesett)
så dere kan prøve hva som er den gode og velbehagelige og fullkomne Guds vilje (for deg og ditt liv)
Rom 12,2

Veien til et gudfryktig liv er ikke komplisert og heller ikke får den sin kraft fra syndenaturen, men den kaller den troende til villig underkastelse under Faderens omsorg og ledelse. - NKJ

Men vi kan ikke underkaste oss under Faderen før vi vet at Han elsker oss ubetinget. Han kan verken elske oss mer eller mindre unasett hva vi gjør eller ikke! Han elsker oss så mye som noen kan noensinne, like mye hele tiden! Og når vi begynner o gripe tak i denne sannheten vil vi med glede underkaste oss Faderens omsorg og ledelse. og det er da det skjer:

For det er Gud som virker i dere,
både å ville og å virke for Hans gode vilje.

Gud virker da i oss slik at vi gjør det som er Guds fullkomne vilje for oss, som er det aller beste for oss. Og det er det beste for oss sett med våre øyne også! (I alle fall i ettertid! Ha, ha!) For når vi stoler på Hans gode vilje for oss, at Hans omsorg for oss er basert på ubetinget kjærlighet, da vil vi følge Han og la oss lede av Han. Som igjen fører til at vi vil Hans vilje for oss, og vi virker for Hans gode vilje.

... og det mest pussige av det hele er at når vi virker for Hans gode vilje for oss selv, gagner det også hele Hans hensikt med jorda! :)

Årest bokanbefaling!! - Og du trenger ikke å kjøpe den for å få lese den! :)

2009-10-04T10:26:00.004+02:00

"So you don't want to go to church anymore?" er en bok jeg vil anbefale den på det aller, aller varmeste! :)

Jeg er snart ferdig med å lese den gjennom første gangen, og nå skal jeg snart begynne på den for andre gang. Det er en roman, men ikke i vanlig forstand.

Og det beste av alt; du kan lese hele boken på nett, og det er ganske leservennlig!

Du finner boken i sin helhet ved å gå til denne linken:

http://www.jakecolsen.com/contents.html

Her ser du innholdsfortegnelsen. Bare klikk på kapitlene, og du kan lese boken! :)

Jeg har opplevd å bli satt mer og mer i frihet ettersom jeg leser den! Uten en gang å være klar over at jeg trengte friheten! ;)

Memotiv-utfordringen uke 38-39

2009-09-27T18:00:00.012+02:00

...med blikket festet på ham
som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.

Heb. 12:2a

Forklaring til memotivet

Da kalte Jesus til Seg et lite barn, satte det midt iblant dem og sa: Sannelig sier Jeg dere: Hvis dere ikke omvender dere og
blir som barn, skal dere slett ikke komme inn i himlenes rike.
Derfor, den som fornedrer seg som dette barnet, han er den største i himmelen. Den som tar imot et barn som dette i Mitt navn, tar imot Meg.
(matt 18,2-5)

La de små barna komme til Meg, og hindre dem ikke!
For himmelens rike hører slike til, sier Jesus. (matt 19, 14)

***

Den tilliten et barn har til sine omgivelser, søsken og foreldre i begynnelsen av livet, er en slik tillit kun et barn kan ha. Derfor skal vi bli som barn i vårt møte med Herren. Med blikket festet på Han, i tillit. For troen starter hos Han, med Han, og er fra Han. Og tro er tillit. Vi skal heldigvis ikke produsere denne troen, denne tilliten selv. Herren skaper den i oss, og vi må velge å gå i troen, være i tilliten. Være som barn. Barn av Den Høyeste.

Og med blikket festet på Han, som et ammende barn har blikket festet på sin mor. Barn i de første ukene kan kun se skarpt på lengden det er fra brystet og opp til mors ansikt. Det er denne avstanden vi kan ha, denne tillitens avstand, til vår Far. Og Han sier;

Kan vel en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medynk med barnet ved sitt bryst? Sannelig, disse kan vel glemme, men Jeg kan ikke glemme deg! (Jes 49, 15)

Jesus er troens fullender. Opphavsmann og fullender. Han vil holde fast på oss, aldri glemme oss og heller ikke slippe oss. Han går gjennom alt med oss, og elsker oss. Som et barn som ser opp på sin mor, slik kan vi se opp til vår Gud, og vite at Han bryr Seg, at Han elsker oss, vil oss vel og vet vårt beste. Som et barn skal vi følge Han, se på Han, ha blikket festet på Han, for Han er Den som skaper og opprettholder vår tillit og tro på Han, og som lar den forbli slik til alt er fullendt.

The wellspring of love

2009-09-20T10:59:00.019+02:00

Jeg ønsker å dele med du noe Wayne Jacobsen skriver om i sin bok: "He loves me!" som jeg håper du vil lese, fordi jeg anbefaler det, ha, ha! :)

Jeg har i alle fall erfart og opplevd det han skriver om her, og opplever frihet ved å lese det og forstå det! :)

I'll have to admit that I grew up viewing love as an onerous chore. Loving others meant I had to be nice to them, even when I didn't want to.

Trying to share God's love with the world was a bit more confusing and often embarrassing. We knew we were supposed to share the gospel with them, but often we talked about them as enemies mereting God's judgment.

Most attempts to share God's love were driven by our feeling condemned if we didn't.

Because our motives lay more with our needs than theirs, we weren't really loving them.

Instead of feeling loved, they felt exploited by those who want to get another notch in their belts.

Jesus didn't call us to convert the world, but to love others the way we've been loved.

As long as we act out of obligation toward others we will fall far short. But He also knows that we cannot love effectively if we have not been loved extravagantly. That may seem selfish, but until we trust our Father to care for us, we will constantly use the people around us to meet our needs.

The unfolding of love in our lives can only begin with the weellspring of love, the Father Himself!

Once we experience love as God defines it we will not be able to keep from sharing it with others as is has been shared with us.

Where God is generous with you, you can be generous with others.

Jesus left us with one command: to love one another as we have been loved.

Memotiv-utfordringen uke 36-37

2009-09-13T14:13:00.008+02:00

Slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi er mange.

Men hver for oss er vi hverandres lemmer.

Rom 12,5

Forklaring til memotivet

Hva gjorde Jesus da Han gikk på jorden? Jo, Han var der for menenskene rundt Seg. Han avviste ingen, Han mettet, Han anerkjente, Han reiste opp fra de døde, Han reiste opp folk til verdighet, Han så mennesker rett inn i sjelen, Han møtte behov, Han satte fanger i frihet, kledde på de nakne og gjorde godt hvor enn Han var, hvor enn Han gikk.

Kristus er Hodet. Vi er Hans legeme. Jesu legeme går ikke legemlig på denne jorden lengre. Denne oppgaven har Han gitt videre til oss, Hans Menighet på jorden. Han bor i våre hjerter, så Han virker gjennom oss, gjennom våre legemer. Og hva gjør Han gjennom og i oss?

Jo, Han metter de sultne, gir drikke til de tørste, kler de nakne, besøker de som er i fengsel, ler med de som er glade, gråter med de sørgende, setter fanger i frihet, anerkjenner, aksepterer og ser andre mennesker. Han hjelper andre menensker.

Gjennom våre øyne ser Han mennesker. Gjennom våre ører, lytter Han. Gjennom våre hender hjelper Han andre mennesker til det liv Herren ønsker for dem. Gjennom våre bein vandfrer Han rundt på jorden og gjør gode gjerninger. Han utøver rettferdighet gjennom våre hjerter og sinnelag, Han viser kjærlighet til de sønderbrutte gjennom vår trøst, våre bønner, våre ord. Han taler til mennesker gjennom vår tunge og munn.

Vi er Hans legeme, og hva er det Jesus vil vi skal gjøre? Jo, være hverandres lemmer! For det er det Han ville vært og det er det Han er.

I Kristus er vi ett legeme, og hver for oss er vi hverandres øyne, ører, munn, skuldre, armer, hender, føtter og bein.

Så la oss i dag begynne å se etter hvordan vi kan være et lem for vårt medmenneske, for vår neste, for hvem som enn faller inn eller slår inn på vår vei. La oss være Kristi legeme og være lemmer for hverandre.

Gud liker filleryer

2009-09-08T14:12:00.005+02:00

Ta det du har og overlat det til Gud, om det så bare er filler. Gjør noe vakkert for Gud straks du våkner om morgenen. helliggjørelsens vei begynner med det samme du setter føttene på filleryen og går ut på kjøkkenet.

Å koke en god grøt til frokost er en vakker "fille". Å lete etter plagg som barna ikke finner, er en annen. En tredje er å glede seg og å lide med sine arbeidskamerater. En fjerde er å vise den samme glede og medlidenhet med seg selv. En femte er å huske å legge ut mat til fuglene. En sjette er å be en bønn for mormor på sykehuset. En sjuende er å gjøpre alt det som kreves i løpet av dagen.

Og slik forløper dagen. Slik får du en bit av ditt livs fillerye et vakkert og variert mønster.

Frimodig gi fillene sine til Gud, som en vakker gave, er et uttrykk for den største tillit.

Filleryens bønn: Gud, jeg gir Deg mine filler, så Du kan veve noe vakkert av dem.

Det som ingenting er, det utvalgte Gud Seg for å gjøre til intet det som er noe.

Øv deg i å leve nær Gud hvert øyeblikk, gjennom alt som hender og i alle du møter. Dette er helliggjørelsens vakreste vei. Gi Gud dine øyeblikk, og du har rørt ved evigheten.

Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. (2.Kor 12, 9)

Tekst: fra boken "Veven" av Martin Lönnebo
Bilde: Trine Kvalnes

Memotiv-utfordringen uke 34-35

2009-08-28T18:50:00.006+02:00

For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste Ham fra de døde, da skal du bli frelst.
Rom. 10:9

Forklaring til memotivet:

Blomsten er omtrent formet som et hjerte, og illustrer vårt hjerte, men den ligner også på en munn, så den viser til vår munn. Stilkene som stikker ut av blomsten symboliserer vår bekjennelse.

Dette er blomsten Tåre, som i norsk dagligtale kalles Kristi blodsdråpe!

Jesus døde for å opprette relasjonen mellom Gud og meg,

og Han ofret Sitt Eget blod. Vi tar imot denne gaven ved å bekjenne for andre at vi tror, og at vi i vårt hjerte har vår tillit til Herren.

2009-08-24T21:50:00.001+02:00

Fotot: Trine Kvalnes, tatt på Haukeli 17.august 2009

Tekst hentet fra 1.Kor 13

(Klikk på bildet for å få se det større!)

Memotiv-utfordringen uke 32 og 33

2009-08-07T21:12:00.003+02:00

Jeg fant Dine ord, og jeg åt dem. Dine ord ble til fryd og glede for mitt hjerte. For jeg er kalt ved Ditt navn, Herre, hærskarenes Gud. (Jer. 15:16)

Forklaring til memotivet:

Vel... skal sant være sant, så stemmer nok dette bildet overens med følelsen jeg har overfor sannheten i Bibelverset.. Inntil nå har de ti årene i begynnelsen av mitt kristne liv vært tørre smuler. Det har ikke vært mye næring eller metthetsfølelser, heller stadig en gnagende sult og en verkende hunger, vitamin- og mineralmangler.

Gud Ord har dog gitt glede og fryd i mitt hjerte, men det har vært så lite! Så alt for lite. Og så sjelden. Små smuler gir ikke den store metthetsfølelsen eller den store tilfredstillelsen.

Og sulten har gjort meg forvirret og skapt forvridde bilder av hva som egentlig står i Guds Ord. Om hvem Gud er, om hvem jeg er, og hva livet handler om, og om det finnes en mening med dette livet.

Men Gud har gitt meg et nytt liv, Han har tatt meg til et 0-punkt, der jeg skal få begynne på nytt, med Han, Hans Ord, med meg selv som en ny skapning, og med livet.

Brødsmulene børstes vekk, og et rykende, ferskt og godt brød skal bli gitt meg. Jeg skal få finne Guds Ord og spise det med jubel, og det skal gi meg fryd og glede. Og ikke minst; jeg skal kjenne meg kalt ved Herrens navn. Jeg skal få næring som Hans barn.

Memotiv-utfordringen uke 30 og 31

2009-07-26T19:26:00.025+02:00

Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran.

Fil 3,13

Forklaring til memotivet:

Jeg har ikke grepet alle sannhetene enda. Jeg befinner meg i en mellomtilstand mellom himmel og jord. Derav bildet av en luftballong.

Den svever mellom himmel og jord. Jeg er ikke av denne verden, jeg er en pilgrim på jorden, en fremmed, en utlending. Mitt borgerskap, mitt hjem er i himmlen, men jeg er ennå ikke helt fremme.

Luftballongen symboliserer også en reise. Fra fortid, gjennom nåtiden, og ut i framtiden. Vi er på vei et sted. Både her på jorda, hvor vi alle er

på livets reise, og at vi er på vei inn i himmelens land, vårt Kanaan

en gang der framme. Vi glemmer det som er bak, og strekker oss

ut etter det som er foran.

I luftballongen kan du se flere mennesker. Dette symboliserer at vi ikke reiser alene. Vårt liv preges av relasjoner, og da vil spesielt dette

verset bli anvendbart. Vi får lov å glemme det vonde som er sagt

og gjort mellom oss mennesker, tilgi og bli tilgitt, og få strekke

oss framover, etter det som er og blir.

Rundt luftballongen er det både mørke, truende skygger, noen mørke skyer, men også sol og lys. Dette symboliserer hvordan livet er, hvordan hverdagen kan være, og viser til livets up's and down's. Og når livet går i berg og dalbane er dette verset godt å bringe med seg, som et håp i de mørke dager, og som bekreftelser i de lysere dager.

Og som du ser av bildet, ser du ikke så mye av det som er bak,

for det har vi allerede glemt :) Men det som ligger foran ser vi mye av, og dermed mye å strekke oss ut etter!

Å glemme det som er bak, er å få lov å glemme tabber, feil, flauser,

vonde ting. Å få strekke seg ut etter det som ligger foran vil si å kunne

håpe på at ting blir bedre, man får nye sjanser, nye muligheter,

blanke ark med fargestifter til.

Å glemme det som ER bak, er viktig fordi det er ting som er blitt til saltstøtter, som er preteritum, og det får man ikke gjort noe med. Å strekke seg ut etter det som LIGGER foran er viktig for det er ting i forandring, i presens, noe som blir til, noe vi kan forme og velge.

Og til sist; "unn deg noe godt!" Jeg få strekke meg ut etter alt det gode livet kan føre med seg, omfavne det og nyte godt av det. Jeg skal unne meg noe godt!

(Bildet er tatt av meg 14.juli i Seljord)

Memotiv-utfordringen uke 28-29

2009-07-19T19:03:00.005+02:00

Mitt gamle jeg gikk for meg selv, min egen vei...

Men så løp Herren meg i møte, og snudde meg mot Seg...

Han banket på min hjertedør.. Den var lenket fast, stengt, låst og fanget..

Jeg ble redd, jeg ble skremt.. hvem er Han egentlig...?

Jeg skjulte meg, jeg skammet meg, jeg var jo ingenting...

Men Herren ga Seg ikke. Han ønsket meg i Sin favn. Han frelste meg og åpnet mine øyne for himmelrikets hemmelige skatter...

Nå er det skamfulle borte, det gamle er forbi. Nå står jeg den rette veien, nå går jeg i riktig retning, nå følger jeg i min Mesters fotspor...

.. og alt blir nytt, ettersom jeg går, er underveis og følger hjertets impulser, som ledelse fra Gud...

Jeg er en ny skapning i Kristus, og hjertet mitt tines opp av en varme jeg ennå ikke helt kjenner, men kan skimte der framme med alt det nye...

Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning,
det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt!

(2.kor 5,17)

Memotiv-utfordringen uke 26 og 27

2009-06-30T19:06:00.004+02:00

Illustrasjon til memo-utfordringen uke 26 og 27
Johannes 3,16-17

For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav Sin Sønn, den Enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Gud sendte ikke Sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.

*******

Engelen står her for Gud, og disse to barna illustrerer verden, som Jesus døde for. Gud elsker oss høyt, Han holder oss på samme måte, beskytter oss og omfavner oss med en evig kjærlighet.

Moren og barnet ute i skogen illustrerer også kjærlighet.

(Se også http://saligevisshet.blogspot.com/ for enda en illustrasjon)

Bli med på memo-utfordringen!

2009-06-18T20:37:00.002+02:00

Til alle lesere av denne bloggen!

Salige Visshet - bloggen har startet en memo- utfordring som jeg vil anbefale dere å være med på!

Her er utfordringen klippet fra http://saligevisshet.blogspot.com/

Memo-Utfordringen:

Kjære Blogger med kristen tro!
Synes du det kan være vanskelig å memorere (= lære utenat) bibelvers, men vil så gjerne?
Lite tid, dårlig hukommelse? Ja, da er du ikke alene! Derfor setter jeg nå i gang ”Memo-Utfordringen” her på Salige Visshet.

Jeg oppfordrer og utfordrer deg til å bli med på dette!

Slik foregår det: Annenhver mandag legger jeg ut et bibelvers som skal memoreres i løpet av de kommende 2 ukene. Ja, vi tar oss god tid i prosessen, så dette er noe vi alle kan klare! I samme periode som du memorerer verset skal du finne eller skape et motiv som for deg illustrerer det aktuelle verset. Hvilken metode du bruker er helt opp til deg!

Det kan være alt fra en enkel ”strek-tegning” til et fotografi, maleri, en ting eller et bilde du kommer over, et stykke håndarbeid,… ja, hva som helst som du selv velger.
Denne illustrasjonen legger du så ut et bilde av på bloggen din, sammen med periodens memoreringsvers og en beskrivelse av illustrasjonen. Beskrivelsen kan være kortfattet (eller lang om du vil) og skal gi oss andre en liten forklaring av motivet, og hvis du har lyst noen ord om hva du har tenkt da du valgte nettopp dette motivet for å illustrere verset!

Meld deg på memo-utfordingen ved å sende blogg-linken din til meg på: saligevisshet@gmail.com

LES MER PÅ http://saligevisshet.blogspot.com/

På stille retreat-tur i skogen med Helene

2009-06-17T19:39:00.006+02:00

I dag var Helene og jeg på stille retreat-tur i skogen. Vi gikk fra Bermingrudmoen til Hoensvannet og tilbake, ca. 9-10 km. Vi gikk i stillhet, sammen med Herren og hverandre. Vi fotograferte, nøt det nydelige sommerværet, skrev ned tanker underveis, var i bønn og meditasjon over Guds skaperverk og alt sammen i stillhet.

Dette kan vi begge anbefale at andre også gjør. Det var en fantastisk måte å tilbringe dagen på - foran Guds åsyn, samtidig som man er i Guds natur og i fellesskap med andre kristne.

Temaet for turen var Guds kjærlighet. Vi ønsket å fokusere på noe under retreat-turen og ville prøve å se Guds kjærlighet i naturen gjennom linsa, og meditere over Guds kjærlighet.

Se forøvrig http://kunstnerhjornet.blogspot.com/ for bilder fra turen :)

2009-06-08T19:41:00.003+02:00

Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran.

(Fil 3,13)

Å våge å håpe

2009-06-08T19:27:00.004+02:00

Har vi ingen forventninger om noe bedre der framme et sted, får vi verken mot eller lyst til å legge ut på reisen. Skal vi klare å holde lengselen levende og blomstrende, må vi stadig se for oss det som ligger foran.

(Fra boken: Den guddommelige romansen( DGR), av Brent Curtis og John Eldredge)

Vi må stadig se for oss det som ligger foran. Og det som ligger foran må en tro på, håpe på, ønske, og drømme om. Man må altså drømme og ønske. Man må lengte, savne. Og våge å stå i lengselen, savnet.

Frykt, selvforakt og skuffelse er lengselens fiender. Vi skal lengte etter et annet liv der framme. Skal ikke tenke ”ting kommer aldri til å forandre seg”. Dette dreper livet, troen, håpet, forventningene, lengselen.

Vi må forestille oss hvordan det skal bli der framme. Det er forestilingene som er selve motgiften mot resignasjon, står det i DGR. Vi trenger håp. Hvis vi ikke husker hva vi har vært gjennom og hvilke løfter vi har fått, så blir vi mismodige.

Gud har sagt at Han vil gjøre alt nytt, Han vil skape noe nytt. Han har bare fredstanker for meg. Han elsker meg og vil meg det beste.

Vi må våge å lengte. Våge å håpe. Våge å forestille oss et bedre liv der framme. Se for oss hvordan drømmene skal gå i oppfyllelse. Dette er veien å gå. Dette er måten å leve på. Jeg ser det nå. Det er jo det som kalles å leve. Det er dette som vil gjøre livet lysere, lettere å leve, og gi et godt liv.

Et must!

2009-05-22T22:40:00.001+02:00

Denne rørende filmen er du bare nødt til å se!

http://www.ignitermedia.com/products/iv/singles/570/99-Balloons

Tenk å ha en slik holdning! Og tenkt så mange flotte minner de hadde skapt ved å ha denne holdningen! Å, måtte vi alle få en bit av denne holdningen, denne karakterstyrken til disse foreldrene!

Våren taler om Skaperen

2009-05-20T14:16:00.001+02:00

En rørende liten kortfilm

2009-04-16T08:51:00.002+02:00

Jeg vil anbefale deg å ta en titt på denne rørende kortfilmen:

http://www.ignitermedia.com/products/iv/singles/9/Together-Team-Hoyt

Om en far som har en handikappet sønn, men som trenger til OL for sønnens skyld, for å ta sønnen med i OL.

Dagen Etter

2009-04-11T10:02:00.038+02:00

2009-03-04T16:02:00.000+01:00

Herren er min Sjelesørger, min Rådgiver og GPS

2009-03-04T14:23:00.000+01:00

Herren er som En Sjelesørger

Herren lytter, tar deg på alvor, ser deg, vier deg oppmerksomhet, hører på deg. Han har omsorg for deg, bryr Seg om deg, lar deg gråte og reagere med følelser, snakke, og være stille. Han er mild, vennlig, tålmodig. Han snakker ikke i munnen på deg, avbryter deg, eller begynner å snakke om Seg Selv midt i din samtale. Han tvinger deg ikke på noe, og Han lar Seg ikke manipulere, utnytte eller bruke. Han kjefter ikke, Han blir ikke sint, og blir ikke skremt eller sjokkert over det du forteller.

Herren er som En Rådgiver

Herren lytter til deg, tar deg på alvor, og ser problemene dine. Han er Allmektig og ser derfor hva som er best for deg, og hva som kan lede deg ut av problemer, hva som kan lede deg til fred, og til det som er best for deg. Men Han tvinger deg ikke til noe. Han gir råd. Han veileder. Han viser deg hva som vil være til det beste for deg. Men Han sier: Du har lov til alt, men ikke alt gagner deg.

Han viser deg løsninger på problemer, gir deg svar på dine spørsmål, men Han tvinger deg aldri til å følge Hans veiledning eller råd. Og Han blir aldri sur eller sint fordi du ikke gjør det han veileder og råder til. Han tipser deg om den rette vei å gå, men det er opp til deg om du vil velge å vandre på den veien eller ikke. Og Han kjefter ikke på deg når du kommer tilbake til han, med nye problemer, forårsaket av veien du valgte, som ga deg konsekvenser du ikke likte.

Herren er som en GPS

Som Einar Nymoen (pastor i Salem, Sandefjord) sa til meg: Herren er som en GPS. Han viser deg veien, skritt for skritt, kryss for kryss, og hvis du kjører feil, så skriker Han ikke, kjefter ikke, blir ikke sur eller sint, men veileder deg til det rette sted fra der du befinner deg, til all tid. Du kan alltid komme deg tilbake til den rette vei fra der du er.

Donere bibler med et tastetrykk!

2009-02-15T19:35:00.001+01:00

Hei folkens!

Vil bare gjøre dere oppmerksomme på at dere kan donere bort bibler med et eneste tastetrykk (daglig om dere vil). For hvert tastetrykk, donerer Åpne Dører bort en bibel til misjonsland, der det er store behov for bibler.

Så mens vi vandrer langs veien mot himmelen, hvor vi ikke kan ta med oss noe annet enn sjeler, kan vi spre Guds Ord!

Her er altså en liten ting vi kan gjøre, som kan utgjøre en stor forskjell i verden!

Klikk dere inn på: http://www.thebiblesite.org/
og følg instruksene: "click here!" :)

Klikk, og du har donert bort en bibel til noen som trenger det. Så enkelt, så greit, så verdifullt, så meningsfullt! (PS. Man kan bare trykke en gang om dagen..)

Et sannhetens ord fra David Wilkerson igjen :)

2009-01-12T08:13:00.000+01:00

Enhver forandring som kommer må skje i oss, ikke i våre omstendigheter. Vi må være så overgitt til Jesus, at han blir alt for oss, vår eneste kilde til tilfredsstillelse.

Jesus og røyking..

2008-12-26T17:46:00.000+01:00

Et utdrag fra David Wilkerson:

Kristus kom ikke for å tvinge mennesker til å høre ham. Han ville ikke komme med høye skrik og larm. Han ville komme som en mild, kjærlig Frelser.

Vi finner oppfyllelsen av Jesajas profeti i Matteus 12. Fariseerne hadde nettopp holdt råd for å planlegge hvordan de skulle drepe Jesus, kun fordi han hadde helbredet en mann med en vissen hånd på sabbaten. Matteus forteller oss at: "Men da Jesus fikk vite det, drog han bort derfra." (Matt 12:15).

Kristus gjengjeldte ikke med sinne. Vi ser ikke at han raser mot dem som la planer om hans død. Han var ikke lik disiplene som ønsket å kalle ned ild fra himmelen over sine motstandere, selv om Kristus kunne ha gjort nettopp det. Han kunne ha mønstret en legion engler til å ta seg av sine fiender. Men Jesus var ikke ute etter å ta hevn.

****

Vi skal gjøre som Jesus. Når noen vil oss ondt, eller skader oss, eller tråkker over våre grenser, eller setter oss i en ubehagelig situasjon, skal vi ikke kjefte på dem, slå tilbake, eller konfrontere dem. Vi skal gå vår vei. Fjerne oss fra situasjonen. Forlate stedet, plassen, personen. Avhengig av situasjonen kan vi gå vår vei, og ikke komme tilbake før personen som har gjort oss vondt har omvendt seg. Men det er hele tiden vårt valg, og vi må selvfølgelig se an situasjonen, for ingen situasjon er den samme.

Et helt uskyldig eksempel.

Dette har i allefall jeg begynt å gjøre. Selv om situasjonen kanskje ikke er skadelig i så måte, eller vond for meg, har jeg satt ned foten min på et bestemt område når jeg er på besøk hos min mor og stefar. Det handler om å røyke. For meg er røyk noe helt forferdelig. Jeg overdriver ikke, og det kan hele familien min skrive under på, når jeg sier at jeg hater røyking. Og hver gang jeg ikke blir respektert på dette området, tar jeg heller på meg skoa og drar hjem igjen. Hvis min stefar ikke kan la være å røyke i stua når jeg er på besøk, så orker jeg ikke å være der heller. I så mange, mange år har jeg forsøkt å få han til å ta hensyn, uten at det nytter. Min mor går heller ut når jeg er på besøk for å røyke og det setter jeg stor pris på. Men istedetfor å forsøke å få han til å innse at det ikke er noe hyggelig når han fyller hele huset med sin kjederøyking, som gjør at jeg må vaske eller lufte alt jeg hadde på meg, fordi alt stinker etter ti minutter i huset, kan jeg heller dra vekk fra situasjonen.

Litt ekstremt vil nok mange mene, og jeg er nok sær på akkurat dette område, men jeg kan bare ikke fordra røyk og alt det som hører med.

Men da synes jeg i allefall det er godt å se at Jesus gjorde det samme, selv om situasjonen var langt mer alvorlig og truende. Istedetfor å prøve å forandre situasjonen, andre mennesker eller sine omstendigheter, kan man selv velge å gjøre noe med det, som en faktisk råder over, seg selv. Man kan derfor både protestere og beskytte en selv fra det en ikke liker eller vil ha i livet sitt, og på den måten ta kontroll over sitt eget liv, og ikke la seg styre av andre. Da får man det også veldig godt i livet.

Ja det var nå bare noen tanker fra min side :)

Jesus inn i vår tid

2008-12-25T13:49:00.000+01:00

Min tante la ut en link til denne kunstnerens hjemmeside. Trygve Skogrand har latt Jesus møte det moderne, og det skaper ettertanke. Jeg ville derfor legge en link til dette her på bloggen min også. Her ser du et av bildene.

Bilde: Trygve Skogrand

Veldig stilig kunst. Kan anbefale en tur til denne siden:

http://home.no.net/trygve1/sacred.html

Juleevangeliet

2008-12-25T13:45:00.000+01:00

Sjekk denne videoen av juleevangeliet:

http://jclovesu.blogspot.com/2008/12/er-det-noen-snille-barn-her.html

ADVENT

2008-12-23T14:30:00.000+01:00

Legenden om de fire lysene!

Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.

Det første lyset sukket og sa:
”Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg”.
Lyset ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt.

Det andre lyset sa:
”Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av Gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner”.
Så slukket det andre lyset.

Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:
Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg.
De ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske”.
Også det tredje lyset sluknet.

Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa:
”Dere skal da lyse og ikke slukne”, med øynene fulle av tårer. Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset: ”vær ikke redd! Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er håp”.

Og barnet tok en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.

***

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede

Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned
For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred
på denne lille jord, hvor menneskene bor

av: Inger Hagerup

Guds frelsesplan

2008-10-21T20:46:00.000+02:00

Mennesket fikk i begynnelsen, i Eden, i paradis, der hvor ingen synd, sorg eller død fantes, velge om de ville stole på Gud og elske Han.

De valgte å gå sin egen vei.

Dette livet kan vi, hver eneste en av oss, velge om vi vil elske Gud og stole på Han, for så å komme tilbake til paradis, der ingen sorg, synd eller død finnes.

Bildetittel: Salvation
Av: Poornika Gunewardena

Bibelen er en stor bok, med innledning, hoveddel og avslutning, som forfatterne umulig kan ha hatt oversikt over da de skrev de ulike bøkene og brevene. Gud står som Forfatteren av Bibelen. Og Bibelen handler om at Gud fører Sitt folk tilbake. Eller som Anne Margrethe Saugstad skriver det: - Virkeliggjørelsen av Guds frelsesplan for hele verden.

Det begynte med to, som ble skapt inn i den perfekte verden. Gud valgte Adam og Eva, til å elske Han og stole på Han. De valgte å bryte ut, ut av fellesskapet med Gud.
Gud snudde derfor på flisa, og nå kan vi velge om vi vil tilbringe livet vårt med Gud, og til slutt få den nåde å få leve i et paradis med Herren, der sorg, død og synd ikke finnes.

Gud valgte først, og menneskene brøt ut. Nå har Gud latt et valg gå ut til hele menneskeheten om at alle er invitert inn til festen. Han drar på oss, og vi må ta et standpunkt. Uten Gud, kan vi intet gjøre. Uten at Gud drar på oss, kan vi ikke bli frelst. Men når Gud drar på oss, må vi velge å takke ja, eller takke nei.

Vi skal tilbake der det begynte. Ikke nødvendigvis i samme hage. Men dit hvor ingen synd, død eller sorg finnes. Og Gud har skrevet boken som forteller oss hvordan Han har planlagt dette fra begynnelsen.

Det er som om vi var frie, men valgte å bli fanget. Og mens vi er fanget, kan vi velge om vi vil bli frie, når vi får spørsmålet om vi ønsker det.

Så mange skjønner ikke at de er fanget, og skjønner ikke hva det er de blir spurt om. De mener det bare er tull at de er fanget, og vil fortsette å leve som før. De ser ikke, de hører ikke, de forstår ikke.

Gud startet med to, de ville ikke. Nå går Hans kall ut til hele menneskeheten, for Han vil at det skal "avsluttes" med et utellelige tall. - Så mange som stjernene på nattehimmelen, så mange sandkorn som på stranden - slik skal din ætt bli.

Bibelen starter med innledningen om paradis, og de første menneskene som levde i fullstendig harmoni, inntil de ønsket å styre showet selv. Da satte Gud i gang et frelsesverk, som begynte med Abraham, Isak og Jakob, fortsatte med Josef, Moses og de store profetene, før det store klimakset i fortellingen, om Jesus og korset, som vender hele historien. Boken ender med et kjempeslag, hvor seieren allerede er vunnet, og vi som velger å si ja til Guds kall i dette livet, får komme hjem der sjelen får hvile, der synd, sorg og død ikke eksisterer.

Gud valgte to mennesker, Adam og Eva, og for en stund ville de. Men en dag tok det slutt, og siden har Gud kalt mennesker tilbake til paradis, og en dag skal det fylles opp med liten og stor, like mange som sandkornene på den største stranden i verden.

Vil du være med, til det stedet der død, sorg og synd ikke finnes?

På én eneste time

2008-10-20T21:09:00.001+02:00

Derfor skal plagene hennes komme på én og samme dag: død og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For mektig er Herren Gud som dømmer henne.

Jordens konger, de som har levd med henne i hor og luksus, de skal gråte og bryte ut i klagerop over henne når de ser røyken stige opp der hun brenner. Skremt av lidelsene hennes skal de stå langt borte og rope: «Ve, ve du store by, Babylon, du mektige by! På en eneste time kom dommen over deg.»

Kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne fordi ingen kjøper skipslastene deres lenger: skipslaster av gull og sølv og edelstener og perler, lin og purpur og silke og skarlagen, allslags velluktende tre, alle slags gjenstander av elfenben og kostbart tre, av kobber og jern og marmor, kanel og krydderier, røkelse og salveolje og virak, vin og olje, fint mel og hvete, storfe og småfe, hester og vogner og slaver, levende mennesker. «Frukten som var ditt livs begjær, er blitt borte for deg. All din pynt og prakt er gått tapt og skal aldri finnes mer.»

Kjøpmennene som handler med slike varer, og som har tjent seg rike på henne, skal stå langt borte, skremt av lidelsene hennes. De skal gråte og sørge og si: «Ve, ve over den store by, som var kledd i lin og purpur og skarlagen, og som glitret av gull og edelstener og perler! På en eneste time er all denne rikdommen lagt øde.»

Alle skippere og alle som seiler langs kystene, sjømenn og alle som lever av sjøfart, de sto langt borte. De så røyken stige opp der hun brant, og ropte: «Hvor finnes maken til denne store byen?» Og de strødde støv på hodet og ropte i gråt og sorg: «Ve, ve over den store by, hvor alle som har skip på havet, er blitt rike av hennes overflod! På en eneste time ble hun lagt øde.»

- Åp 18, 8- 19

***

Den siste uken har avisene offentliggjort skattelistene. På topp i Øvre Eiker lå det en mann som har en inntekt på 13 millioner kroner i året.

Jeg var på sak for Bygdeposten på et milliard- prosjekt, og fikk se og høre rikingers bruk av penger, og deres holdninger. (Mer om dette på levendeliv.blogspot.com)

«Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, og han tenkte med seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!' Men Gud sa til ham: 'Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?

- Luk 12, 16- 20

***

Jeg blir rett og slett kvalm og dårlig av alle de pengene disse rikingene bruker på egoistiske formål til de grader at det blir helt galt.

Nå skal jeg også skynde meg og si at det ikke nødvendigvis er galt eller synd å være rik. Men det er vanskeligere for en rik å komme inn i Guds rike, enn for en kamel å komme seg gjennom et nåløye, sier Bibelen. Og det finnes også mange rikinger som gir av sin rikdom og som deler ut til de som trenger det, og takk Gud for disse!

***

Solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og all dens skjønnhet er borte. På samme måte skal den rike visne midt i alt sitt strev.

- Jak 1,11

***

På én eneste time skal alt rives bort. Dommen faller på en eneste time. På en eneste time, på en eneste dag, skal all rikdom falle til jorden, og slutte å bety noe. På en time vil alt være forandret. For alltid.

David Wilkerson:

Med en gang dette skjer vil det komplette kaos bryte ut. Alle sivile aktiviteter vil stoppe opp og samfunnet vil falle ut i en massiv uorden. Alle myndighets og regjeringsapparater vil være helt ute av stand til å opprette noen som helst form for forstandighet. Ingen statlig politi, ingen heimevern, ingen militære vil være i stand til å opprette ro og orden i dette kaoset.

Med en gang denne dommen rammer vil den knuse økonomien. Rike kjøpmenn vil stå på sidelinjen og se på i de største kvaler, i gråt og sorg når de står overfor konkursen. På et øyeblikk vil all den rikdom de hadde samlet opp bli redusert til ingenting.

Alt kjøp og salg vil opphøre over natten. Alle restauranter og barer vil stenge, og all drikking og festing og all musikk vil opphøre. Ja, ethvert spor av lystighet og fryd, glede og lykke vil forsvinne: ”Alle de som før var så hjerteglade, sukker nå. Det er forbi med gleden ved trommenes lyd. Det er slutt med larmen av dem som jubler. Det er forbi med gleden ved sitarens klang. De synger ikke lenger mens de drikker vin … landets fryd er blitt landflyktig. (Jes 24:7-9,11)

Det er flott at vi kan nyte livet mens vi er her nede, og like sport og idrett. Men tror du at fotballspillere, som selges og kjøpes per dags dato, vil løpe rundt etter en fotball når dommen fra Gud faller over jorda? Tror du at golf, TV, bøker, CD'er eller fancy felger vil bety noe da?

Vi kan godt glede oss over det, og vi kan godt nyte jordens goder, men Gud hadde aldri ment det skulle være på bekostning av andres velferd. Vi skulle ta vare på hverandre. Elske vår neste som oss selv, hjelpe den som er mindre enn oss, bære andres byrder (de som er for tunge å bære alene), og vår tjeneste for Herren, er å være Hans hender, Hans føtter, Hans munn, øyne og ører. Rett og slett være Hans legeme, Hans kropp.

Framfor vår Skaper den dagen skal vi avlegge regnskap for hva vi har brukt våre penger på, vår tid til og vår energi på.

Men misforstå meg ikke! Det er lov å glede seg over gode ting i livet, det er Guds glede at vi gleder oss over Hans gode gaver. Men når det går over stokk og stein, slik som de som tjener fett, ikke deler, men kjøper seg biler annenhver måned, og som kjøper større og større hus, flere og flere hus og hytter, båt, og alt annet de har lyst på, uten å blinke to ganger med tanke på for eksempel TV- aksjonen for Blå kors i år, de har litt av et regnskap å gjøre opp for i møte med vår Skaper den dagen.

Jeg kjenner en som fant denne unnskyldningen for å ikke gi ( iallefall ikke noe særlig beløp) til TV- aksjonen i år: «pengene går ikke til de som trenger det likevel»

Slike og mange andre unnskyldninger er kun det: unnskyldninger for å ikke gi av sitt overflod.

Nå påstår ikke jeg at jeg er så mye bedre enn andre. Jeg har en lang vei å gå, og mye å lære, og formes av Gud, før jeg kan si jeg er på rett plass. Men jeg prøver, og jeg er villig. Villig til å lære meg å dele, og gi. Villig til å forandres.

***

Hvorfor hige etter rikdommer, når man har det man trenger, og litt til? Og hvis man er/ blir rik- hvorfor ikke gi til de som trenger det?

Urettferdigheten er forferdelig stor! Jeg som har en inntekt på gjennomsnittlig 60 000 kroner i året, er faktisk blant de 12 % rikeste i verden! Og jeg har det kjempegodt egentlig! Innimellom sliter jeg litt med å holde bilen på veien, men tenk deg da de med 13 mill. i året. Eller de med 5, 6 og 700 000 kroner i inntekt i året også! De har det søren meg godt. Og enda syter og klager de! Det er en skam.

Hva skal de med så mange ting, så mange hus og hytter, så flotte biler og båter, etc.? At de ikke blir kvalm av seg selv, og av rikdom. De kan jo ikke ha noe igjen å glede seg over eller til, for de har jo alt.

Per Arne Dahl hadde et innlegg om Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning (1. tim 6,6 )i Aftenposten i dag eller lørdag. Han skrev om akkurat dette, at det å spare opp penger for å kjøpe noe en har virkelig lyst på, er halve gleden. For når en har spart og spinklet, og endelig får kjøpt det, setter man større pris på det man har kjøpt.

Men det er så mange som ikke klarer seg i verden i dag. De har verken mat, drikke, hus, familie, venner, sted å bo eller jobb. Barn som blir slått helseløse av foreldrene, barn som må jobbe for å tjene penger til familien, barn av rusmisbrukere, voldsofre, fattige småbarnsforeldre som ikke klarer å skaffe mat på bordet, osv. Og så sitter mennesker i Øvre Eiker med 13 millioner kroner i inntekt i året. De kan sikkert klare seg med 400 000 kroner i året, men si de kan klare seg med 1 mill. Da kunne 12 mill. I året blitt gitt til hjelpeløse. Tenk om de kunne ha hjulpet 12 familier. Gitt en million til hver av de, så de kunne leid seg en leilighet, kjøpt seg mat, og en brukanes bil, så de kunne fått en jobb, og på den måten kommet seg på beina.

Eller tenk hva 12 millioner kroner kunne ha gjort for en barnehjemsorganisasjon som Alalay i Bolivia, der et godt måltid koster 5 norske kroner. Tenk bare på hva 1 million kunne utgjøre i forskjell!!!

Jeg kan bare ikke fatte hva slags egoisme og grådighet som råder i hjertene til disse med så mye penger i året! En ting er å vinne i lotto, og få nedbetalt sitt eget lån, kjøpe seg et hus og en bil. En helt annen ting er å ha en inntekt på millioner av kroner i året! Tenk hvilken forskjell de kunne utgjøre. Hvor mange hjerter de kunne ha varmet, hvor mange hus de kunne ha gitt bort i u- land.

Jeg har blitt skamfull den siste uken, etter at skattelistene ble offentliggjort, over Norge, og over å bo i Norge. Et av verdens rikeste land, og så gjøres det så vanvittig lite (sammenlignet med pengene som florerer) for andre mennesker. Nei, det er rett og slett skamfullt!

Hvor ofte skal Gud takkes?

2008-10-12T15:39:00.000+02:00

Så mange ganger som det er sand

på havsens bund, på flodens strand,

som der er blommer på eng om våren,

som der er dråper av blod i åren,

som der er stjerner på nattens hvelv,

som jeg har syndet mot Gud, jeg selv,

som der i skogen er bar og blader,

som der er torner i nypehekk,

som der er småfisk i sten og bekk,

som treet kløves kan ut i splinter,

som sneens flokker i barsken vinter,

så mange ganger som det er mygg

om sommerkvelden på flodens rygg,

som der om høsten er sorte kråker,

som der er aks på en vakker åker,

som der er penger i Engeland,

som der er gnister i ildebrann,

som der i kummerens barnm er tårer,

som der er spørsmål om råd hos dårer,

som der er taksten på Kongens slott,

som man har venner, når det går godt,

som der er bølgende gress på marken,

som der var levende dyr i arken,

så mange ganger, og glere med,

skal Gud lovprises i evighet.

Amen

(Henrik Wergeland, 1833)

Morgendis i september

2008-10-12T14:18:00.001+02:00

Tidlig om morgenen, når jeg reiser til Vikersund på jobb, får jeg oppleve morgendisen, som er så nydelig.

Herre, om morgenen hører Du min røst. Om morgenen vil jeg stille meg framfor Deg og se opp mot Deg. -Salme 5, 4

Langs veien..

2008-10-04T18:09:00.000+02:00

... Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran.
- Fil 3,13

Langs veien glemmer jeg det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran.

Å glemme:
- ikke tenke mer på det
- ikke dvele ved det
- ikke plages eller smertes ved det
- Ikke bekymre seg over det
- Ikke la det forstyrre
- La det lligge, gå, forsvinne
- Gå videre

Å strekke seg ut:
- tenke på det
- dvele ved det
- jage etter det
- glede meg over det
- se framover
- sikte forover
- ikke se bakover
- ha blikket festet framover

Dette handler, slik jeg ser det, først og fremst om tankelivet vårt.

Å glemme det som er bak er å skynde seg å legge det vekk i hodet, snu seg vekk fra det.
Å strekke seg ut etter det som ligger foran er å tenke på det som ligger foran.

FRIHET

I dag ble dette litt tydeligere for meg. Jeg har tatt min tante Elisabeths råd om å dvele ved dette bibelverset, og dagens meditasjon, tenking og skriving rundt verset har gjort det tydeligere for meg hva det betyr. Og ikke minst hvilken frihet Herren ønsker å gi oss gjennom dette bibelverset.

Hvis jeg får lov å glemme det som er bak - så kan jeg slippe selvpining og selvplaging, slippe å bekymre meg i hjel over dumme ting jeg har gjort eller sagt, slippe å angre meg selv ned i kjelleren, og kunne gå videre etter tabber og feiltakelser.

Jeg kan glemme, legge bak meg, slutte å tenke på - alt det vonde som er bak, og strekke meg ut etter det som ligger foran. Gripe tak i det, tenke på det, vende fokuset framover, framfor bakover.

UFORANDERLIG

Det som er bak kan jeg ikke forandre. Gjort er gjort, sagt er sagt, tenkt er tenkt, opplevd er opplevd, osv.
Det eneste jeg kan forandre er framtiden.

Det hjelper ikke å dvele ved det som er sagt, gjort eller tenkt. Det hjelper ikke å angre på det, tenke på det, bekymre seg over det eller plages ved det.

Nå snakker jeg ikke om uoppgjort synd, eller ting du skal be andre eller Gud om tilgivelse. Jeg snakker om å dumme seg ut, å gjøre en feil, en tabbe, å gå på trynet så alle ser det, glemme bursdager etc.

Jeg skal ha fokuset på det som ligger foran, ikke på det som er bak.

"Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike." - Luk 9,62

Det som er bak- ER! Det som ligger foran- LIGGER!

Det som er, er. Det kan en ikke forandre. Det står støtt, urokkelig.
Det som ligger, svever. Det er på vei, det kommer. Det er noe en kan ta imot, strekke seg ut etter.

Hvis jeg skal se bakover hele tiden, eller gå bakover, kommer jeg meg ikke videre. Da stagnerer jeg.

"Jeg jager mot målet ..."- Fil 3,14

Vi skal jage mot målet. Målet er ikke start. Målet er foran oss. Derfor må vi hele tiden jage framover, strekke oss ut etter det som ligger foran. Det som er bak oss er der uansett hva vi gjør, tenker eller ser på.

Vi er alle vandrere på en og samme vei. Denne veien kalles LIVET. Vi kan ha forskjellige mål, himmel eller fortapelse. Og vi kan ha forskjellig tid på denne veien. Noen dør tidligere enn andre. Men alle vandrer vi på veien.

Men på veien er vi også alle sammen på forskjellige "stadier".
Det handler om modenhet som menneske, og det handler om den åndelige utviklingen, den veksten som går nedover, en åndelig modning.

Altså: åndelig modning og menneskelig modning. Og her er vi alle på forskjellige plasser.

Vi skal glemme det som er bak, og strekke oss ut etter det som ligger foran. Men noen av oss, eller kanskje alle en eller annen gang, går bakover, eller vi snur ryggen til forover, og begynner å gå baklengs inn i framtiden, med blikket på fortiden. Jeg vet jeg har gjort det. Men som meg, tror jeg vi alle gjør det i uvitenhet. Alle står på stedet hvil noen ganger. Mens andre blir stående stille i mange år, kanskje resten av livet.

Problemet med å gå baklengs framover, er at vi ikke kan se hva som kommer mot oss, det vi skal strekke oss ut etter. Istedet rammer det innimellom hodet vårt og vi får oss et slag. Og først etterpå ser vi, når det har blitt fortid, og dermed er, og ikke kan forandres eller gjøres noe med, at det ville vært godt for oss.

Det hender vi løper tilbake og prøver å løfte med oss steinene, eller flytte på trærne, men har det passert den kryssende linjen mellom oss og framtiden, så er det foreviget, forsteinet, blitt til saltstøtte om du vil.

Det eneste vi kan forandre er vårt syn på det. Vårt bilde av det. Våre tanker og holdninger rundt det.

Hvis du vil fortsette med meg i dette bildet...

Se for deg at det vi strekker oss ut etter, det som ligger der foran, er svevende sølvfat med gaver til oss fra Gud. De ligger i lufta, og når oss, og tar vi ikke imot det - kan det sveve videre inn i fortiden, der de blir til saltstøtter, umulige å rokke.
Tenk deg nå at du går baklengs framover, og ikke ser, ikke strekker deg ut etter det som ligger foran, men du er opptatt av det som er bak, det som er forsteinet. Og så kommer sølvfatet med gode gaver susende over hodet ditt, og du ser det ikke før det er for sent, fordi du var for opptatt med å se tilbake. Eller det som enda verre er - tenk deg at dette susende, svevende sølvfatet dunker deg rett i bakhodet, fordi du ikke så det komme rett mot deg. Og før du rekker å tenke, har sølvfatet blitt til en saltstøtte som er bak.

Nå må jeg også skynde meg å si at disse sølvfatene med gode gaver fra Gud kommer støtt og stadig, så man også i dette ikke trenger å se bak, men strekke seg ut etter det som ligger foran!;)
- men det ville jo være trist å ikke kunne få det som kommer, fordi man er for opptatt med det som er bak?

Nå tenker jeg hovedsakelig på sår, når jeg tenker på det vi ser tilbake på. Sår, skader, dårlige og vonde erfaringer og minner.

Jeg har gjort min del av å å se bakover. På noen måter usunne, på andre måter sunne. For jeg tror at det er viktig å løfte på steinene mens vi går framover, og se hva som ligger under der. Men ikke løpe tilbake og løfte og løfte, og aldri gå videre.

Min prosess med å bli ferdig med fortiden var å fortelle livshistorien min til en sjelesørger, og føle på det som kom opp når jeg fortalte. Mange undertrykte følelser kom fram, og med det ble det forløsning og frihet. Dette var forresten ikke så enkelt som det kan høres ut som, og det var ikke gjort på et par timer. Men jeg tror dette er viktig for å bli et helere menneske, og og for å utvikle seg som medmenneske, samtidig som det åpner opp for Gud på andre måter enn før.

Jeg tror at Guds helbredelsesmåte når det kommer til sår er å fortelle og føle - med en sjelesørger. (En god sjelesørger!)

Men jeg tror at denne måten er å gå framover, å strekke seg ut etter det som ligger foran, selv om man snakker om det som er bak. For dette bidrar til å løfte blikket vekk fra det som er bak, til det som ligger foran. Det er jo en grunn til at vi ser bakover! Og vi kan trenge hjelp til å legge det bak oss, før vi kan snu oss og få forover istedetfor baklengs.

Å glemme det som er bak, og strekke seg ut etter det som ligger foran.
Man kan ikke forvente framtidens gleder når man har blikket festet i fortiden.

"Ha sinnet rettet mot de ting som er der oppe, ikke mot de ting som er på jorden" - Kol 3,2

Tenk heller på det som ligger foran, enn det som er bak.

Det går på sår fra fortiden, tabber og feiltakelser. Det går på det en sier, tenker, gjør, hører, opplever, ser, lukter, smaker og føler.

"Og jeg makter alt i Kristus - Han som styrker meg. - Fil 4,13

Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse - Hebr 12,1-3

Foto: Trine Kvalnes

Utdrag fra en preken av David Wilkerson og noen tanker omkring dette

2008-09-28T15:07:00.001+02:00

Vi skal være på vakt mot enhver tale om fred og velstand når en fryktelig storm ligger i synsranden. Det er da – når fred og trygghet blir hovedbeskjeftigelsen, selv om vaktmenn slår alarm, og alle vet at bare et mirakel kan redde menneskeheten – at vi kan forvente en plutselig ødeleggelse.

Jesus trakk en parallell mellom Lots og Noas dager, og den dagen han selv skal komme. Han sa at i begge tilfeller var folk opptatt med å ete, drikke, gifte seg, kjøpe og selge. Med andre ord så pågår de daglige aktiviteter som alltid før, med å være opptatt av ting som ikke er onde i seg selv.

Men i Noas og Lots generasjon så hadde jakten på disse tingene besatt et helt samfunn. Hverdagsaktivitetene ble hovedfokuset, kraftfulle avledningsmanøvrer som holdt folk i et slikt grep at den Hellige Ånds advarsler druknet i støyen.

Ifølge Jesus vil det samme skje i den siste time, like før den plutselige ødeleggelsen. Hele verden vil være opptatt av å søke trygghet og velstand, en beskjeftigelse som vil gripe mange, til og med i menigheten. Alt folks fokus vil være på denne verdens ting, og de vil gå bort fra sin fasthet i troen.

Vi ser allerede mange som er grepet av en slik mentalitet. Mengder er overbevist om at velstand er den eneste veien til indre fred. Derfor er folk i et vanvittig kappløp om velstand, hvor spekulanter blir knust av gjeldsbyrden, andre samler opp velstand som gale, og rikdommen blir skapt på den fattige manns rygg. Mine kjære, det er i slike tider at den plutselige ødeleggelsen kommer.

Hvilken tilstand vil Jesu folk være i? Vil de ha en levende tro? Vil de være på utkikk etter ham og lengte etter hans komme? Eller vil de være opptatt av denne verdens ting?

Når Kristus kommer, vil han finne sin menighet i falske profeters grep som forkynner en falsk fred, suksess, rikdom og gode tider? Profeten Jeremia beskriver en slik tid i Israels historie: ”For alle sammen, både små og store, søker urettferdig vinning. Både profet og prest farer med svik. De leger mitt folks skade på lettfeldig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred.” (Jer. 6:13-14).

La meg gjøre dette klart for deg: velstand er ikke ondt i seg selv. Skriften gjør det klart at Gud elsker å velsigne sine barn. Og det er intet ondt i å skaffe seg et vakkert hjem, en fin bil, gode klær eller å spise på fine restauranter. Vi blir oppmuntret til å sørge for våre familier, inkludert det å bygge hus, kjøpe, selge, så eller høste.

Men det er når disse tingene begynner å oppsluke oss – ta opp vår tid, våre tanker, vårt overskudd og våre aktiviteter, fremfor det å søke Gud – at våre hjerter begynner å bli harde.

Du skjønner, at når det å ha det komfortabelt ikke er nok – når å kjøpe, selge og tjene penger opptar alle våre tanker og hele vår sjel – at lunkenheten setter inn. Og de som har gitt seg over til å søke trygghet og velstand ender opp med å forakte Guds advarsler:

”Så sier Herren, hærskarenes Gud: … Hvem skal jeg tale til og vitne for, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, så de ikke kan høre. Se, Herrens ord er blitt til spott blant dem, de har ingen glede i det … Jeg satte også vektere over dere og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt.” (Jer 6:9-10, 17).

(Min uthevelse)

Jeg er ærlig talt sjokkert over den hardhet jeg møter i så mange kristne i dag, folk som en gang var så i brann. Disse samme troende elsket å be og være i Guds hus. De elsket å bli formant i gudfryktig retning og ble dypt grepet av de profetiske ord de hørte. Men nå er de for opptatte til å søke Gud. Og deres kjærlighet til Jesus blir kaldere for hver dag.

Slike mennesker vil ikke høre på noen form for forkynnelse som overbeviser dem om at de er på feil spor. De foretrekker å høre en halvtimes preken en gang i uken som bygger opp deres selvrespekt eller hjelper dem til å bli mer fremgangsrik. Ta ikke feil, det er mengder av slike som har falt i dyp søvn.

Gud befalte Jeremia å gi hans folk denne advarselen: ”Og du skal tale til dem alle disse ord, men de skal ikke høre på deg. Du skal rope til dem, men de skal ikke svare deg. Du skal si til dem: Dette er det folk som ikke har hørt på Herrens, sin Guds røst og ikke tatt imot tukt. Redeligheten er gått til grunne og er utryddet av deres munn.” (Jer. 7:27-28).

***********************************************************

Vi har lov til alt, men ikke alt gagner, står det i Guds Ord.

Vi skal ikke la noe få makten over oss, ikke la oss bli oppslukt av ting her på jorden.
Det er godt å kunne nyte livets goder, men som Wilkerson sier; ikke la oss bli oppslukt av det, slik at vi glemmer Gud, og bruker mindre tid på Han. Det har vel de fleste av oss så lett for å gjøre. Men det er her det er viktig at vi holder øynene våre åpne og holder oss våkne.

Det er det Jesus prøver å si til oss i Bergprekenen:

Hvis det ene øyet leder deg til fall, så skjær det ut. For det er bedre å gå enøyd inn i Guds rike, enn å gå fortapt.

Hvis fotball, TV'en, venner, husdyr, interesser, endatil husarbeid om så skulle være, leder deg bort fra Gud, så er det bedre å slutte med det! (Husarbeidet må en jo alltids gjøre, men forsøke å finne måter som gjør at det ikke leder en bort fra Gud) Poenget er at det som leder oss bort fra Gud - da er det bedre å kaste det helt bort, og så gå inn i Guds rike uten det!

For min del må jeg vurdere om det er noe som leder meg vekk fra Gud, om noe opptar tiden min så voldsomt at jeg "glemmer" Gud, at fokuset mitt blir dratt bort fra Herren, og så må jeg gjøre noe med det.

For å ta et helt konkret eksempel.

Jeg vet om en del kristne som blir helt oppslukt av fotball, og som driver med det på fritiden, og ser på det på fritiden, og de ender kanskje opp med å ikke ha noe tid til Gud overhodet. Hva er viktigst? Fotballen eller Gud?
Det er sunt å ha interesser, og hobbyer, men det skal være en balansegang, og den kan være vanskelig å finne. Vi må prioritere, og Gud bør og skal stå først på lista. Resten kan komme etterpå.

Så spørsmålet vil nok svi litt; hvis fotballen (som et eksempel altså, sett inn det du vil ) tar lengre tid i uka enn den tida du bruker til Gud, hva er det egentlig du bryr deg mest om, og synes er viktigst i livet?

Jeg vil påstå at det du bruker mest tid på er det du synes er viktigst. Men da tenker jeg ikke på søvn og jobb eller studier, for det blir litt annerledes! I jobben/ studiene kan en jo ha samfunn med Herren også!

Så det å bli oppslukt av noe her nede på jorden er det vi alltid står i faresonen for, og jeg snakker like mye til meg selv i dette.

Hvis noe leder deg til fall; leder deg bort fra Herren i hverdagen - kast det fra deg. (mine fritt oversatte ord fra Bibelen)

Gud er kjærlighet

2008-09-13T21:16:00.000+02:00

Foto: Patti Socci

Gud er kjærlighet står det i Bibelen.

Hva er kjærlighet?

1.Kor 13 beskriver og forklarer hva Kjærlighet er.

Siden Gud er kjærlighet, og Gud elsker meg, vil 1. Kor 13 beskrive hvordan Han er mot meg.

Gud er tålmodig med meg. Han er vennlig mot meg.

Han er ikke misunnelig på meg. Han skryter ikke til meg.

Og Han er ikke oppblåst ovenfor eller framfor meg, eller i forhold til meg.

Han oppfører seg ikke usømmelig ovenfor meg, og Han søker ikke Sitt Eget.

Han lar Seg ikke opphisse av meg, og Han tenker ikke ut noe ondt om meg.

Han gleder Seg ikke over at urett blir gjort mot meg, men Han gleder Seg over sannheten.

Han tåler alt fra meg.

Han tror det beste om meg.

Han er Håpet mitt.

Han utholder alt fra meg.

Han faller aldri bort fra meg.

Amazing Grace

2008-09-12T21:46:00.001+02:00

Amazing grace, how sweet the sound
That sav’d a wretch like me!
I once was lost, but now am found,
Was blind, but now I see.

’Twas grace that taught my heart to fear,
And grace my fears reliev’d;
How precious did that grace appear,
The hour I first believ’d!

Thro’ many dangers, toils and snares,
I have already come;
’Tis grace has brought me safe thus far,
And grace will lead me home.

The Lord has promis’d good to me,
His word my hope secures;
He will my shield and portion be,
As long as life endures.

Yes, when this flesh and heart shall fail,
And mortal life shall cease;
I shall possess, within the veil,
A life of joy and peace.

The earth shall soon dissolve like snow,
The sun forbear to shine;
But God, who call’d me here below,
Will be forever mine.

John Newton, Olney Hymns (London: W. Oliver, 1779)

Foto: Trine Kvalnes