søndag 27. september 2009

Memotiv-utfordringen uke 38-39


...med blikket festet på ham
som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.


Heb. 12:2a

Forklaring til memotivet

Da kalte Jesus til Seg et lite barn, satte det midt iblant dem og sa: Sannelig sier Jeg dere: Hvis dere ikke omvender dere og
blir som barn, skal dere slett ikke komme inn i himlenes rike.
Derfor, den som fornedrer seg som dette barnet, han er den største i himmelen. Den som tar imot et barn som dette i Mitt navn, tar imot Meg.
(matt 18,2-5)

La de små barna komme til Meg, og hindre dem ikke!
For himmelens rike hører slike til, sier Jesus. (matt 19, 14)

***

Den tilliten et barn har til sine omgivelser, søsken og foreldre i begynnelsen av livet, er en slik tillit kun et barn kan ha. Derfor skal vi bli som barn i vårt møte med Herren. Med blikket festet på Han, i tillit. For troen starter hos Han, med Han, og er fra Han. Og tro er tillit. Vi skal heldigvis ikke produsere denne troen, denne tilliten selv. Herren skaper den i oss, og vi må velge å gå i troen, være i tilliten. Være som barn. Barn av Den Høyeste.

Og med blikket festet på Han, som et ammende barn har blikket festet på sin mor. Barn i de første ukene kan kun se skarpt på lengden det er fra brystet og opp til mors ansikt. Det er denne avstanden vi kan ha, denne tillitens avstand, til vår Far. Og Han sier;

Kan vel en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medynk med barnet ved sitt bryst? Sannelig, disse kan vel glemme, men Jeg kan ikke glemme deg! (Jes 49, 15)

Jesus er troens fullender. Opphavsmann og fullender. Han vil holde fast på oss, aldri glemme oss og heller ikke slippe oss. Han går gjennom alt med oss, og elsker oss. Som et barn som ser opp på sin mor, slik kan vi se opp til vår Gud, og vite at Han bryr Seg, at Han elsker oss, vil oss vel og vet vårt beste. Som et barn skal vi følge Han, se på Han, ha blikket festet på Han, for Han er Den som skaper og opprettholder vår tillit og tro på Han, og som lar den forbli slik til alt er fullendt.

søndag 20. september 2009

The wellspring of love

Jeg ønsker å dele med du noe Wayne Jacobsen skriver om i sin bok: "He loves me!" som jeg håper du vil lese, fordi jeg anbefaler det, ha, ha! :)

Jeg har i alle fall erfart og opplevd det han skriver om her, og opplever frihet ved å lese det og forstå det! :)

I'll have to admit that I grew up viewing love as an onerous chore. Loving others meant I had to be nice to them, even when I didn't want to.

Trying to share God's love with the world was a bit more confusing and often embarrassing. We knew we were supposed to share the gospel with them, but often we talked about them as enemies mereting God's judgment.

Most attempts to share God's love were driven by our feeling condemned if we didn't.

Because our motives lay more with our needs than theirs, we weren't really loving them.




Instead of feeling loved, they felt exploited by those who want to get another notch in their belts.

Jesus didn't call us to convert the world, but to love others the way we've been loved.

As long as we act out of obligation toward others we will fall far short. But He also knows that we cannot love effectively if we have not been loved extravagantly. That may seem selfish, but until we trust our Father to care for us, we will constantly use the people around us to meet our needs.

The unfolding of love in our lives can only begin with the weellspring of love, the Father Himself!






Once we experience love as God defines it we will not be able to keep from sharing it with others as is has been shared with us.

Where God is generous with you, you can be generous with others.

Jesus left us with one command: to love one another as we have been loved.

søndag 13. september 2009

Memotiv-utfordringen uke 36-37



Slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi er mange.
Men hver for oss er vi hverandres lemmer.

Rom 12,5

Forklaring til memotivet

Hva gjorde Jesus da Han gikk på jorden? Jo, Han var der for menenskene rundt Seg. Han avviste ingen, Han mettet, Han anerkjente, Han reiste opp fra de døde, Han reiste opp folk til verdighet, Han så mennesker rett inn i sjelen, Han møtte behov, Han satte fanger i frihet, kledde på de nakne og gjorde godt hvor enn Han var, hvor enn Han gikk.

Kristus er Hodet. Vi er Hans legeme. Jesu legeme går ikke legemlig på denne jorden lengre. Denne oppgaven har Han gitt videre til oss, Hans Menighet på jorden. Han bor i våre hjerter, så Han virker gjennom oss, gjennom våre legemer. Og hva gjør Han gjennom og i oss?

Jo, Han metter de sultne, gir drikke til de tørste, kler de nakne, besøker de som er i fengsel, ler med de som er glade, gråter med de sørgende, setter fanger i frihet, anerkjenner, aksepterer og ser andre mennesker. Han hjelper andre menensker.

Gjennom våre øyne ser Han mennesker. Gjennom våre ører, lytter Han. Gjennom våre hender hjelper Han andre mennesker til det liv Herren ønsker for dem. Gjennom våre bein vandfrer Han rundt på jorden og gjør gode gjerninger. Han utøver rettferdighet gjennom våre hjerter og sinnelag, Han viser kjærlighet til de sønderbrutte gjennom vår trøst, våre bønner, våre ord. Han taler til mennesker gjennom vår tunge og munn.

Vi er Hans legeme, og hva er det Jesus vil vi skal gjøre? Jo, være hverandres lemmer! For det er det Han ville vært og det er det Han er.
I Kristus er vi ett legeme, og hver for oss er vi hverandres øyne, ører, munn, skuldre, armer, hender, føtter og bein.

Så la oss i dag begynne å se etter hvordan vi kan være et lem for vårt medmenneske, for vår neste, for hvem som enn faller inn eller slår inn på vår vei. La oss være Kristi legeme og være lemmer for hverandre.

tirsdag 8. september 2009

Gud liker filleryer

Ta det du har og overlat det til Gud, om det så bare er filler. Gjør noe vakkert for Gud straks du våkner om morgenen. helliggjørelsens vei begynner med det samme du setter føttene på filleryen og går ut på kjøkkenet.



Å koke en god grøt til frokost er en vakker "fille". Å lete etter plagg som barna ikke finner, er en annen. En tredje er å glede seg og å lide med sine arbeidskamerater. En fjerde er å vise den samme glede og medlidenhet med seg selv. En femte er å huske å legge ut mat til fuglene. En sjette er å be en bønn for mormor på sykehuset. En sjuende er å gjøpre alt det som kreves i løpet av dagen.



Og slik forløper dagen. Slik får du en bit av ditt livs fillerye et vakkert og variert mønster.



Frimodig gi fillene sine til Gud, som en vakker gave, er et uttrykk for den største tillit.



Filleryens bønn: Gud, jeg gir Deg mine filler, så Du kan veve noe vakkert av dem.



Det som ingenting er, det utvalgte Gud Seg for å gjøre til intet det som er noe.



Øv deg i å leve nær Gud hvert øyeblikk, gjennom alt som hender og i alle du møter. Dette er helliggjørelsens vakreste vei. Gi Gud dine øyeblikk, og du har rørt ved evigheten.


Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. (2.Kor 12, 9)



Tekst: fra boken "Veven" av Martin Lönnebo
Bilde: Trine Kvalnes

Han kommer for å hente Sine!

  Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himm...