søndag 26. juli 2009

Memotiv-utfordringen uke 30 og 31


Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran.

Fil 3,13

Forklaring til memotivet:

Jeg har ikke grepet alle sannhetene enda. Jeg befinner meg i en mellomtilstand mellom himmel og jord. Derav bildet av en luftballong.

Den svever mellom himmel og jord. Jeg er ikke av denne verden, jeg er en pilgrim på jorden, en fremmed, en utlending. Mitt borgerskap, mitt hjem er i himmlen, men jeg er ennå ikke helt fremme.

Luftballongen symboliserer også en reise. Fra fortid, gjennom nåtiden, og ut i framtiden. Vi er på vei et sted. Både her på jorda, hvor vi alle er
på livets reise, og at vi er på vei inn i himmelens land, vårt Kanaan
en gang der framme. Vi glemmer det som er bak, og strekker oss
ut etter det som er foran.

I luftballongen kan du se flere mennesker. Dette symboliserer at vi ikke reiser alene. Vårt liv preges av relasjoner, og da vil spesielt dette
verset bli anvendbart. Vi får lov å glemme det vonde som er sagt
og gjort mellom oss mennesker, tilgi og bli tilgitt, og få strekke
oss framover, etter det som er og blir.

Rundt luftballongen er det både mørke, truende skygger, noen mørke skyer, men også sol og lys. Dette symboliserer hvordan livet er, hvordan hverdagen kan være, og viser til livets up's and down's. Og når livet går i berg og dalbane er dette verset godt å bringe med seg, som et håp i de mørke dager, og som bekreftelser i de lysere dager.
Og som du ser av bildet, ser du ikke så mye av det som er bak,
for det har vi allerede glemt :) Men det som ligger foran ser vi mye av, og dermed mye å strekke oss ut etter!

Å glemme det som er bak, er å få lov å glemme tabber, feil, flauser,
vonde ting. Å få strekke seg ut etter det som ligger foran vil si å kunne
håpe på at ting blir bedre, man får nye sjanser, nye muligheter,
blanke ark med fargestifter til.

Å glemme det som ER bak, er viktig fordi det er ting som er blitt til saltstøtter, som er preteritum, og det får man ikke gjort noe med. Å strekke seg ut etter det som LIGGER foran er viktig for det er ting i forandring, i presens, noe som blir til, noe vi kan forme og velge.

Og til sist; "unn deg noe godt!" Jeg få strekke meg ut etter alt det gode livet kan føre med seg, omfavne det og nyte godt av det. Jeg skal unne meg noe godt!

(Bildet er tatt av meg 14.juli i Seljord)

søndag 19. juli 2009

Memotiv-utfordringen uke 28-29

Mitt gamle jeg gikk for meg selv, min egen vei...

Men så løp Herren meg i møte, og snudde meg mot Seg...


Han banket på min hjertedør.. Den var lenket fast, stengt, låst og fanget..


Jeg ble redd, jeg ble skremt.. hvem er Han egentlig...?

Jeg skjulte meg, jeg skammet meg, jeg var jo ingenting...
Men Herren ga Seg ikke. Han ønsket meg i Sin favn. Han frelste meg og åpnet mine øyne for himmelrikets hemmelige skatter...
Nå er det skamfulle borte, det gamle er forbi. Nå står jeg den rette veien, nå går jeg i riktig retning, nå følger jeg i min Mesters fotspor...
.. og alt blir nytt, ettersom jeg går, er underveis og følger hjertets impulser, som ledelse fra Gud...

Jeg er en ny skapning i Kristus, og hjertet mitt tines opp av en varme jeg ennå ikke helt kjenner, men kan skimte der framme med alt det nye...

Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning,
det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt!

(2.kor 5,17)

Løvetannen Der står den – vissen, men staselig nedsunket av himmelens dråper men som en fager krans av grå hår av erfaring av levd li...