Hvor mange brød har dere?

«Hvor mange brød har dere?» spurte Han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» Mark 6, 38 

 Jesus spør oss i dag; hvor mange brød har vi? Deretter ber Han oss om å gå og se etter. Og når vi kommer tilbake etter å fått et overblikk, så forteller vi Han hva vi har. 

Vi har veldig lite i forhold til behovene. Alltid. Og vi kjenner historien.. om hvordan Jesus mettet de 5000 menn med 5 brød og 2 fisker.. 

 Hvor mye kjærlighet og godhet har vi? Gå og se etter, få et overblikk. Kom til Jesus med det lille vi har. Og Han vil mangedoble det når vi bruker det. 

 Hvor mye penger har vi? Gå og se etter! – gjør opp regnskapet. Kom til Jesus, og Han vil bruke det til å mangedoble det når vi bruker det i tjenesten for Han. 

 Hvor mye kreativitet har dere? Gå og se etter – sjekk etter, let og finn – og kom tilbake til Jesus med det dere finner – og legg det i Hans hender og se at det mangedobles i tjenesten for Han. 

 Hvor mange gaver og talenter har dere? Gå og se etter, lag en liste. Kom så og fortell Jesus hva dere kunne finne, og gi det til Han for at Han kan ta det i bruk for Guds rike – og dere vil se en mangedobling. 

 I forhold til hvor stort behov som finnes, er det alltid, alltid! – for lite og for smått. Bestandig. Vi har aldri nok til å mette de 5000, aldri nok til å møte de store behov for kjærlighet og godhet, for praktisk bistand, for konkrete behov for materialistiske ting, eller for de åndelige behov der ute. Men vi blir bare bedt om å se etter hva vi har og å komme tilbake til Jesus med overblikket; med de brød vi har. Jesus vil gjøre resten. 

Vårt ansvar er bare å hente det vi har, selv hvor lite det er. Vårt ansvar er bare å være ærlig på hvor mange brød og fisk vi har. Vårt ansvar er bare å komme til Jesus med det lille vi har. Miraklene og undrene ligger på Ham. Det som skjer etter at vi gir det vi har til Jesus – det ligger på Ham, og i Hans hender, og der er ingenting umulig. Der vokser det. Der multipliserer det. Og vi kan hvile i at når vi gir det vi har til Jesus, så tar Han det som et lite såkorn, som i riktig jord kan vokse opp og bli større enn alle andre hagevekster og få så store grener at fuglene under himmelen kan bygge rede i skyggen mellom dem. (Mark 4,30-34) 

 Det samme ser vi skje i Det gamle Testamentet: 

 En kvinne som var enke etter en av profetdisiplene, ropte en gang til Elisja: «Din tjener, som var min mann, er død. Og du vet at din tjener fryktet Herren. Men nå kommer en som han skyldte penger, og vil ta begge sønnene mine til slaver.» Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg hva du har i huset.» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ikke annet i huset enn en liten krukke med olje.» Da sa han: «Gå ut til alle naboene dine og be om å få låne kar, så mange tomme kar som du kan få tak i. Så skal du gå inn og stenge døren etter deg og sønnene dine. Hell olje opp i alle disse karene, og sett dem bort når de er fulle!» Kvinnen gikk fra ham, og hun stengte døren etter seg og sønnene sine. De rakte henne karene, og hun helte i. Da karene var fulle, sa hun til en av sønnene: «Rekk meg et kar til!» «Det er ikke flere», svarte han. Da sluttet oljen å renne. Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen. Han sa: «Gå og selg oljen, og betal gjelden din! Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.» 2.Kong 4,1-7

 Gud er en Gud som multipliserer. Det er overnaturlige ting som skjer når vi følger Jesus. Han tar det lille vi kommer til Han med, og som med såkornet som faller i god jord, blir det større enn vi kan se eller tenke oss: Men noe falt i god jord. Det skjøt opp, vokste og bar frukt: noe tretti foll, noe seksti foll og noe hundre foll.» Mark 4,8 1) 

1) Jesus spør deg i dag: Hvor mange brød har du? (Brød kan vi i dag overføre til alt vi har blitt gitt av Herren; for eksempel kjærlighet, godhet, penger, kreativitet, interesser, tid, tjenester, evner og gaver, osv.) 

2) Jesus sier at du skal gå og se etter. Få et overblikk, gjør opp regnskap, let og finn. 

3) Kom tilbake til Jesus med det du fant. …

og resten av historien kjenner vi jo; hvordan Gud bruker det vi har, det vi gir til Han, det vi gir til Guds rike –for det bruker Han til å møte behovene som er rundt oss. Han multipliserer det som er. Og vårt ansvar er bare å komme til Herren med det lille vi har, så vil Han gjøre resten.


Trine Kvalnes, Mandal, 06.05.22

Han kommer for å hente Sine!

 Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelkreftene skal rokkes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. Da skal Han sende ut englene og samle Sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jorden ende til himmelens ende. (Mark 13, 24-27) 

Jeg har lest dette mange ganger, men denne gangen ble det litt mer levende og virkelig for meg. Dette skal faktisk skje! ”For i de dager skal det være så stor en trengsel som det ikke har vært inntil nå fra skapningens begynnelse, da Gud skapte verden, og heller ikke skal bli”. (Mark 13,19)

 

Etter denne store trengselen skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt skinn. Det kommer en dag da dette skjer. Og stjernene skal faktisk falle ned fra himmelen! De vakre, flotte stjernene! Og himmelkreftene, hva nå enn de er – andre planeter kanskje? – de skal rokkes. Og når det skjer – da kommer Frelseren min! Da kommer Han for andre gang! Første gang kom Han som et menneskebarn, en sårbar baby i en stall i Betlehem. Nå skal Han komme som Kongen! Han skal komme med stor kraft og herlighet! Tenk for et syn det skal bli! Wow! Og så til det beste av alt; Han skal komme for å hente Sine!!! Sine utvalgte. Og tenk – jeg er en av dem! 

 

Han kommer for å hente 

 

M E G! 

 

Og alle Sine utvalgte. 

 

Og hvem er de utvalgte? Er du blant de? Det er de som tok imot Jesus som sin Frelser og Herre, før Han kommer, som trodde at Han var Den Han sa Han var; nemlig Guds Sønn, Messias, Frelseren, Jesus Kristus! 

 

Og de skal hentes gjennom englene. Så spennende! Jeg lurer på hvordan det vil foregå? Får vi se englene da tro?! De som er her dag og natt og betjener oss som er frelst.. Uten at vi vet om det, uten at vi vet hvordan og hva de gjør. 

 

Det blir som å leve i en science fiction – møter eventyr – møter thriller (for de som ikke er frelst)– møter action – møter den største episke kjærlighetshistorien noen gang fortalt eller vist! Det blir såååå spennende. 

 

Så gjenstår det om jeg (og du) får oppleve dette eller om vi må gjennom den siste dør først (døden altså) og får tilskuerplass på første rad i stedet. På en måte ønsker jeg å oppleve Jesus andre gjenkomst her i livet, på den andre side er det veldig skummelt å tenke på den store trengselen, uansett om vi blir hentet før, midt i eller på slutten. Det er så mye gjetting (profesjonell og amatør-gjetting) på dette, at jeg melder meg litt ut, for uansett når det skjer – så er Herren med oss, og til slutt skal vi få være med Han inn i himmelen, inn i det evige livet. 

 

Men jeg vil aller helst bli rykket opp i skyene med Gud, tror jeg.. Jo, jeg er nok enig med meg selv i dette. Jeg vil helst overvære dette spekkfulle actiondramaet av de siste tider, for det må jo bli veldig spennende! Jeg håper vi nå lever i den siste epoken, så vi kan få se når Kristus kommer tilbake. Åh, wow! Kan du se det? Kan du se hvor utrolig det kommer til å bli? Hvert kne skal bøye seg for Han – alle de som ikke trodde.. og de som tror!  

 

Og hvis du som leser dette ikke er en troende, så skynd deg – ta imot Han som elsker deg så høyt at Han ble et menneske for deg, at Han døde for dine synder og stod opp seirende gjennom døden, og snart kommer igjen.

 

Be denne bønnen: 

 

Kjære Gud. 

Jeg kommer til Deg som skapte himmelen, jorden og alt i universet. Du er Gud Faderen som gav Din Sønn, Jesus Kristus, for at ingen skal gå fortapt, men alle skal få evig liv. Jeg kommer nå til Deg med alle mine synder, og ber om tilgivelse. Jeg tar imot Jesus Kristus som min Frelser og Herre, og takker Deg Jesus for at Du døde for mine synder slik at jeg kunne få adgang til Gud og evig liv. Jeg tar imot frelsen i tro og vil bekjenne med min munn at jeg nå er blitt en kristen til Deg og andre. I Jesu navn, Amen. 

Hvis vi adlyder Guds Ord viser vi Gud vår kjærlighet

"We owe God our all; our everything should belong to Him, including our love, which is shown through obedience."

 (Sitat fra en leseplan i Youversion, av Toni L. Wortherly, Esq)

Den som har mine bud og holder fast på dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham. (Joh 14,21) 

 

Vi viser Gud at vi elsker Han når vi adlyder Hans Ord/bud. For hvis vi ikke elsker Han vil vi ikke bry oss om Hans Ord, Hans bud, Hans lov. Men når vi bryr oss om de, og gjør etter dem, viser vi samtidig at vi elsker Gud. Bare de som har DHÅ kan lyde Guds Ord og elske Ham. 

     Er du en kristen som ikke adlyder Guds Ord? Da blir vel spørsmålet; er det fordi du ikke elsker Gud? Og hvis du ikke elsker Gud; er du da kjent av Ham, eller blir du en av de Jesus ikke vedkjenner Seg ved livets slutt? 

Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? 1Kor 13:2.Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven! (Matt 7, 22.23)

Guds Ord er den smale sti, den trange port, og få er de som finner den. Guds Ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd, det regner igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. (Matt 7, 13-14 og Her 4,12) 

I dagens samfunn er det vanskelig å ikke være forvirret. Er de bibelske sannhetene blitt gammeldagse? Eller var det skrevet i en så annerledes kultur og i en så annerledes tid at vi i dag må se bort fra deler av den? 

     Tenker du sånn har du sluttet å tro på Guds allmakt. For Gud beskytter Sitt Ord, og Han står bak Bibelen, selv gjennom oversettelser til de ulike språk og gjennom alle tider. (Bare vær obs på at de som er kalt parafraser ikke er selve Bibelen! F.eks. tror mange i dag at The Message, av Eugene H. Peterson er en Bibel. Det er det ikke. Det er Petersons egne ord og tolkninger til dagens amerikanske uttrykk!) Gud er stor nok til å bevare Sitt Ord, og Han har latt Sin Ånd skrive Bibelen gjennom de mennesker som skrev den, slik at den kunne stå gyldig til evig tid. Summen av Ditt ord er Sannhet, leser vi i Salme 119, 160. 

      Mange kristne har sluttet å studere Bibelen etter svar. De vender seg til menneskers visdom, gjerne i det påskudd av at "Gud har jo åpenbart ting gjennom mennesker". Men ved å overlate bibellesing til forkynnere og "fanatikere" blir man en glemsom hører, mens vi må være ordets gjørere. (Jak 1,22)

   Du ber, men får ikke. Fordi Gud har aldri ment at vi skal be og sette oss ned og forvente å få det servert på sølvfat. "Gi oss i dag vårt daglige brød" - betyr ikke at vi setter oss under et tre og venter på at Gud skal gi oss det. Det står nemlig i Guds Ord at den som ikke jobber, heller ikke skal spise. Vi skal be, og legge våre behov i Guds hender, og så "gå ut i all verden", og tjene til livets opphold, være vitner for Jesus, være lys og salt, og dermed "forkynne evangeliet". 

Er du en kristen som bærer dårlig eller god frukt? For vi skal kjenne dem på deres frukter, står det i Matt 7. Mange kan ha ytre gjerninger, som de som drev ut onde ånder i Jesu navn, de som gjorde kraftige gjerninger i Jesu navn og som profeterte i Hans navn, og likevel ikke var kjent av Jesus. Ytre gjerninger er ikke frukter av å kjenne Jesus og være kjent av Han. Fruktene er at vi hører Guds Ord og gjør etter dem, at vi adlyder vår Himmelske Fars vilje. Fruktene kommer ved at vi har DHÅ boende i våre hjerter, og skaper rettferdighetens gode frukter i oss; kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet og avholdenhet. 

Kanskje du ikke forstår Guds Ord og derfor ikke er lydig mot den? Kanskje du ikke ser hva den sier..? Da må du rett og slett ta deg tiden til å lese i den, studere den og finne svar på de tingene du lurer på eller har problemer med, og begynne å gjøre etter det som står der. 

For det står f.eks at vi skal fornekte oss selv. I dagens psykologiske samfunn hvor alt er snudd rundt på hodet og blitt så indoktrinert i oss er det vanskelig å se at vi gjør feil når vi fokuserer på at vi skal bli legt fra fortidens sår, når vi tenker at vi må få bedre selvtillit eller en god selvfølelse. Det er vanskelig å se at løsningen og svaret er å glemme oss selv, og flytte fokuset på Gud. For er ikke det å stikke hodet i sanden og håpe på at det vonde går over av seg selv? Er ikke det å ignorere eller undertrykke følelser og smerter, og vil ikke det da bare komme opp igjen i en mye verre tilstand senere? 

Svaret er at Bibelens vei er den smale og trange og få er de som finner den. Få er de som vil vandre på den veien. Du vil heller føle på sine følelser, finne ut av hvorfor du er blitt som du har blitt, og fokusere på å bli bedre, bli friskere, bli sunn, bli legt og helbredet fra gamle sår. Forstå deg selv, finne ut av hvordan du kan få det bedre. Og så ser du ikke at du hele veien har fokuset på deg selv. Det motsatte av hva Bibelen lærer oss vi skal gjøre! 

Hvis du tror at du finner svarene i menneskers lære vil du drifte avsted utenfor Guds vilje. Hans vilje er nemlig bare å finne i Guds fullkomne uforfalskede Ord. Men her finner vi til gjengjeld også alt vi trenger å vite, indirekte og direkte. Vi må ha kjærlighet til sannheten, og da vil vi også oppdage Sannheten, i Guds Ord; for den som ber, den får, den som leter, den finner. (Matt 7,7) 

 

Hvorfor griper ikke Gud inn?

Hvorfor griper ikke Gud inn?
Av Anne Graham

Billy Graham`s datter Anne Graham, ble intervjuet på nasjonal TV i USA på "The Early Show". Jane Clayson spurte henne: "Hvordan kunne Gud tillate terrorist-angrepene på World Trade Center i New York?" Anne Graham gav et ekstremt gjennomtenkt og innsiktsfullt svar. Hun sa: "Jeg tror at Gud er oppriktig lei seg for dette, akkurat slik som vi er.. Men i årevis har vi nå sagt til Gud at han skal komme seg ut av skolene våre, komme seg ut av regjeringene i verden og komme seg ut av vårt liv. Og når han er den gentlemann jeg tror han er, har han nok stille og rolig trukket seg litt tilbake. Hvordan kan vi forvente at Gud gir oss sin velsignelse og beskyttelse når vi befaler han å la oss være alene?"

Jeg tror det startet da Madeleine Murray O`Hare klaget og sa hun ikke ville ha bønn på skolene våre. Og vi sa: "GREIT." Så var det noen som sa: "Vi skal ikke lese i Bibelen på skolene"..... Bibelen som sier: "Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, og du skal elske din neste som deg selv. Og vi sa: "GREIT." Så sa Dr. Benjamin Spock at vi ikke skulle straffe barna våre når de oppførte seg dårlig, fordi deres unge personlighet kunne ta skade, og vi kunne ødelegge deres selvtillit. (Dr. Spock`s sønn begikk selvmord.) Og vi sa: "En ekspert bør vite hva han snakker om. GREIT."

Så sa noen at lærere ikke bør lære ungene disiplin når de gjør gale ting. Skolens administrasjon sa at "Ingen voksne skal ta på en elev når han oppfører seg dårlig, fordi vi ikke vil ha dårlig publisitet, og vi vil ihvertfall ikke bli saksøkt!" (Det er stor forskjell på disiplin og juling, ydmykende tilsnakk, å slå m.m.) Og vi sa: "GREIT."

Så sa noen at våre døtre kan ta abort hvis de vil, og de trenger ikke engang fortelle det til foreldrene. Og vi sa: "GREIT." Så kom noen vise ledere i skolen og sa: "Siden gutter er gutter, og de sannsynligvis vil gjøre det uansett, la oss gi dem så mange kondomer som de ønsker, så de kan skaffe seg litt morsomme og spennende erfaringer, uten at vi forteller foreldrene at de har fåttdem på skolen. Og vi sa: "GREIT."

Så kom det noen viktige politikere og sa at de ikke spilte noen rolle hva vi gjorde privat, så lenge vi gjorde jobben vår. Vi sa oss enige, og vi sa vi ikke brydde oss om hva noen, inkludert Presidenten, gjør privat så lenge jeg har en jobb, og økonomien går bra. Så kom det noen andre og sa: "La oss trykke magasiner med bilder av nakne kvinner og kalle det sunnhet, en hyllest til kvinnens skjønne kropp. Og vi sa: "GREIT."

Så tok noen skrittet videre og publiserte bilder av nakne barn og gikk enda lengre ved å gjøre dem tilgjengelig på internett. Og vi sa: "GREIT, det er vel et ledd i menneskers frie vilje."
Så kom underholdningsindustrien og sa: "La oss lage TV-show og filmer som fremmer egoet, vold og pervers sex. Og la oss lage musikk som handler om drap, stoff, mord, selvmord og sataniske tema." Og vi sa: "Det er jo bare underholdning. Ingen tar det seriøst. GREIT.."

Nå spør vi oss selv hvorfor våre barn ikke har samvittighet, hvorfor de ikke kan skille rett og galt, hvorfor det ikke gjør dem noe å drepe fremmede, skolekamerater og seg selv. Sannsynligvis, hvis vitenker lenge og hardt nok, kan vi nok finne det ut. Det har nok med uttrykket "vi høster som vi sår" å gjøre.

"Kjære Gud, hvorfor reddet du ikke denne lille jenta fra å bli drept i klasserommet?"
Gud svarer: "Kjære bekymrede student, jeg er ikke tillatt på skoler."

Det er rart hvor enkelt det er for folk å kaste Gud i søpla, og deretter undre seg over hvorfor verden går til helvete. Det er rart hvordan vi tror alt som står i avisene, men stiller spørsmål ved alt bibelen sier. Det er rart hvordan alle vil til himlen, og hevder de ikke trenger å gjøre, tro, si eller gjøre noenting som står i Bibelen. Det er rart hvor raske vi er til å dømme, men vil helst ikke bli dømt selv. Det er rart hvordan vi kan sende tusenvis av morsome mailer, og de sprer seg som ild i tørt gress, men får vi en mail som handler om Gud, tenker vi oss nøye om før vi deler den med andre. Det er rart hvordan det frekke og vulgære får passere fritt gjennom cyberspace, men den offentlige diskusjonen om Gud er undertrykket i skoler og på arbeidsplasser. Det er rart hvor mye mer bekymret jeg er for hva mennesker tenker enn for hva Gud tenker.

Duften til liv eller død

Duften til liv eller død

Gud skal ha takk, Han som alltid leder oss til seier i Kristus. Han lar oss spre evangeliet overalt hvor vi kommer – og kunnskapen om Jesus blir som en nydelig duft for alle mennesker. For alle som tar imot budskapet om Jesus og blir frelst, blir en duft som ærer Gud. Men for dem som velger ikke å ta imot budskapet, blir vår tilstedeværelse en påminnelse for dem om deres død og fortapelse.(2. Kor 2:14‭-‬15 bgo-hverdagsbibelen)

Our lives are a Christ-like fragrance rising up to God. But this fragrance is perceived differently by those who are being saved and by those who are perishing. To those who are perishing, we are a dreadful smell of death and doom. But to those who are being saved, we are a life-giving perfume. (2 Cor 2:15-16 NLT)

Husker tilbake til en dag i 2007 da jeg ble hardt konfrontert av en person som ikke er kristen. Hun spurte i en sint angrepsposisjon om jeg mente at folk (som ikke er kristne) kommer til helvete..

Jeg svarte henne rolig med å spørre henne hva hun trodde helvete var. Jeg forklarte så videre at Gud er en Gentleman som ikke presser Seg på, og at de som i dette livet velger bort Gud, skal få slippe Hans åsyn etter dette livet.
Men jeg presiserte også at vi ikke vet hvordan det vil være å leve uten Hans åsyn vendt mot oss, fordi vi lever alltid med Hans åsyn i dette livet. Det er det vi kaller helvete; der Gud ikke er.

Det er nok mye jeg kunne svart henne, men jeg tror dette var det Herren ga meg å si for å slukke denne brennende pilen, og jeg synes fortsatt det er et godt svar.

Når jeg da leste dette bibelverset fra 2.kor 2 ble jeg minnet om nettopp denne hendelsen. Denne personen plukket opp denne duften jeg bringer. Hun går fortsatt på fortapelsens vei, og for de som går fortapt er det en lukt av død og dom. Det er bare en realitet dessverre.

Jeg er ikke en person som slenger ut at folk kommer til helvete. Hvis de vil lytte, deler jeg gjerne evangeliet i sin helhet, så varsomt og sant som jeg evner. Men duften som henger igjen hos de er gjerne den av død og dom, selv om man har fortalt om Guds kjærlighet og nåde.

Men jeg finner trøst i disse ordene, for det er en livgivende og nydelig duft for de som hører Guds kall. Og jeg håper at duften av død og dom som andre lukter fra meg en dag vil vende seg til den nydelige livgivende duften det i sannhet er, for hver og en av de. Jeg vil ikke at noen av de skal gå fortapt.

Hva har en fornøyd hund med Gud å gjøre?

Hva har en fornøyd hund med Gud å gjøre?

Jeg har hund. Noen ganger lurer jeg på hva et hundeliv er og hva det burde være. Om jeg er en god nok matmor. Om det var mer jeg burde gjøre for hunden. Han får selvsagt alt han trenger og må ha, og mer til, av både mat, stell, oppmerksomhet, hjernetrim, tur og kos, osv. Men noen ganger lurer jeg på om det er nok.. om det ikke er mer til et hundeliv enn dette. 

Jeg spør en annen hundeeier. Hun sier blant annet at hun tror hunden min er veldig fornøyd bare ved å få være med meg. Min hund er en av de gladeste hundene, sier hun også. Og ja, det er han. Kjempe glad hund. Jeg tror ikke jeg har møtt en gladere hund enn han, og tenker at ja, kanskje han har det veldig bra da. Det håper jeg jo.

Setningen om at hunden min har det bra når han bare får være sammen med meg, selv om det betyr at jeg driver med mitt og han sover i sofakroken, gir meg en fred og en glede. Ja, tenk om det er så enkelt. Jeg trenger kanskje ikke å underholde han hele tiden. Han trenger kanskje ikke lek og moro og fart hele dagen lang. Ja, det kan virke som han har det bra og er en veldig fornøyd hund, som trives godt bare ved å være i samme rom som meg. Ja, det er nok for han, dette livet. 

Tankene går videre til...
Jeg er enslig, fordi det er Herrens vilje for meg, og selv om jeg stort sett er tilfreds med det nå, føles det likevel ut som at livet er litt tommere enn de som har egne familier. Og det er spesielt to tanker jeg har hatt denne påsken.. Ta for eks. tradisjoner. En venninne spurte meg om jeg hadde noen påsketradisjoner. Jeg har de siste to årene pyntet til påske, men det er ikke like moro når det bare er jeg som ser det. Og skulle gjerne hatt påskequiz og påskeegg-jakt, men å ha det alene.. vel, det sier seg selv at det er ikke noe man gjør.. Å spise godteri fra påskeegg alene.. vel, det har ikke den samme smaken som hvis man deler det ut til barna sine vil jeg tro. Jeg går glipp av masse gode ting, mange fine tradisjoner, fordi de fleste er av natur noe man gjør sammen med barn eller med familie. Tradisjoner er for familier, ikke for enslige. Og som enslig må man følge andres tradisjoner hvis man ikke skal være alene. Man får aldri egentlig skape sine egne tradisjoner, for det er ikke det samme å være alene i det.Jeg prøver dog å skape egne tradisjoner, men det er ikke lett å finne noen som betyr noe særlig alene, haha. Jeg er jo tross alt stor fan av tradisjoner! 😅😄

Et annet eks. er bilder. (og jeg som er fotograf i tillegg da...stønn!) Er man en familie så blir det naturlig at man dokumenterer enkelte hendelser. Ferieturer, badeturer, bursdager.. Når man er enslig, blir det lissom litt kleint å ta selfier hele tiden.. ;) Nå er jeg på fjelltur. Alene. Selfie! 🙆Nå er jeg på stranda og bader. Alene. Selfie!🙅Nå er jeg på bilferie. Alene. Selfie!🙋  😂😂😂

Det er litt kleint å legge ut selfier når man er 39 år. 😆😅 Men når man er alene og gjør de fleste hendelsene alene, så blir det kanskje ikke bilder. Og når (og hvis) man blir 80 år og skal se tilbake på hva man gjorde i livet; så finnes det lite bilder. Hva gjorde man egentlig i livet sitt? Nå er det jo heldigvis mange enslige som har et godt og stort nettverk rundt seg, så man slipper å gjøre ting alene. Men i mitt liv har det vært mange alene-hendelser. Mye fordi jeg har flyttet ofte til helt nye plasser, der jeg ikke kjenner noen, og så flytter jeg igjen før jeg har fått etablert nettverk. I min alder har folk etablert sine vennskap, og har ikke rom for flere, tiden strekker ikke til, folk er fornøyde med sine familieliv og trenger ikke venner. Det finnes heldigvis unntak! 😀
 

Jeg har forsøkt å leve et ”normalt” liv; jeg går på kafe, kino, restauranter, og drar på bilferier og utenlands-ferier alene. Hvis jeg vil noe, som vanligvis folk ikke gjør alene, så har jeg gjort dem. Selv om jeg aller helst skulle hatt noen å gjøre dem med. Men opp gjennom er det klart at det har blitt ensomt. Jeg har bare trosset gjennom dem, og nektet å la det stoppe meg i å gjøre det som andre gjør og det jeg har ønsket å gjøre.

Så hva har det med hund å gjøre?

Jo, det slo meg at når hunden min er fornøyd med å bare være til, sammen med meg, så kan jeg også være fornøyd med å bare være til, sammen med Herren. Det kan være et godt liv det også. Jeg trenger kanskje ikke mer enn hverdagen, når jeg er sammen med Herren. Jeg trenger kanskje ikke tradisjoner, venner, eller egen familie for å være fornøyd. Jeg kan være fornøyd med å bare leve et ”kjedelig” liv, fordi jeg får være sammen med Herren. Og Han trenger ikke å underholde meg med masse stasj og folk i livet mitt, for jeg kan være som hunden min; være tilfreds med å bare være i samme rom som Herren. Og Han er jo alltid hos meg og med meg og for meg. Hva mer trenger man da?🙏😀

Så dette tar jeg med meg videre; at når jeg ser på hunden min ligge tilfreds ved siden av meg kan jeg huske på at livet er bra nok alene også, fordi Gud er i rommet med meg. Og ikke minst; at Gud også er tilfreds og fornøyd med å bare være sammen med meg. Vi er skapt til fellesskap med Herren, og det er det Han er opptatt av. Amen.

 

Jesus gruet Seg

Jesus gruet Seg

av Trine Kvalnes

08.04.20

Jeg pusser tennene og skal snart ta kvelden. Så lurer jeg et øyeblikk på hvilken dag det er, og når jeg skjønner det er onsdag, dagen før skjærtorsdag får jeg en klump i magen, hjertet hopper over et slag og jeg gruer meg. Det er som om jeg skal noe fælt i morgen. Tannlegetime eller et møte jeg har gruet meg til lenge? Jeg lurer et øyeblikk på hva det er jeg skal i morgen!? Men det er ikke jeg som skal i ilden i morgen! Det var Jesus, for 2000 år siden. Jeg puster litt lettet ut, men blir veldig takknemlig til Jesus.

Jeg vet ikke hvorfor, men et bittelite øyeblikk føltes det ut som at jeg fikk gå ved siden av denne "gruingen" Jesus sikkert hadde. Med tanke på at Han svettet blod og ba denne kalk gå Han forbi om det var mulig.. Han visste jo hva Han skulle gå inn i, Han visste hva som skulle skje, og Han gruet Seg.

Far, hvis Du vil, så ta dette beger bort fra Meg Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje. Da viste en engel seg for Han, fra himmelen og styrket Ham. Fordi Han var i dyp angst, bad Han enda mer inntrengende. Da ble svetten Hans som store blodsdråper som falt ned på jorden. (Luk 22,42-44)

Det kan ikke sammenlignes med en tannlegetime, men jeg fikk den samme følelsen da jeg tenkte på at i morgen er det skjærtorsdag. Dagen da Jesus ble forrådt, og det av en av Sine tolv disipler. Og Han vet om det på forhånd. Er ikke det verre tro? Å vite det på forhånd..? Hadde jeg ikke visst på forhånd at jeg skulle til tannlegen hadde jeg ikke rukket å grue meg så veldig. Jesus visste om det. Kanskje hadde Han en klump i magen Han også? Kanskje verket det og kanskje hjertet hoppet over et pulsslag innimellom? Jesus visste hva som skulle skje, og når det skulle skje.

Nå er Min sjel forferdet, og hva skal Jeg si? Far, frels Meg fra denne time? Nei, nettopp derfor er Jeg kommet, til denne time. (Joh 12, 27)

Jesus svarte dem og sa: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare alene igjen. Men hvis det dør, bærer det mye frukt. (Joh 12,23-24)

Han begynte å bli bedrøvet, og angst kom over Ham. Da sa Han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet inntil døden. Bli her og våk med Meg." (Joh 26, 37-38)

Og på en bitteliten måte følte jeg et bittelite øyeblikk at jeg kunne sette meg bittelitt inn i en bitteliten brøkdel av hvordan Jesus må ha følt det i tiden frem til skjærtorsdag og langfredag. Da kom det spontant et helhjertet takk til Jesus for det offeret Han gjorde for meg, (og for deg) ved å ta denne kalk, ved å la Guds vilje skje, ved å legge Sin vilje ned og være lydig mot Faderen og gå i døden for oss, ta våre synder på Seg, for å gjenopprette relasjonen mellom meg og Gud, deg og Gud og hele verden og Gud, om de bare tror!

Jesus må ha gruet Seg. Han visste jo hva som lå foran Han. Likevel klarte Han å fokusere på andre. Han spiste det siste måltidet med Sine disipler (hadde kanskje til og med appetitt? - Hadde vi hatt det?) og Han vasket føttene deres. (Hva hadde vi gjort siste dagen før vi visste vi skulle bli tatt til fange og deretter bli drept på en grusom måte?)

Med inderlig lengsel har Jeg ønsket å ete dette påskemåltidet med dere før Jeg lider. (Luk 22,15)

Da reiser Han Seg opp fra måltidet og legger fra Seg klærne Sine, tar et håndkle og binder det rundt Seg. Deretter fyller Han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med håndkleet Han har rundt Seg. (Joh 13,4-5)

Jesus gruet Seg, helt sikkert voldsomt, for Han visste på forhånd hva som skulle skje Ham. Men Han gjennomførte!- og derved frelste alle som kommer til tro på Ham. Og selv midt i Sin "bedrøvelse inntil døden" hadde Han andre menneskers behov i fokus. Han ga de Sitt legeme og blod i det siste måltidet, før Han bokstavelig talt også gjorde det på korset. Han vasket deres føtter, og dagen etter gjorde Han en evig renselse for oss gjennom å ta på Seg vår straff og Han sonet den for oss på korset. Han stod opp igjen for å berede et sted for oss. Snakk om kjærlighet! Vi vet jo hvor vondt det er å bare grue seg! Men ikke bare gruet Jesus Seg, Han la Sin vilje ned, var lydig og gjennomførte den bitre kalk, vredens beger.

Vi har et forbilde i Jesus. Vi kan grue oss for mye, men i alt som er rett, sant og hellig skal vi gjennomføre, for vår Yppersteprest har vært gjennom det samme. Og Jesus, vår Yppersteprest oppfordrer og og befaler oss å våke og be. Å være våkne for andres behov, slik Han var. Be, fordi vårt kjød er skrøpelig.

Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. For ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
(Joh 26,41)

Og med det slukker jeg straks lyset og takker Jesus fra bunnen av mitt hjerte for at Han ikke lot bedrøvelsen vinne, men at Han, på tross av at Han visste hva som lå foran, så gleden foran ham, og  dermed utholdt korset. For din og min skyld!

Derfor skal også vi, siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner, legge av enhver byrde og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i den kampen som er lagt foran oss, mens vi ser på Jesus, troens opphavsmann og fullender. På grunn av den gleden som var lagt foran Ham, utholdt Han korset, aktet ikke på skammen go har nå satt Seg ved høyre side av Guds trone. For se på Ham som har holdt ut en slik motsigelse fra syndere, for at dere ikke skal bli trette og motløse i deres sjeler. (Her 12,1-3)


Takk kjære Jesus!

Adventcalendar: Dec. 25th - A son

Dec. 25th - A son - John 3:16

"For God so loved the world, that He gave His only begotten Son, that whoever believes in Him shall not perish, but have eternal life."

 

One of the greatest joys of Christmas now that all our kids are grown is their coming home! There's not much better than having all four of them (and all new additions) under one roof!!! This makes me wonder how the incredible joy God the Father must have been when Jesus, His Son, rose from the dead and then went home!

"fixing our eyes on Jesus, the author and perfecter of faith, who for the joy set before Him endured the cross, despising the shame, and has sat down at the right hand of the throne of God."  Hebrews 12:2

You see, the Christmas story doesn't end at the cradle, nor did it end at the cross...it ends with a crown! Our verse today is probably the most well known in the Bible, and in it we find the brief summary of the entire Bible...all 66 books! God sent His Son Jesus that we might have eternal life!

Jesus not only died on the cross that He might go home to the Father in Heaven, He died so that He can take us with Him for the grandest homecoming ever! Jesus spoke so much about the Kingdom of Heaven and His return.  Matthew 25 records two parables (stories with a spiritual lesson) about His Second Coming of when He will come to take all of those who have believed (trusted) in Him home to Heaven, and then says the following in verses 31-33:

“But when the Son of Man comes in His glory, and all the angels with Him, then He will sit on His glorious throne. “All the nations will be gathered before Him; and He will separate them from one another, as the shepherd separates the sheep from the goats; and He will put the sheep on His right, and the goats on the left."

This Christmas let every son (or daughter) remind us of all that God's Son has done for us and that "that whoever believes in Him shall not perish, but have eternal life."

Homecoming...what time for celebration!!!  Let's keep looking ahead to the Son's return and our Homecoming in Heaven!

Hentet fra: 

https://www.creativebiblestudy.com/Christmas-devotion-countdown.html

Adventcalendar: Dec. 24th - A Son

Dec. 24th - Your Church - Matthew 16:16-18

 "Simon Peter answered, “You are the Christ, the Son of the living God.”  And Jesus said to him, “Blessed are you, Simon Barjona, because flesh and blood did not reveal this to you, but My Father who is in heaven.  I also say to you that you are Peter, and upon this rock I will build My church; and the gates of Hades will not overpower it."

When you think of your church, what images come to your mind? The first that came to my mind, as with many, was the actual building, but that isn't really the church. The Church, His Church, consists of people.

In our verse today, Jesus is speaking to His disciples after asking the question "But who do you say that I am?"  Peter answers correctly that Jesus is "the Christ (Messiah/Savior), the Son of the Living God." I love that Jesus tells Peter that no one revealed that to him, but God, the Father. No one can be "talked into" becoming a Christian; if we could, then we could also be talked out of it. Faith goes beyond intellect. We are also not automatically born a Christian.  God Himself reveals His Truth to us and gives us the choice to trust Him or not.  It is an act of our will to believe on Jesus Christ as our Lord and Savior. (John 3:16-18; 1 John 5:12)

But Jesus goes on to say "Upon this rock my church will be built"...upon this truth that Peter confesses.  His church is built like a building with many stones.  I wonder if Peter was remembering this when God had him pen 1 Peter 2:5 -

"you also, as living stones, are being built up as a spiritual house for a holy priesthood, to offer up spiritual sacrifices acceptable to God through Jesus Christ."

Take a look at some buildings today and notice the "stones".  During this first century stones would have been cut by hand with no two exactly the same.  Each would be unique and fit together a lot like the photo of the stained glass above.

Each one of us are individually so unique in our personalities, our backgrounds, our life experiences, our spiritual gifting, etc.  Yet God chooses to connect us together as His temple - His church - His body to uniquely fit together for His glory.

I love how this truth is seen in stained glass especially as sunlight beams through the pieces.  May we realize today how the Light of the World desires to shine through us as His church!

"Let your light shine before men in such a way that they may see your good works, and glorify your Father who is in heaven."  Matthew 5:16

PS: Fordi dette er en engelsk julekalender, får du også 25. med på kjøpet idag. Se neste blogginnlegg :)

Hentet fra: 

https://www.creativebiblestudy.com/Christmas-devotion-countdown.html

Adventcalendar: Dec. 23rd - Bread

Dec. 23rd - Bread - John 6:35

"Jesus said to them, "I am the bread of life; he who comes to Me will not hunger, and he who believes in Me will never thirst."

I LOVE how God works!  I was thinking about what direction to take this Christmas devotion and the following song came on! Take a quick listen if you can, and then we'll talk!

It caught my attention because it talks about God's love coming down and our praise going up.  In our verse today (one of His seven "I AM" statements), Jesus calls Himself the "Bread of Life."

Just a few verses back He explains more:

"For the bread of God is that which comes down out of heaven, and gives life to the world."  John 6:33

Back in chapter one of John and verse 14, it says -

"And the Word became flesh, and dwelt among us, and we saw His glory, glory as of the only begotten from the Father, full of grace and truth."

Jesus, the Bread of Life...God in flesh, stepped down out of Heaven and came to earth in the form of man to live among us.  His love for us caused Him to lay aside His majesty and glory for a time, to walk in our shoes, and to reveal Himself to us...that we might see with our eyes and touch with our hands.  To show He is real and He is near!

I love to bake sourdough bread.  Bread just seems to complete a meal.  My daddy used to call it the "staff of life."  This "Bread of LIfe" though is meant to sustain more than our physical bodies; it represents the gift of Christ's life. 

As He took part in the Passover meal with His disciples -

"And when He had taken some bread and given thanks, He broke it and gave it to them, saying, "This is My body which is given for you; do this in remembrance of Me." Luke 22:19

He came down from Heaven giving His very life for us...and we are to remember.  Today as we eat or see any type of bread, may it cause us to remember all He has done for us and be thankful.  May our praises go up!

Hentet fra: 

https://www.creativebiblestudy.com/Christmas-devotion-countdown.html

Adventcalendar: Dec. 22nd - Water

Dec. 22nd - Water - John 7:37-38

"Now on the last day, the great day of the feast, Jesus stood and cried out, saying, If anyone is thirsty, let him come to Me and drink. He who believes in Me, as the Scripture said, ‘From his innermost being will flow rivers of living water.’”

How often do we look at a glass half empty rather than half full?  Even a glass half empty can be a positive occurrence...it shows that someone is drinking!

Water is one of the few things that can actually quench our thirst.  Here in this verse Jesus point to a balance that takes place in our lives when He becomes our Living Water quenching our spiritually parched lives and flowing into the lives of others.

A fountain...it's a constant flow of water.  Can a fountain of Living Water actually flow in our lives? The answer is simple...YES! Life is so hard to balance.  We want to do it all and do it well, but something seems to always fall to the wayside and not get done. There lies the key to balance - it's not in the "doing," but in the "being."  Balance comes when we are allowing Christ to both fill us and pour us. Being filled - "if anyone is thirsty let him come to me and drink". 

Yes, this comes at the point of our receiving Jesus as our Lord and Savior, but it does not stop there.  We are to be continually "filled" with His Holy Spirit.

"And do not get drunk with wine, for that is dissipation, but be filled with the Spirit,"  Ephesians 5:18

This occurs as we choose to abide in Jesus - spending time in His presence allowing Him to fill us. But also, we are to be poured - "from His innermost being will flow rivers of living water."   

How many times have we left our coffee cup or a glass filled with something left sitting for days on end?  I tend to do this often, and trust me, I do not wish to drink it after it has been sitting so long!

God did not mean for us to be filled with Him and left to sit.  We are to be allowing Him to flow in and through our lives, overflowing and pouring into the lives of others for His glory.  When others see the evidence, the fruit of the Spirit in us, our lives will make others thirsty for what we have - Jesus!

As you see or drink water today, let it be a reminder of this balance in our spiritual lives.  And if you have never tasted of this Living Water - Jesus, why not seek Him today for your thirsty soul.  He promises that if we seek Him with our whole heart, He will be found!  

(Jeremiah 29:13)

Hentet fra: 

https://www.creativebiblestudy.com/Christmas-devotion-countdown.html

Adventcalendar: Dec. 21st - Green

Dec. 21st - Green - Psalm 23:2

"He makes me lie down in green pastures; He leads me beside quiet waters."

Green...it's all around us!  God has woven it into the very fabric of the earth.  It points us to life, to refreshing, to new beginnings.

Winter…a time when the earth seems to take a break and rest. Although these times may appear dreary and confine us, even these times are needed for the new growth coming in Spring again.

The winters of our life can seem dreary and even hopeless, but there is new growth taking place even when we can't see it.  God is at work!

"For I am confident of this very thing, that He who began a good work in you will perfect it until the day of Christ Jesus." Philippians 1:6

God knew not only the earth needs intervals of rest, but we as His children also need times of rest.  He even set the example in the beginning.

"Thus the heavens and the earth were completed in all their vast array.  By the seventh day God had finished the work he had been doing; so on the seventh day He rested from all his work. Then God blessed the seventh day and made it holy, because on it He rested from all the work of creating that He had done." 

Genesis 2:1-3 NIV

Our verse today reminds us of this important truth - "He makes me lie down in green pastures..."

How are you handling this Christmas season...the rush, the busyness, the weariness?  Take time to allow Him to help you stop and enjoy His presence, be renewed.

If you're anything like me, when I am tired...I get grumpy! I am not at my best.  I do not reflect Christ's joy, light, peace, life or anything good. And usually those closest to me get the brunt of my "winter chill".  

As you look around and see "green".  Let it remind you, nudge you...to take time to lie down in His green pasture of life and renewal.  You may be thinking you can't afford to, but in reality we can't afford not to! When our four kids were young and I would hit "a wall" of exhaustion, my husband would encourage me to lie down and rest a few minutes...if not for myself, then for everyone else! Haha!

It doesn't have to be long...just a few minutes remembering His many gifts of blessing,  remembering He's in control, remembering abundant life is when we abide in Jesus not in our own strength. 

And if you are struggling in life feeling that deep loneliness or depression of an emotional winter, know that God is near; He is at work.  I love the verse below because it doesn't mean "to know about God", but "to know Him intimately."

"Cease striving and know that I am God; I will be exalted among the nations, I will be exalted in the earth."  Psalm 46:10

My prayer for this Christmas devotion is that we each experience the new life of Jesus Christ budding out in our lives...even during winter because we have found rest in Him.

"Come to Me, all who are weary and heavy-laden, and I will give you rest."

Matthew 11:28

-->Hentet fra: 

https://www.creativebiblestudy.com/Christmas-devotion-countdown.html