It's Friday... But Sunday's a Coming

A poem performed on doubt - Must see and listen - at least twice ;)

That's my King

Dikt: Ord over grind, av Halldis Moren Vesaas

Ord over grind

av Halldis Moren Vesaas

Foto: Trine Kvalnes

Du går frem til mi inste grind

og eg går óg fram til di.

Innanfor den er kvar av oss ensam,

og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,

var lova som gjaldt oss to. 

Anten vi møttest tids eller sjeldan

var møtet tillit og ro. 

Står du der ikkje ein dag eg kjem

felle det meg lett å snu

når eg har stått litt og sett mot huset

og tenkt på at der bur du. 

Så lenge eg veit du vil koma i blant

som no over knastande grus

og smile glad når du ser meg står her,

skal eg ha ein heim i mitt hus. 

For min neste

..og ikke være til behag for oss selv.. 

Hver av oss skal være til behag for nesten, 

til hans beste, for det fører til oppbyggelse.

Rom 15,1b-2

For min neste

For min neste

til hans og hennes beste

være raus

applaudere

For min neste

legge vinn på å gjeste

åpne dører

dekke bord

Fokusere på min neste

til hans og hennes beste

trøste

bygge opp

Sammen med min neste  

skal vi verdig feste

skape trivsel

tilby, behage

For min neste

stå til tjeneste

avkall på egen komfort

gi, tilfredsstille

For min neste

behagelig i det meste

skape velvære

gjøre godt

For min neste

til hans og hennes beste

være raus

applaudere

Trine Kvalnes 08.06.14

En bedre vei

En bedre vei

 

Herren viser oss en ny og bedre vei;

Glemselens vei

Ikke innover og bakover,

men utover og fremover.

Vi kan løfte blikket

vekk fra mislykkethetens vei

ikke innover, men utover

ikke bakover, men fremover

Ved å slippe grepet om det gamle

Spirer det nye frem

Han gjør noe nytt, vi kan strekke oss frem

Utover og fremover

Frihet til å se og se den frihet vi kan få

Fremover og utover

Glemme oss selv, for å finne oss selv

For det handler ikke om oss

Den nye og bedre vei

å ikke tenke på det som var før

for noe nytt spirer frem

fremover og utover; merker vi det ikke?

Trine Kvalnes 23.05.13

De vakreste menneskene... langs veien

La ikke deres skjønnhet være i det ytre, ved hårfletninger, ved at dere henger på dere gull eller tar på fine klær, men la skjønnheten heller være hjertets skjulte menneske, men den uforgjengelige skjønnhetene som hører til den milde og stille ånd, som er meget dyrbar famfor Gud. - 1.Pet 3, 3-4 Legemets lampe er øyet. Så når øyet ditt er godt, da er også hele legemet ditt fullt av lys. Men når øyet ditt er dårlig, er også legemet ditt fullt av mørke. Se derfor til at lyset som er i deg, ikke er mørke. Hvis da hele legemet ditt er fullt av lys og ingen del er mørk, vil hele legemet være opplyst, som når det trålende skinnet av en lampe gir deg lys. - Luk 11.34-36 

 De vakreste menneskene jeg møter er de som fullstendig aksepterer andre akkurat slik de er. De vakreste menneskene jeg har møtt er mennesker som er ydmyke, som ikke er oppblåste og mener de skal ha rett, men som lar andre få lov til å tro det de tror, mene det de mener, men heller kan si seg enig i om å være uenige. De vakreste menneskene jeg har møtt, er de som har en fred og en ro på innsiden hele tiden, selv når de er stresset utvendig. Og når de utstråler trygghet. Du føler deg trygg hos og med de. Du føler deg rolig og akseptert. Du må ikke være en annen, eller oppføre deg annerledes enn akkurat slik de er. De forventer ikke at du skal være eller gjøre noe for de. Det er en fullstendig aksept å kjenne hos de. Dét er skjønnhet. Som stråler gjennom, fra innsiden til utsiden. 

 De vakreste menneskene er mennesker som har en dyp tillit til Gud om at alt som skjer dem er i Guds plan, og derfor ikke rokkes i troen når vonde og smertefulle ting skjer. Da er de vitner om Guds godhet, midt i det vonde. De vakreste menneskene er de som har en stille og mild ånd. Stille som i rolig, fredfull, tillitsfull til Gud. Mild som i vennlig, aksepterende, tilgivende. Å, hvor herlig det er å møte slike mennesker! Men å, så få det er av de! De vakreste menneskene er de som tror på uhell. At man ikke mente å ødelegge, knuse, kræsje. Og som tilgir raskt, og ikke holder det imot deg. 

De vakreste menneskene er de som ser at du er lei deg, og som ikke ber deg skjerpe deg, men tar seg tid til å trøste, og vet betydningen av stille trøst, framfor en setning som skal fikse alt. De vakreste menneskene er de som respekterer andres tid, penger, eiendom og kropp. De vakreste menneskene er de som setter sunne, gode og gjennomtenkte grenser, både for seg selv, og sine barn, og som ikke tråkker over andres grenser. De ser til og med hvor grensene er hos de som ikke selv har utviklet disse, og tråkker ikke over disse. De vakreste menneskene er tålmodige, vennlige og lar deg være deg selv. De vakreste menneskene jeg møter er de som ikke kjefter når barna er ulydige, men som setter seg ned og ser barnet inn i øynene, på deres nivå, og hører barnets historie, og begrunnelse. Og lar barnet få vokser opp med aksept, kjærlighet mildhet og vennlighet.

HVIS ET BARN

Hvis et barn lever med kritikk, lærer det å fordømme. Hvis et barn lever med fiendskap, lærer det å slåss. Hvis et barn lever med spott, lærer det å bli sky. Hvis et barn lever med skam, lærer det å føle skyld. Hvis et barn lever med toleranse, lærer det å bli tålmodig. Hvis et barn lever med oppmuntring, lærer det tillit. Hvis et barn lever med lovord, lærer det å verdsette. Hvis et barn lever med ærlighet, lærer det å verdsette. Hvis et barn lever med trygghet, lærer det å tro. Hvis et barn lever med anerkjennelse, lærer det å like seg selv. Hvis et barn lever med bifall og vennskap, lærer det å finne kjærligheten i verden.

- Dorothy Law Nolte

De vakreste menneskene er mennesker som ser mer enn det som er vanlig. De vet når de skal holde seg borte, og de vet når de skal holde seg nær. De vakreste menneskene jeg har møtt er de som ikke skal passe på at de andre oppfører seg korrekt, men som har mer enn nok med å passe på seg selv. De ber deg ikke forandre deg, de ber deg ikke om å ordlegge deg annerledes, de ber deg ikke om å være annerledes. De aksepterer deg for den du er, og tar deg for den du er, akkurat slik du er. Ja, det er de vakreste menneskene på jord. For skjønnhet kommer innenfra. Skjønnheten kommer når Guds Ånd får virke, og Åndens frukt vokser. Når kjærlighet, fred, glede, vennlighet, saktmodighet, tålmodighet, godhet og trofasthet får sette rot i hjertets dyp, da får man en stille, ydmyk og mild ånd. Som gjør deg vakker. Skjønnheten kommer innenfra, og de skjønneste menneskene er de som er det i hjertet.

Herre, gjør meg til et redskap for Din fred

Bønn av Frans av Asissi. 

Hvor der er hat, la meg bringe kjærlighet. Hvor der er urett, la meg bringe tilgivelse. Hvor der er strid, la meg bringe forsoning. Hvor der er usannhet, la meg bringe sannhet. Hvor der er fortvilelse, la meg bringe håp. hvor der er mørke, la meg bringe lys. Hvor der er sorg, la meg bringe glede. Hvor der er tvil, la meg bringe tro. Å Mester! La meg ikke så meget å søke å bli trøstet, som å trøste andre. Ikke så meget å bli forstått, som å forstå. Ikke så meget å bli elsket, soom selv å elske. For det er ved å gi at vi får. Det er ved å glemme oss selv, at vi finner oss selv. Det er når vi tilgir andre, at vi selv blir tilgitt. Det er ved å dø at vi oppstår til evig liv. Foto: Trine Kvalnes

Langs veien.. dansende med Mesteren

En dans med Mesteren 

 Det stille vann sildrer så klart, der mellom skogenes skjulte ro. 

Hvor gikk stormen, hvor ble den av? 

Regnets voldsomme skuring, haglets sprellende fart.. 

Jeg gjemmer meg bak busker, jeg skjuler meg i store uthulte trær. 

Solstrålene er så vidt å skimte, bak hver grein, hver stein og hvert blad.. 

 Går Gud i hagen i denne time? Kommer Han til å spørre etter meg i dag? 

De mange gåter uløst av livets mysteri og mytteri, vil Han besvare disse, og gi meg ro? 

Vil Han vandre med meg, leke med meg, danse med meg i vindens sus? 

 Vil livets hensikt falle på plass, i min meningsløse tilværelse, 

vil jeg forstå dybder jeg aldri kan ha sett? 

Det sildrende vannet i en liten bekk klukker en skjønn liten sang, 

der jeg løper barbeint over glatte steiner, bløt mose.. 

 Jeg gjemmer meg.. 

Leker gjemsel med min Herre.. 

Han vet hvor jeg er, Han må finne meg, lete meg opp, for jeg ønsker å bli funnet.. 

Av Ham, min kjære, min Frelser. 

Skogens trær vaier i sakte vind, i usynlig sus, i uforgjengelig glede. 

 Gud går i hagen i denne time, jeg ser Han ikke, 

men jeg kan merke det i hvert gresstrå, i hver tanke, i hver grein som svaier i vinden.. 

 Gud leker gjemsel med meg i dag, og ler mot meg.. 

Han smiler, og latteren runger i bekkens skildrende vann.. 

Hans majestet danser i sommerens luftige vær, og jeg får se på.. 

 En uforgjengelig dans, en uforgjengelig latter. 

Skogen smiler med Mesteren, vinden synger sammen med Herren, 

og der løper jeg barbeint over enger, inn i skogen, mellom trærne, 

og lykken omringer meg, der alt er opptatt med å ære Gud.. 

Dikt skrevet av Trine Kvalnes