fredag 29. august 2008

De vakreste menneskene... langs veien

La ikke deres skjønnhet være i det ytre, ved hårfletninger, ved at dere henger på dere gull eller tar på fine klær, men la skjønnheten heller være hjertets skjulte menneske, men den uforgjengelige skjønnhetene som hører til den milde og stille ånd, som er meget dyrbar famfor Gud. - 1.Pet 3, 3-4 Legemets lampe er øyet. Så når øyet ditt er godt, da er også hele legemet ditt fullt av lys. Men når øyet ditt er dårlig, er også legemet ditt fullt av mørke. Se derfor til at lyset som er i deg, ikke er mørke. Hvis da hele legemet ditt er fullt av lys og ingen del er mørk, vil hele legemet være opplyst, som når det trålende skinnet av en lampe gir deg lys. - Luk 11.34-36 

 De vakreste menneskene jeg møter er de som fullstendig aksepterer andre akkurat slik de er. De vakreste menneskene jeg har møtt er mennesker som er ydmyke, som ikke er oppblåste og mener de skal ha rett, men som lar andre få lov til å tro det de tror, mene det de mener, men heller kan si seg enig i om å være uenige. De vakreste menneskene jeg har møtt, er de som har en fred og en ro på innsiden hele tiden, selv når de er stresset utvendig. Og når de utstråler trygghet. Du føler deg trygg hos og med de. Du føler deg rolig og akseptert. Du må ikke være en annen, eller oppføre deg annerledes enn akkurat slik de er. De forventer ikke at du skal være eller gjøre noe for de. Det er en fullstendig aksept å kjenne hos de. Dét er skjønnhet. Som stråler gjennom, fra innsiden til utsiden. 

 De vakreste menneskene er mennesker som har en dyp tillit til Gud om at alt som skjer dem er i Guds plan, og derfor ikke rokkes i troen når vonde og smertefulle ting skjer. Da er de vitner om Guds godhet, midt i det vonde. De vakreste menneskene er de som har en stille og mild ånd. Stille som i rolig, fredfull, tillitsfull til Gud. Mild som i vennlig, aksepterende, tilgivende. Å, hvor herlig det er å møte slike mennesker! Men å, så få det er av de! De vakreste menneskene er de som tror på uhell. At man ikke mente å ødelegge, knuse, kræsje. Og som tilgir raskt, og ikke holder det imot deg. 

De vakreste menneskene er de som ser at du er lei deg, og som ikke ber deg skjerpe deg, men tar seg tid til å trøste, og vet betydningen av stille trøst, framfor en setning som skal fikse alt. De vakreste menneskene er de som respekterer andres tid, penger, eiendom og kropp. De vakreste menneskene er de som setter sunne, gode og gjennomtenkte grenser, både for seg selv, og sine barn, og som ikke tråkker over andres grenser. De ser til og med hvor grensene er hos de som ikke selv har utviklet disse, og tråkker ikke over disse. De vakreste menneskene er tålmodige, vennlige og lar deg være deg selv. De vakreste menneskene jeg møter er de som ikke kjefter når barna er ulydige, men som setter seg ned og ser barnet inn i øynene, på deres nivå, og hører barnets historie, og begrunnelse. Og lar barnet få vokser opp med aksept, kjærlighet mildhet og vennlighet.

HVIS ET BARN

Hvis et barn lever med kritikk, lærer det å fordømme. Hvis et barn lever med fiendskap, lærer det å slåss. Hvis et barn lever med spott, lærer det å bli sky. Hvis et barn lever med skam, lærer det å føle skyld. Hvis et barn lever med toleranse, lærer det å bli tålmodig. Hvis et barn lever med oppmuntring, lærer det tillit. Hvis et barn lever med lovord, lærer det å verdsette. Hvis et barn lever med ærlighet, lærer det å verdsette. Hvis et barn lever med trygghet, lærer det å tro. Hvis et barn lever med anerkjennelse, lærer det å like seg selv. Hvis et barn lever med bifall og vennskap, lærer det å finne kjærligheten i verden.

- Dorothy Law Nolte

De vakreste menneskene er mennesker som ser mer enn det som er vanlig. De vet når de skal holde seg borte, og de vet når de skal holde seg nær. De vakreste menneskene jeg har møtt er de som ikke skal passe på at de andre oppfører seg korrekt, men som har mer enn nok med å passe på seg selv. De ber deg ikke forandre deg, de ber deg ikke om å ordlegge deg annerledes, de ber deg ikke om å være annerledes. De aksepterer deg for den du er, og tar deg for den du er, akkurat slik du er. Ja, det er de vakreste menneskene på jord. For skjønnhet kommer innenfra. Skjønnheten kommer når Guds Ånd får virke, og Åndens frukt vokser. Når kjærlighet, fred, glede, vennlighet, saktmodighet, tålmodighet, godhet og trofasthet får sette rot i hjertets dyp, da får man en stille, ydmyk og mild ånd. Som gjør deg vakker. Skjønnheten kommer innenfra, og de skjønneste menneskene er de som er det i hjertet.

lørdag 23. august 2008

En respons til Bjørn Olavs innlegg i dag: Veien vi kalles til å gå

Bjørn Olavs blogg: http://bjornolav.blogspot.com/2008/08/veien-vi-kalles-til-g.html


 Jes 30,15 I stillhet og tillit Så sa Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender om og holder dere i ro, da skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke. » 

 I stillhet og tillit! Dette verset er et av mine favoritter. Det å trekke seg tilbake med Herren, i tidebønner, eller retreat eller bibelmeditasjon, er viktig og nødvendig, i et samfunn preget av lyder hele tiden. Jeg ser ungdommer og voksne i dag som ikke takler stillheten. Mp3 spillere, Ipod'er, CD- spillere, etc, alt for å døyve smerten, undringen, rastløsheten, forvirringen- som kommer ved stillheten. Da disiplene måtte vekke Jesus, fordi de holdt på å gå under i en storm, truer Jesus vinden, og det står at det ble en mektig stillhet. Jeg simpelthen "elsker" det uttrykket: mektig stillhet. Når det stormer omkring oss, kan vi vite at Jesus truer stormen og skaper en mektig stillhet. det har jeg erfart mange ganger i livet mitt, og jo mer Jesus får ordne opp i kaoset, i bråket, jo mer dyrbar blir stillheten, og jo mektigere blir den. En mektig stillhet. Den som ikke våger å bli stille, vil ikke bli forandret. Vil ikke høre Herrens stemme, vil ikke kunne bli den Gud har skapt en til å være. For i stillheten vil en bli kjent med seg selv, og se hva som må repareres, helbredes, leges. Det er i stillheten Herren arbeider, og leder oss ut i frihet. Og for en herlig frihet det blir når Jesus får gjort opp med stormene i livene våre. Da blir det en mektig stillhet.

torsdag 21. august 2008

Kunstnerhjørnet

http://kunstnerhjornet.blogspot.com

Jeg har opprettet enda en blogg. Dette er på en måte hjemmesiden min for foto. Her kan du titte, legge igjen kommentarer på bildene, og kjøpe de om du vil.

Innlegg fra min gamle blogg

Nedenfor ser du noen innlegg jeg har hatt på min gamle blogg.
Jeg bruker ikke den lengre, men noen av de innleggene jeg har der,
synes jeg var verdt å ta med til denne bloggen.

Håper at det kan være til ettertanke og kanskje inspirasjon.

Hvorfor griper ikke Gud inn????????

Billy Graham`s datter Anne Graham, ble intervjuet på nasjonal TV i USA på "The Early Show".

Jane Clayson spurte henne: "Hvordan kunne Gud tillate terrorist-angrepene på World Trade Center i New York?"
Anne Graham gav et ekstremt gjennomtenkt og innsiktsfullt svar. Hun sa:

"Jeg tror at Gud er oppriktig lei seg for dette, akkurat slik som vi er.. Men i årevis har vi nå sagt til Gud at han skal komme seg ut av skolene våre, komme seg ut av regjeringene i verden og komme seg ut av vårt liv. Og når han er den gentlemann jeg tror han er, har han nok stille og rolig trukket seg litt tilbake. Hvordan kan vi forvente at Gud gir oss sin velsignelse og beskyttelse når vi befaler han å la oss våre alene?" Jeg tror det startet da Madeleine Murray O`Hare klaget og sa hun ikke ville ha bønn på skolene våre. Og vi sa: "GREIT."


Så var det noen som sa: "Vi skal ikke lese i Bibelen på skolene"..... Bibelen som sier: "Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, og du skal elske din neste som deg selv. Og vi sa: "GREIT."
Så sa Dr. Benjamin Spock at vi ikke skulle straffe barna våre når de oppførte seg dårlig, fordi deres unge personlighet kunne ta skade, og vi kunne ødelegge deres selvtillit. (Dr. Spock`s sønn begikk selvmord.) Og vi sa: "En ekspert bør vite hva han snakker om. GREIT."

Så sa noen at lærere ikke bør lære ungene disiplin når de gjør gale ting. Skolens administrasjon sa at "Ingen voksne skal ta på en elev når han oppfører seg dårlig, fordi vi ikke vil ha dårlig publisitet, og vi vil ihvertfall ikke bli saksøkt!" (Det er stor forskjell på disiplin og juling, ydmykende tilsnakk, å slå m.m.) Og vi sa: "GREIT."
Så sa noen at våre døtre kan ta abort hvis de vil, og de trenger ikke engang fortelle det til foreldrene. Og vi sa: "GREIT." Så kom noen vise ledere i skolen og sa: "Siden gutter er gutter, og de sannsynligvis vil gjøre det uansett, la oss gi dem så mange kondomer som de ønsker, så de kan skaffe seg litt morsomme og spennende erfaringer, uten at vi forteller foreldrene at de har fåttdem på skolen. Og vi sa: "GREIT."

Så kom det noen viktige politikere og sa at de ikke spilte noen rolle hva vi gjorde privat, så lenge vi gjorde jobben vår. Vi sa oss enige, og vi sa vi ikke brydde oss om hva noen, inkludert Presidenten, gjør privat så lenge jeg har en jobb, og økonomien går bra. Så kom det noen andre og sa: "La oss trykke magasiner med bilder av nakne kvinner og kalle det sunnhet, en hyllest til kvinnens skjønne kropp. Og vi sa: "GREIT."
Så tok noen skrittet videre og publiserte bilder av nakne barn og gikk enda lengre ved å gjøre dem tilgjengelig på internett. Og vi sa: "GREIT, det er vel et ledd i menneskers frie vilje."
Så kom underholdningsindustrien og sa: "La oss lage TV-show og filmer som fremmer egoet, vold og pervers sex. Og la oss lage musikk som handler om drap, stoff, mord, selvmord og sataniske tema." Og vi sa: "Det er jo bare underholdning. Ingen tar det seriøst. GREIT.."
Nå spør vi oss selv hvorfor våre barn ikke har samvittighet, hvorfor de ikke kan skille rett og galt, hvorfor det ikke gjør dem noe å drepe fremmede, skolekamerater og seg selv. Sannsynligvis, hvis vitenker lenge og hardt nok, kan vi nok finne det ut. Det har nok med uttrykket "vi høster som vi sår" å gjøre.

"Kjære Gud, hvorfor reddet du ikke denne lille jenta fra å bli drept i klasserommet?"
Gud svarer: "Kjære bekymrede student, jeg er ikke tillatt på skoler."

Det er rart hvor enkelt det er for folk å kaste Gud i søpla, og deretter undre seg over hvorfor verden går til helvete. Det er rart hvordan vi tror alt som står i avisene, men stiller spørsmål ved alt bibelen sier. Det er rart hvordan alle vil til himlen, og hevder de ikke trenger å gjøre, tro, si eller gjøre noenting som står i Bibelen. Det er rart hvor raske vi er til å dømme, men vil helst ikke bli dømt selv. Det er rart hvordan vi kan sende tusenvis av morsome mailer, og de sprer seg som ild i tørt gress, men får vi en mail som handler om Gud, tenker vi oss nøye om før vi deler den med andre.
Det er rart hvordan det frekke og vulgære får passere fritt gjennom cyberspace, men den offentlige diskusjonen om Gud er undertrykket i skoler og på arbeidsplasser.
Det er rart hvor mye mer bekymret jeg er for hva mennesker tenker enn for hva Gud tenker.

-Anne Graham




















Christ has no body now on earth but yours

no hands but yours,
no feet but yours,
yours are the eyes through which Christ's compassion
is to look out to the earth,
yours are the feet by which He is to go about doing good
and yours are the hands by which He is to bless us now.

- St Teresa of Avila

Foto: Trine Kvalnes

Herre, gjør meg til et redskap for Din fred

Bønn av Frans av Asissi. 

Hvor der er hat, la meg bringe kjærlighet. Hvor der er urett, la meg bringe tilgivelse. Hvor der er strid, la meg bringe forsoning. Hvor der er usannhet, la meg bringe sannhet. Hvor der er fortvilelse, la meg bringe håp. hvor der er mørke, la meg bringe lys. Hvor der er sorg, la meg bringe glede. Hvor der er tvil, la meg bringe tro. Å Mester! La meg ikke så meget å søke å bli trøstet, som å trøste andre. Ikke så meget å bli forstått, som å forstå. Ikke så meget å bli elsket, soom selv å elske. For det er ved å gi at vi får. Det er ved å glemme oss selv, at vi finner oss selv. Det er når vi tilgir andre, at vi selv blir tilgitt. Det er ved å dø at vi oppstår til evig liv. Foto: Trine Kvalnes

mandag 18. august 2008

Langs veien.. dansende med Mesteren
























En dans med Mesteren 

 Det stille vann sildrer så klart, der mellom skogenes skjulte ro. 
Hvor gikk stormen, hvor ble den av? 
Regnets voldsomme skuring, haglets sprellende fart.. 
Jeg gjemmer meg bak busker, jeg skjuler meg i store uthulte trær. 
Solstrålene er så vidt å skimte, bak hver grein, hver stein og hvert blad.. 

 Går Gud i hagen i denne time? Kommer Han til å spørre etter meg i dag? 
De mange gåter uløst av livets mysteri og mytteri, vil Han besvare disse, og gi meg ro? 
Vil Han vandre med meg, leke med meg, danse med meg i vindens sus? 
 Vil livets hensikt falle på plass, i min meningsløse tilværelse, 
vil jeg forstå dybder jeg aldri kan ha sett? 

Det sildrende vannet i en liten bekk klukker en skjønn liten sang, 
der jeg løper barbeint over glatte steiner, bløt mose.. 
 Jeg gjemmer meg.. 
Leker gjemsel med min Herre.. 
Han vet hvor jeg er, Han må finne meg, lete meg opp, for jeg ønsker å bli funnet.. 
Av Ham, min kjære, min Frelser. 

Skogens trær vaier i sakte vind, i usynlig sus, i uforgjengelig glede. 
 Gud går i hagen i denne time, jeg ser Han ikke, 
men jeg kan merke det i hvert gresstrå, i hver tanke, i hver grein som svaier i vinden.. 
 Gud leker gjemsel med meg i dag, og ler mot meg.. 
Han smiler, og latteren runger i bekkens skildrende vann.. 
Hans majestet danser i sommerens luftige vær, og jeg får se på.. 

 En uforgjengelig dans, en uforgjengelig latter. 
Skogen smiler med Mesteren, vinden synger sammen med Herren, 
og der løper jeg barbeint over enger, inn i skogen, mellom trærne, 
og lykken omringer meg, der alt er opptatt med å ære Gud.. 

Dikt skrevet av Trine Kvalnes

Langs veien... i stillhet

Stillheten. En mangelvare i dagens samfunn. Jeg opplever at det er to grunner til å være stille og ha det stille rundt seg. Den første grunnen er at det er i stillheten vi møter Herren. 

 Så sier Herren Gud, Israels Hellige: Hvis dere vender om og hviler, skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. -Jes 30,15 

 Fall til ro og kjenn at Jeg er Gud. -Salme 46,11 

 Stillhet er lovprisning for Deg på Sion, Gud. -Salme 65,2 

 Den andre grunnen er det som Lena Katarina Swanberg skriver i sin bok”Kunsten å gjøre ingenting” : 

"Ikke vær redd for stillheten. Den er ikke tom. Så enkelt er det ikke. Tomheten er fylt av noe annet. Av noe som du ikke visste fantes. Du kommer til å høre, hvis du gir deg selv lov til å lytte. Du kommer til å lære deg noe annet enn det du allerede vet. Hvis du tør. Hvis stillheten varer lenge nok, kommer du til å føre stadig lengre og mer interessante samtaler med en du knapt har truffet. Deg selv. I vår tid er virkelig stillhet en mangelvare. Bli bevisst på hverdagens lydkulisse. Gjør det til en vane at du av og til slår av alt sånt som har en knapp med off på. Oppsøk tausheten til en avveksling. Se hva som hender da." 


 Nyt stillheten, våg å bli stille. Foto: Trine Kvalnes

Langs veien... med Herren

Jeg vil gå foran deg og jevne ut det bakkete land. Bronseportene vil Jeg sprenge istykker, og bommene av jern vil Jeg hogge av. Jeg vil gi deg skatter i mørket og rikdommer skjult på hemmelige steder, for at du kan kjenne at Jeg, Herren, som kalte deg ved navn, er Israels Gud.

Jesaja 45,2-3



Foto: Trine Kvalnes

Velkommen!

Hei.

Velkommen til min nye blogg. Her skal det handle om alt langs veien, i Hans hender.

Langs Veien- i Herrens hender

Det ble sagt om de første kristne at de tilhørte Veien. I Joh 14.6 kaller Jesus Seg Veien.
John Bunyan skriver om Kristen i "En Pilgrims Vandring" som går langs veien mot Himmelen, og om alt Kristen møter på, både av utfordringer, hindringer og medvandrere.
På samme måte tilhører vi kristne Veien, vi følger Veien, vi går på Veien, vi vandrer langs Veien, og mens vi går her langs veien, ønsker jeg å dele det jeg opplever, tenker på og funderer på. Alt mens vi er i Herrens hender.

Håper noe kan falle i smak, at du titter innom i ny og ne, og gjerne legger igjen en kommentar på vei ut. :)

Han kommer for å hente Sine!

  Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himm...