Langs veien.. dansende med Mesteren

En dans med Mesteren 

 Det stille vann sildrer så klart, der mellom skogenes skjulte ro. 

Hvor gikk stormen, hvor ble den av? 

Regnets voldsomme skuring, haglets sprellende fart.. 

Jeg gjemmer meg bak busker, jeg skjuler meg i store uthulte trær. 

Solstrålene er så vidt å skimte, bak hver grein, hver stein og hvert blad.. 

 Går Gud i hagen i denne time? Kommer Han til å spørre etter meg i dag? 

De mange gåter uløst av livets mysteri og mytteri, vil Han besvare disse, og gi meg ro? 

Vil Han vandre med meg, leke med meg, danse med meg i vindens sus? 

 Vil livets hensikt falle på plass, i min meningsløse tilværelse, 

vil jeg forstå dybder jeg aldri kan ha sett? 

Det sildrende vannet i en liten bekk klukker en skjønn liten sang, 

der jeg løper barbeint over glatte steiner, bløt mose.. 

 Jeg gjemmer meg.. 

Leker gjemsel med min Herre.. 

Han vet hvor jeg er, Han må finne meg, lete meg opp, for jeg ønsker å bli funnet.. 

Av Ham, min kjære, min Frelser. 

Skogens trær vaier i sakte vind, i usynlig sus, i uforgjengelig glede. 

 Gud går i hagen i denne time, jeg ser Han ikke, 

men jeg kan merke det i hvert gresstrå, i hver tanke, i hver grein som svaier i vinden.. 

 Gud leker gjemsel med meg i dag, og ler mot meg.. 

Han smiler, og latteren runger i bekkens skildrende vann.. 

Hans majestet danser i sommerens luftige vær, og jeg får se på.. 

 En uforgjengelig dans, en uforgjengelig latter. 

Skogen smiler med Mesteren, vinden synger sammen med Herren, 

og der løper jeg barbeint over enger, inn i skogen, mellom trærne, 

og lykken omringer meg, der alt er opptatt med å ære Gud.. 

Dikt skrevet av Trine Kvalnes