mandag 28. april 2014

Morgentanker til dagens kapittel: Rom 4

28.04.14

Rom 4, 18-22

Da alt håp var ute, trodde han med håp, at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: ”Slik skal din slekt bli”.

Han ble ikke svak i troen og var ikke opptatt av sin egen kropp som allerede var utlevd, siden han snart var hundre år. Heller ikke var han opptatt av Saras døde morsliv.

Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men han ble styrket i troen i det han gav Gud ære. Og han var helt overbevist om at det Han hadde lovt, det var Han også i stand til å gjøre. Og derfor ble det regnet han til rettferdighet.

***

Alt håp var ute. Men Abraham fortsatte å håpe. For Gud hadde lovt, og Han trodde på Guds løfter. Han hadde tro på Gud selv om alle omstendigheter motsa Guds løfte. Abraham hadde forstått hvem Gud var. Han var ikke opptatt av omstendighetene, omgivelsene, verken om sin eller Saras kropp. Han var opptatt av Gud. Han så på Gud. Han tvilte ikke. Han var ikke vantro. Han var overbevist om at Guds løfte kom til å gå i oppfyllelse. Og Abraham gav Gud ære, og det er dette som gav han trosstyrke. Han ble styrket i troen I DET han gav Gud ære.  Abraham stolte på Gud. At Gud ville holde det Han hadde lovt, og at Gud var i stand til å holde dette løftet på tross av omstendighetene og omgivelsene og sannheter i denne verden. Han trodde at Gud kunne gjøre mirakler.

Hva kan vi lære av dette? Hva har Abraham å lære oss?

At vi skal se på Gud, at vi skal holde oss til Hans løfter, og ikke se på omstendighetene og omgivelsene, det som er rundt oss. Guds rike er av et annet rike, og de ting vi anser som sannheter her i verden, i dette livet, ikke nødvendigvis følger Guds sannheter. Og ikke minst; at vi skal ære Gud, med vår tro og med vårt håp. At vi skal ære Gud med å tro på Hans løfter.

Han har for eksempel sagt i Sitt Ord at vi ikke skal bekymre oss. Det er for mange en befaling, og noen sier at vi synder når vi bekymrer oss.
Jeg vil heller si at det er et løfte fra Gud – om at vi ikke skal trenge å bekymre oss, for Han tar Seg av oss. Vi skal få lov å legge våre bekymringer på Han, for Han har omsorg for oss. For Gud vet vi bekymrer oss. Det er jo derfor Han skrev bibelverset. Og vi ærer Gud hvis vi tror på dette uten vantro og tvil, men at vi tror og håper at vi kan legge fra oss bekymringene hos Han, og hvile hos Han.

Abraham tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men han ble styrket i troen i det han gav Gud ære!


La oss også ikke tvile i vantro på Guds løfte, men bli styrket i troen i det vi gir Gud ære.

Han kommer for å hente Sine!

  Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himm...