mandag 20. desember 2010
onsdag 8. desember 2010
mandag 6. desember 2010
Sønnens død ble fattiges brød
Sønnens død ble fattiges brød
Unni Tobiassen Lie mistet sønnen Benjamin etter en sykehustabbe. Sist helg ble matstasjonen som bærer hans navn, åpnet i Bulgaria.
– Det var oppløftende å se at pengene etter tragedien som rammet oss i fjor, kommer til nytte. Men situasjonen ved prosjektet i søppelbyen var verre enn vi husket fra forrige besøk i mai, sier Tobiassen Lie.
Hun og flere familiemedlemmer har besøkt Bulgaria det siste året.
– Da vi reiste ned første gang, kom vi med et bønnesvar vi ikke visste om. De 100.000 kronene fra begravelsen og fondet vi opprettet i Benjamins navn, var enormt mye penger for dem som hadde drømt om og startet planlegging av huset. Pengene gjorde det mulig å bygge ferdig matstasjonen.
Mørkt bakteppe. Gleden og engasjementet i Bulgaria har et mørkt bakteppe som fortsatt preger familien Tobiassen Lie sterkt.
– Benjamin, det vakreste barnet vi hadde sett da han ble født i 1987 – odelsgutt, elektriker, storebror. Aktiv og levende. Så dør han på grunn av en sykehustabbe, sier mor Unni, mens hun kikker bort på lyset som brenner i vinduskarmen på kontoret - ved bildet av eldstegutten i ulike livsfaser.
Informasjonslederen ved Modum Bad er på jobb tre dager i uka nå. Livet har vært tungt etter at Benjamin døde etter en kneoperasjon 4. september i fjor på grunn av en sykehustabbe Ringerike sykehus har erkjent og vedtatt bot for.
– Det var godt å få blomster i dagene som fulgte, og godt for dem som kom å ha noe i hendene. Men til begravelsen ønsket vi heller en minne gave til Berit og Frantz Johansen i Stiftelsen Europa i Fokus. Det kom inn 50.000 kroner. Siden har vi opprettet et minnefond der det også er kommet inn mye penger.
– Dysses ned. Men en mor og en familie i sorg har også brukt uante krefter på å snakke med helsebyråkrater, stortingspolitikere og ministre.
– Folk kommer til et sykehus og tror de er i trygge hender. Men det dør mange hvert år på grunn av feilbehandling. Det blir dysset ned. Vi har foreslått en helsefaglig havarikommisjon, sier Tobiassen Lie engasjert.
Mening. Benjamins hus har gitt familien Tobiassen Lie mulighet til å skape noe meningsfullt i en helt meningsløs situasjon.
– Matstasjonen er etter norske forhold spartansk, men etter standarden i en søppelby er det et enormt flott hus. Enkle klappstoler, bord. Et enkelt kjøkken. Ungene spiste som de aldri skulle ha sett mat før.
– Sammen kan vi forandre verden litt. Det skaper for oss mening midt i det totalt meningsløse, avslutter hun.
KILDE: VÅRT LANDhttp://www.vl.no/folk/article105225.zrm
fredag 26. november 2010
Et godt sted å ha det vondt - Institutt for Sjelesorg
Et godt sted å ha det vondt
Ellen Ebbesvik, født i Kristiansand, og nå bosatt på Sotra utenfor Bergen, vokste opp som den eldste av fire søsken. – Som barn hadde jeg utrolig godt humør, hadde rødt hår og frekner og var stor og tjukk. Jeg var glad i skolen, og de første årene gråt jeg når vi hadde fri, sier Ellen og ler. Her er Ellen. Bare ta meg! Hun minnes fasinasjon av nydelige mennesker i rullestol da hennes far lå på et vanførehjem i ni måneder, herlige skogsturer med foreldrene og sommerferier på landet hos onkelen og tanten. – Det var solskinn fra begynnelse til slutt, forteller hun. Men solskinnet skulle ta en brå slutt. Åtte år gammel opplevde Ellen å bli frarøvet kroppen sin, av en mann som ufarliggjorde overgrepet ved å kalle det «kos»: «Kom, nå skal vi gå og kose oss litt. Dette blir vår hemmelighet.» – Etter det eide jeg ikke meg selv, og det var som om jeg gikk med en stor plakat der det sto: «Her er Ellen. Bare ta meg!» I ti år fortsatte overgrepene, både fra den første, men også av andre. – Har man først blitt fratatt kroppen sin én gang, var det bare «vær så god neste». Da jeg ble tenåring, var jeg mer bevisst på følelsen av å ikke ha verdi. Samtidig var litt nærhet, vond nærhet, bedre enn ingen nærhet. Ellen bar på disse hemmelighetene i lang tid, og framsto som veldig sterk, men en dag forsvant grunnen under henne, og hun oppsøkte hjelp. Flere ganger i året dro hun på rekreasjonsopphold på Institutt for sjelesorg. Sjelesorg er å vise kristen omsorg for sjelelige behov hos et medmenneske, og en sjelesørger er en person med taushetsplikt som gir veiledning fra Bibelen til livet videre. – Jeg ønsket å tilgi overgriperne mine, for jeg bar på mye hat og bitterhet. Jeg ønsket å bli oppreist som menneske. Og da jeg feiret min 50-årsdag, var det den største festen jeg har laget for meg selv, for da kunne jeg endelig være Ellen, og vite hvem jeg er. Godt sted å ha det vondt. Når Ellen forteller om oppholdene og om stedet, kan man se stjerner i øynene hennes. – Dette er et godt sted å ha det vondt, pleier jeg å si. Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg ville vært hen uten den hjelpen jeg har fått her. Stedet og menneskene her har vært med på å gi meg et nytt liv. Rune Stray var min faste sjelesørger. Bare det å kunne møte samme sjelesørger hver gang, noen som kjente meg, ble veldig trygt og godt for meg. Rune møtte meg med respekt og nærhet, og han tråkket ikke over mine grenser. Han var villig til å lytte, og det betyr mye. Ellen forteller om skogen, hvilken jobb hun har gjort der inne. Hun har gjort det til en vane å ikke gå på opptråkkete stier, men heller lage egne stier. Hun forteller om den enorme og spesielle freden som ligger som et teppe overalt på stedet, og hun løfter fram jordkapellet, der hun har sunget mang en sang. – Men det viktigste ved dette stedet har vært for meg å kunne komme som jeg er, uten fordømmelser eller nysgjerrige blikk. Her er det frihet.
søndag 7. november 2010
Selv når vi er trette ...
Jakobs brønn var der. Jesus var nå trett etter reisen, og derfor satte Han Seg ned ved brønnen.
Jeg vil peke på ordet ”derfor”. Jesus var trett. Derfor satte Han Seg ned ved brønnen. Jeg tenker straks på Guds ledelse i våre liv. For i denne historien, fordi Jesus ble trett og satte Seg ned akkurat her, kom Han i prat med kvinnen fra Samaria som så ble frelst etter dette møtet. På samme måte kan Herren bruke oss. Selv når vi er trette, selv når vi ikke har fokus på andre mennesker og deres frelse, kan Herren benytte anledningen til å la oss være vitner, til å frelse mennesker, for oss til å være redskaper for Jesus. Vi trenger ikke å stresse med å være redskaper. Selv når vi minst venter og aner det, kan vi være redskaper for Herren. Han vil bruke de steder, de situasjoner Han vil – for å bringe mennesker nærmere Seg. Vår oppgave er å være lydhøre, villige, lydige og åpne for Hans ledelse.
fredag 5. november 2010
Å stifte fred med den nåværende situasjon
lørdag 30. oktober 2010
fredag 15. oktober 2010
On this day of your life, we believe God wants you to know ... that every day you are choosing either to be grateful or to be disappointed. | |
You can worry to no end about what you don't have. Or you can marvel at God's breathtaking gifts: the morning dew, the sun, the clouds, the trees, the flowers, the birds. Could you create any of these? These miracles of life are always around you, ready to be celebrated, ready to be welcomed into your life. |
torsdag 23. september 2010
C.S. Lewis "The four Loves"
mandag 6. september 2010
fredag 3. september 2010
mandag 30. august 2010
Hvorfor griper ikke Gud inn?
Billy Grahams datter Anne Lotz Graham, ble intervjuet på nasjonal TV i USA på "The Early Show".
Jane Clayson spurte henne: "Hvordan kunne Gud tillate terrorist-angrepene på World Trade Center i New York?"
Anne Graham gav et ekstremt gjennomtenkt og innsiktsfullt svar.
Hun sa: Jeg tror at Gud er oppriktig lei seg for dette, akkurat slik som vi er. Men i årevis har vi nå sagt til Gud at Han skal komme seg ut av skolene våre, komme seg ut av regjeringene i verden og vi har bedt Han om å komme seg ut av våre liv. Og når Han er den gentleman jeg tror Han er, har Han nok stille og rolig trukket seg litt tilbake. Hvordan kan vi forvente at Gud gir oss Sin velsignelse og beskyttelse når vi befaler Han om å la oss være alene?
Jeg tror det startet da Madeleine Murray O`Hare klaget og sa hun ikke ville ha bønn på skolene våre. Og vi sa: "GREIT".
Så var det noen som sa: "Vi skal ikke lese i Bibelen på skolene".
.... Bibelen som sier: "Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, og du skal elske din neste som deg selv. Og vi sa: "GREIT".
Så sa Dr. Benjamin Spock at vi ikke skulle straffe barna våre når de oppførte seg dårlig, fordi deres unge personlighet kunne ta skade, og vi kunne ødelegge deres selvtillit. (Dr. Spock`s sønn begikk selvmord.) Og vi sa: "En ekspert bør vite hva han snakker om. GREIT".
Så sa noen at lærere ikke bør lære ungene disiplin når de gjør gale ting. Skolens administrasjon sa at "Ingen voksne skal ta på en elev når han oppfører seg dårlig, fordi vi ikke vil ha dårlig publisitet, og vi vil i hvert fall ikke bli saksøkt!" (Det er stor forskjell på disiplin og juling, ydmykende tilsnakk, å slå m.m.) Og vi sa: "GREIT".
Så sa noen at våre døtre kan ta abort hvis de vil, og de trenger ikke engang fortelle det til foreldrene. Og vi sa: "GREIT".
Så kom noen vise ledere i skolen og sa: "Siden gutter er gutter, og de sannsynligvis vil gjøre det uansett, la oss gi dem så mange kondomer som de ønsker, så de kan skaffe seg litt morsomme og spennende erfaringer, uten at vi forteller foreldrene at de har fått dem på skolen. Og vi sa: "GREIT".
Så kom det noen viktige politikere og sa at de ikke spilte noen rolle hva vi gjorde privat, så lenge vi gjorde jobben vår. Vi sa oss enige, og vi sa vi ikke brydde oss om hva noen, inkludert Presidenten, gjør privat så lenge jeg har en jobb, og økonomien går bra.
Så kom det noen andre og sa: "La oss trykke magasiner med bilder av nakne kvinner og kalle det sunnhet, en hyllest til kvinnens skjønne kropp. Og vi sa: "GREIT".
Så tok noen skrittet videre og publiserte bilder av nakne barn og gikk enda lengre ved å gjøre dem tilgjengelig på internett. Og vi sa: "GREIT, det er vel et ledd i menneskers frie vilje."
Så kom underholdningsindustrien og sa: "La oss lage TV-show og filmer som fremmer egoet, vold og pervers sex. Og la oss lage musikk som handler om drap, stoff, mord, selvmord og sataniske tema." Og vi sa: "Det er jo bare underholdning. Ingen tar det seriøst. GREIT".
Nå spør vi oss selv hvorfor våre barn ikke har samvittighet, hvorfor de ikke kan skille mellom rett og galt, hvorfor det ikke gjør dem noe å drepe fremmede, skolekamerater og seg selv. Sannsynligvis, hvis vi tenker lenge og hardt nok, kan vi nok finne det ut. Det har nok med uttrykket "vi høster som vi sår" å gjøre.
”Kjære Gud, hvorfor reddet du ikke denne lille jenta fra å bli drept i klasserommet?"
Gud svarer: "Kjære bekymrede student, Jeg er ikke tillatt på skoler".
Det er rart hvor enkelt det er for folk å kaste Gud i søpla, og deretter undre seg over hvorfor verden går til helvete. Det er rart hvordan vi tror alt som står i avisene, men stiller spørsmål ved alt bibelen sier. Det er rart hvordan alle vil til himmelen, og hevder de ikke trenger å gjøre, tro, si eller gjøre noen ting av det som står i Bibelen.
Det er rart hvordan noen kan si "Jeg tror på Gud", men i sitt liv følger de Satan som, forresten, også "tror" på Gud. Det er rart hvor raske vi er til å dømme, men vil helst ikke bli dømt selv. Det er rart hvordan vi kan sende tusenvis av morsomme mail, og de sprer seg som ild i tørt gress, men får vi en mail som handler om Gud, tenker vi oss nøye om før vi deler den med andre.
Det er rart hvordan det frekke og vulgære får passere fritt gjennom cyberspace, men den offentlige diskusjonen om Gud er undertrykket i skoler og på arbeidsplasser. Det er rart hvordan mange kristne virkelig er tent for Jesus på søndager og på møter i kristelige sammenhenger, men er fullstendig usynlig resten av uka.
Det er rart, når du skal videresende denne mailen, vil du ikke sende den til alle på adresselista i, fordi du ikke er sikker på hva de tror eller om de tror, eller hva de vil tro om deg når du sender den til dem. Det er rart hvor mye mer bekymret jeg er for hva mennesker tenker enn for hva Gud tenker.
Anne Graham
Sette andre fri fra mine krav
søndag 29. august 2010
the consequences of sin
His wrath against sin was not His rejection of us in anger, but only a reflection of the depth of His love that cannot look away unconcerned as sin destroy us.
- Wayne Jacobsen
fredag 27. august 2010
.................. He loves me, He loves me not...........
He loves me, He loves me not
He loves me, He loves me not
...as she plucks petals one by one from the daisy.
At game's end, the last petal tells all; whether or not the person desired returns the affection.
This time we don't pluck the flower petals, but probe through our circumstances trying to figure out exactly how God feels about us.
- Wayne Jacobsen
tirsdag 24. august 2010
Har du noensinne merket skapningens rastløshet?
Hører du sukkene i den kalde nattevinden?
Føler du skogens ensomhet og havets opprørthet?
Hører du lengselen i hvalenes rike?
Ser du blod og smerte i øynene på ville dyr
eller blandingen av glede og smerte i øynene på kjæledyrene dine?
Til tross for sporene av skjønnhet og glede
er det noe fryktelig galt på denne jorden.
Ikke bare Guds skapninger,
men også åndeløse objekter synes å føle det.
Men det er også håp som kommer til syne
om våren etter en hard vinter.
Martin Luther sa det slik: “Vår Herre har ikke bare skrevet løftet om oppstandelse i bøker, men også i hvert eneste blad om våren.” Skapningen håper på, ja forventer, oppstandelse. Skriften forteller oss det.
(Himmelen, av Randy Alcorn)
For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.
Rom 8, 19-23
mandag 23. august 2010
Ikke skyld på mørket!
-Pål Helmersen
fredag 20. august 2010
Regninger!
Jeg satt og tenkte på at jeg skal overføre 9000 kroner til regningskontoen min hver måned.
- Huff, tenkte jeg. Det var mye penger. Og så til så kjedelige ting som regninger! Blæh!
Men så hørte jeg en stille stemme som spurte meg;
- Ja, men hva er det egentlig disse regningene innebærer?
Og da forstod jeg plutselig at det innebærer selve livet, moro, kos og ting jeg ikke vil velge bort.
Regningene jeg snakker om er telefon, strøm, husleie, bilutgifter, TV, Internett, forsikringer, skatt.
Herren minnet meg om at regningene ikke er kjipe ting som ikke utretter noe annet enn plage og pine i livet mitt. Det er ting jeg har valgt å ha, for å få et greit liv.
Jeg ønsker å ha telefon, fordi jeg ønsker å være tilgjengelig, og at andre skal være tilgjengelig. Det koster å kose seg. Det koster å være tilgjengelig.
Jeg ønsker å ha det varmt i huset. Jeg bruker strøm fordi jeg ikke vil fryse. Fordi jeg vil trives og kose meg. Jeg bruker også strøm for å se på TV, ha varmt vann til dusjen, jobbe med bilder, og ha lys når det er mørkt. Det koster å være varm.
Jeg er glad i å ha et sted å bo. Et tak over mitt hode, et gulv under mine bein og vegger bak og foran og på siden av meg. Jeg liker å bo. Jeg vil gjerne beskytte meg mot vær og mot vind. Det koster å bo. Rett og slett.
Og for ikke å snakke om at det er kos og frihet å ha bil! Bil betyr frihet. Det å ha bil innebærer frihet til å komme og dra når og hvor man vil. Det innebærer lettere tilgjengelighet og tidsparende. Friheten koster.
TV-kos er kos. Avslappende, virkelighetsflukt, beroligende. Jeg vil ha TV. Det koster å kose seg, det koster å se.
Internett. Hvordan klarte vi oss noen gang uten? Å ha adgang til all informasjon. Alltid kunne undersøke, spørre, chatte, skrive, se, lese og høre – det er et stort privilegium. Og det koster.
Å være sikker er å forsikre seg. Betale en viss sum for å være sikker på at jeg får penger hvis noe skal gå galt. Bare for sikkerhets skyld. Føre var. Det er jo lurt. Det koster å være lur.
Skatt. Jeg er helt uenig med størrelsen på skatten. Men Herren viser meg den gode siden; Skatt betyr lavere legeregninger, lavere sykehusutgifter, bedre veier, utbedring av ditt og datt, etc. Ved å ta masse fra hver enkelt, kan dmyndighetene fråtse, og vi får restene, men disse går til gode ting for oss. De gjør hverdagen noe enklere for oss. Hvis jeg skal i det hele tatt tro på det. Det koster å være med i et samfunn. Og bo i et land. Det koster å leve. Det koster å eksistere.
Men jeg bor i et rikt land. Det er mye å være takknemlig for. Det kan lett gå godt. :)
søndag 15. august 2010
Frihet fra systemer
søndag 8. august 2010
The God journey
torsdag 5. august 2010
lørdag 31. juli 2010
Rikelig å nyte av alle ting
Gud gir oss rikelig å nyte av alle ting. Alle ting! Rikelig å nyte!
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men det virker for meg som om det å bli gitt rikelig å nyte av alle ting kommer som en konsekvens av det verset fortsetter med; det å være rik på gode gjerninger, gavmidlhet og villighet til å dele og gi.
Det er som om alle løfter kommer med en slags betingelse. Ikke en negativ betingelse. Men livet har sine lover/regler, og følger man lovene/reglene, blir man velsignet. Gir man, så får man. Leter man, så finner man. Oppfører man seg dårlig mot andre, blir man mislikt. Slik er livet.
Men man kan også se det fra et helt annet perspektiv; siden det at "Gud gir rikelig å nyte av alle ting" står først i dette verset, vil den naturlige følgen være at vi vil dele og gi og gjøre gode gjerninger! Alt starter med Herren! Når Han gir oss rikelig, gir vi videre. Og jo mer vi gir, jo flere skatter legger vi oss opp i himmelen, og jo mer blir vi velsignet. For det er ved å gi at man får. Og for å ikke glemme at det er større glede å gi enn å få! :)
tirsdag 15. juni 2010
Vil dele med dere et leserinnlegg i DT 14.9 og VL 15.9 , av Runar Liodden.Han er forøvrig i husfellesskapet jeg er med i.
Vil dele med dere et leserinnlegg i DT 14.9 og VL 15.9 , av Runar Liodden.
Han er forøvrig i husfellesskapet jeg er med i. :) Flott mann etter Guds hjerte!
Er det sekulære nøytralt?
Regjeringspartiet SV lanserer nå flere tiltak som skal forbedre integreringen i landet vårt. Et av tiltakene er ”mest mulig sekulære fellesarenaer for å hindre at bestemte livssyn skal dominere i så stor grad at andre blir diskriminert, overkjørt eller skadelidende.” Programerklæringen aktualiserer en tilbakevendende problemstilling.
Er det sekulære nøytralt, eller vil ikke et slikt tiltak bare fremme et bestemt livssyn, nemlig det ateistiske/humanetiske livssynet?
La meg ta et konkret eksempel for noen uker siden. I Heggedal i Asker ble presten Toralf Dehli nektet å holde en tale i forbindelse med 17.mai-toget slik han og de tidligere prestene har gjort i 79 år. FAU ved Heggedal skole begrunnet avgjørelsen med ”at ulike trosretninger skal respekteres.” Avgjørelsen vakte stor motstand, også blant ungdommer. En egen Facebook-gruppe ble dannet til støtte for den årelange tradisjonen. Denne saken viser med tydelighet dilemmaet som oppstår. Alle parter kan ikke bli møtt med ”respekt” på den måten at de får det som de vil. Hvem er det som til sist blir overkjørt?
Er det muslimene, hinduene eller buddhistene som opplever prestens tradisjonsrike tale som problematisk? Jeg har ennå til gode å se noen av disse religiøse gruppene markere motstand i media mot den kristne kulturarven. Jeg tror det heller er mennesker med et ateistisk livssyn som ønsker å vinne frem med sitt livssyn. De skal selvfølgelig få lov til å arbeide for sin sak, men det er problematisk dersom en liten livssynsminoritet får så sterke gjennomslag for sin overbevisning gjennom strategisk lobbyvirksomhet. Så lenge vi feirer 17.mai, vil den alltid bære preg av den kristne kulturarven med korset i flagget og sangskatten hvor blant annet nasjonalsangen vår oppfordrer – ”Norske mann i hus og hytte, Takk, din store Gud!”
Human-Etisk forbund er det største sekulære livssynssamfunnet i Norge og en ivrig forkjemper for sekulære fellesarenaer. Med jevne mellomrom kritiserer derfor HEF Den norske kirkes plass i det norske samfunnet og dens tradisjoner med skoler og barnehager. De er i sin fulle rett til å stille spørsmålstegn og gi uttrykk for sin sak, men det er viktig å være bevisst på at de også formidler sitt trosengasjement. Eksempelvis er pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun Pedersen i like stor grad forkynnende som jeg er som prest. Sagt på en annen måte – vi er misjonærer i ulike trossamfunn.
Hva skal våre nye landsmenn integreres inn i? Er det sekulære samfunnet en dekkende beskrivelse av Norge? Er denne beskrivelsen i så fall nøytral? Det finnes ingen nøytrale arenaer, heller ikke den sekulære. Nøytralitet er rett og slett en illusjon. Av den grunn tror jeg ikke SV sitt forslag om sekulære fellesarenaer vil kunne skape en god integrering. Det skyldes at de fleste av våre nye landsmenn er religiøse – muslimer, kristne, hinduer og buddhister. Svært få er ateister. Så hvis integreringen skal lykkes må menneskers tro tas på alvor og gis spillerom, deriblant også den kristne kulturarven som er en del av vår nasjonale identitet. Et livssyn er ikke et klesplagg vi kler av og på oss alt etter hva som passer anledningen. Troen er en grunnleggende del av vår identitet som mennesker. Tydelighet skaper trygghet, den viktigste grobunnen for ekte toleranse.
Jeg ledet nylig to konfirmasjonsgudstjenester i Modum hvor temaet var: ”Trenger du røtter?” Svaret er innlysende: Uten røtter dør vi! Derfor må vi bevisstgjøres på viktigheten av røttene våre og stelle godt med dem. Hvis ikke menneskers tro og livssyn får utfolde seg i det offentlige rom og prege fellesarenaer vil vi stå igjen med et rotløst og overflatisk samfunn.
Runar J. Liodden, kapellan i Modum.
søndag 16. mai 2010
Hva er vår første kjærlighet?
Så hvis vi skal vende tilbake til vår første kjærlighet vil det si at vi må vende tilbake til Herrens kjærlighet til oss, som vil si å bli i Guds kjærlighet. Og når vi blir i Hans kjærlighet holder vi automatisk og helt naturlig Hans bud. Alt bunner ned i at vi må høre og forstå at Gud elsker oss. Det er her hele nøkkelen ligger. Hele sannheten og hele livet bunner ut i denne kjærligheten. Å høre og forstå kommer fra lignelsen om såkornet. Gud sprer og sår Sine kjærlighetsfrø ned i oss og til andre gjennom oss. Men det er ikke alltid vi har så god jord, så Herren må bearbeide grunnen i oss først, slik at den blir en god og frodig jord som kan motta Hans kjærlighet, og som kan gi frukt i mange foll. Når vår jord bærer frukt, vil andre høste kjærlighet gjennom våre liv. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt. (Luk 8,15)
fredag 2. april 2010
Dagen Etter (langfredag)
Det sies ikke et ord om hva Jerusalem tenkte eller følte denne "dagen etter". De hopper glatt over denne "dagen etter" Golgatas triumf. Men de vet ikke at det er en triumf. For dagen etter- det er en vond dag. Dagen etter - er dagen med stumhet.
Det sies ikke et ord om "dagen etter", for det er en dag fylt med stumhet. For Han som lot de stumme få tale, Han ble hånet, torturert og hengt på et kors. Forbannet fra Jerusalem. Drept.
Dagen etter har alle stemmer stilnet. Dagen etter er en sorgens dag. Stumme lørdag.
Dagen etter er grepet av sjokk. Av ettertanke. Alle drømmer og håp er knust. Fortvilelsens rand er i disiplenes hjerter. Ilden er slukket, savnet er for stort. Lengslene om et fritt Israel har runnet bort med kvelden i forveien.
Det er stumhet. Alt håp er borte. Frelserkongen er død. Han de hadde satt sin lit til. Han som skulle være deres Konge, deres Befrier.
Dagen etter går sannheten om Hans død opp for dem. Tiden for ettertanke. Der den grusomme korsfestelsen ser ut til å være sann, og ikke bare en vond drøm.
Dagen etter. Det sies ikke et ord. Sjokk ligger over dem alle. De kan ikke tro det, men de vet det nå. Jesus er død. Håpet er dødt. Dagen etter og alt er tomt, dødt og livløst.
Dagen etter. Dagen som preges av stumhet. Stillhet. Stemmene har ikke mer å si. Livet har blitt tomt. De hengte Kongen på et kors. Det er stumme lørdag. Dagen etter.
Disiplene vandrer hvileløst omrking. Stirrer tomt framfor seg. Synker stille og stumme ned på en benk, en stol, en seng. Alt håpet er borte. De er motløse, tomme, i sjokk.
Kongen, deres Venn er død. Han er begravet. Alle minner om Hans liv, ord og gjerninger svinner hen og ser så ubetydelig ut nå - i en matt glans.
Dagen etter. Disiplenes stumme lørdag.
Der det går opp for dem hva som har skjedd. Og hjertene er i ferd med briste. Sprenges i stykker. Livet har mistet sin glans og de ser ikke lenger noen mål og mening med livet. De ser for seg at livet må gå tilbake til slik det var før Jesus kalte de til å følge Ham. Men døden virker mer fristende.
Smerten herjer vilt - i både hode, hjerte og bein. Inn til margen. De kan verken sitte eller gå.
Dagen etter. Ikke bare mistet de håpet om et fritt Israel. De mistet Kongen sin, Herren sin, Mesteren sin, Læreren sin, og Vennen sin. På en eneste dag. De hadde blitt knyttet til Ham, mer enn de kunne vite. Nå var Han for alltid borte. De ville aldri få se Han mer. De glemte hva Jesus hadde sagt dem - i den store sorgen som utspilte seg dagen etter.
Dagen etter korsfestelsen råder en stumhet. Vi får ikke vite hva de tenker og føler. Men vi kan tenke oss sjokket, motløsheten, smerten.
Dagen etter Hans død, en pinefull morgen. Drømmen som blir en vond virkelighet. Smertene som tar alle krefter og liv. Den stumme sorgen, den mørke stumhet. Dagen etter -når ingenting er som det skal, når alt føles kvelende, når en sort, mørk sky hviler tungt over disiplene, for det er dagen etter korsfestelsen.
Stumhet. Alt blir forandret. Ingenting vil noensinne bli det samme. Forandringen er for vond til å ville leve i, og makte å leve i.
En Venn er død, en Konge er død. Han er begravlagt. Håpet er begravlagt. Disiplene stirrer tomt framfor seg. Det er ikke til å tro. Skjedde det virkelig...?Hva nå...?
Livet er vondt. Det kjennes uvirkelig, men de vet det er sant. Den som elsket dem er død. Han som viste hvem de var -inn til marg og bein, og som likevel elsket dem fullkomment -er borte. Død og begravet.
Stumme lørdag. Dagen etter. Det er fortvilelsens lørdag, sorgens lørdag, smertens lørdag.
Til og med Jerusalem kjenner det. Det er en dempet lørdag. Alle har fått med seg at dagen etter er preget av fredagens hendelser. At korsfestelsen av denne Jesus, denne Jødenes Konge ,som Han ble kalt, har lagt et stumt og dempet preg over byen. Det er som om noe dypt har hendt, men de vet det ikke ennå.
Dagen etter. Denne stumhetens lørdag er snart forbi. Sorgenes ansikter ser ikke søndag. De vet ikke. Men de trenger denne lørdagen. De trenger denne "dagen etter".
For søndagen vil bli så mye større. Da vil det som venter disiplene søndags morgen fylle liv inn i livet, hjerte inn i hjertene, glede inn i gleden. Det kommer en søndag, der den stumme lørdag vil være forbi. Israels stumhet dagen etter -vil atter igjen kunne få høre glede, latter og sang. Dagen etter dagen etter.
søndag 21. februar 2010
søndag 7. februar 2010
fredag 29. januar 2010
søndag 24. januar 2010
Royce Ratterman says on Facebook this morning something I want to post here as well:
The Golden Rule - a world leader recently made a grave mistake - he stated the all religions had 'The' Golden Rule - virtually all have 'A' golden rule - one that doesn't shine in comparison to Jesus Christ's rendition - ones that take no effort or action & are innately egocentric.
Christianity: All things whatsoever ye would that men should do to you, do ye so to them; for this is the law and the prophets. Matthew 7:1 (Takes thoughtful, observant action – unique from the rest) Confucianism: Do not do to others what you would not like yourself. Then there will be no resentment against you, either in the family or in the state. Analects 12:2 (Can be accomplished living as a hermit in a closet– no action necessary) Buddhism: Hurt not others in ways that you yourself would find hurtful. Udana-Varga 5,1 (Can be accomplished living as a hermit in a closet – no action necessary)... Vis mer Hinduism: This is the sum of duty; do naught onto others what you would not have them do unto you. Mahabharata 5,1517 (Can be accomplished living as a hermit in a closet– no action necessary ) Islam: No one of you is a believer until he desires for his brother that which he desires for himself. Sunnah (Can be accomplished living as a hermit in a closet & deals with ‘feelings’ only – no action necessary) Judaism: What is hateful to you, do not do to your fellowman. This is the entire Law; all the rest is commentary. Talmud, Shabbat 3id (Can be accomplished living as a hermit in a closet – not from the biblical scriptures of ancient Judaism – no action necessary) Taoism: Regard your neighbor’s gain as your gain, and your neighbor’s loss as your own loss. Tai Shang Kan Yin P’ien (Can be accomplished living as a hermit in a closet as long as you get news about other people’s life happenings – no action necessary) Zoroastrianism: That nature alone is good which refrains from doing another whatsoever is not good for itself. Dadisten-I-dinik, 94,5 (Can be accomplished living as a hermit in a closet – no action necessary)tirsdag 12. januar 2010
Jeg vet at jula er over....
Christmas shoes
It was almost Christmas time,
there I stood in another line
Tryin' to buy that last gift or two,
not really in the Christmas mood
Standing right in front of me
was a little boy waiting anxiously
Pacing 'round like little boys do
And in his hands he held a pair of shoes
His clothes were worn and old,
he was dirty from head to toe
And when it came his time to pay
I couldn't believe what I heard him say
Chorus:Sir, I want to buy these shoes for my Mama, please
It's Christmas Eve and these shoes are just her size
Could you hurry, sir, Daddy says there's not much time
You see she's been sick for quite a while
And I know these shoes would make her smile
And I want her to look beautiful if Mama meets Jesus tonight
He counted pennies for what seemed like years
Then the cashier said, "Son, there's not enough here"
He searched his pockets frantically
Then he turned and he looked at me
He said Mama made Christmas good at our house
Though most years she just did without
Tell me Sir, what am I going to do,
Somehow I've got to buy her these Christmas shoes
So I laid the money down, I just had to help him out
I'll never forget the look on his face when he said
Mama's gonna look so great Sir,
I want to buy these shoes for my Mama, please
It's Christmas Eve and these shoes are just her size
Could you hurry, sir, Daddy says there's not much time
You see she's been sick for quite a while
And I know these shoes would make her smile
And I want her to look beautiful if Mama meets Jesus tonight
I knew I'd caught a glimpse of heaven's love
As he thanked me and ran out
I knew that God had sent that little boy
To remind me just what Christmas is all about
Løvetannen Der står den – vissen, men staselig nedsunket av himmelens dråper men som en fager krans av grå hår av erfaring av levd li...
-
Her er en versjon av Amazing Grace på norsk. Amazing Grace Kom, kom og hør et gledens ord, for Gud Sitt lys har tent! ...
-
Håpstango Fredrico J. Pagura/Sturla Stålsett/Homero R. Perera Foto: Trine Kvalnes Håpstango Fordi Han kom og sat...
-
Gud, Du har elsket oss først, men vi taler om Deg som om Du bare hadde elsket oss først en gang i fortiden. I virkeligheten er det d...