Jeg fant Dine ord, og jeg åt dem. Dine ord ble til fryd og glede for mitt hjerte. For jeg er kalt ved Ditt navn, Herre, hærskarenes Gud. (Jer. 15:16)
Forklaring til memotivet:
Vel... skal sant være sant, så stemmer nok dette bildet overens med følelsen jeg har overfor sannheten i Bibelverset.. Inntil nå har de ti årene i begynnelsen av mitt kristne liv vært tørre smuler. Det har ikke vært mye næring eller metthetsfølelser, heller stadig en gnagende sult og en verkende hunger, vitamin- og mineralmangler.
Gud Ord har dog gitt glede og fryd i mitt hjerte, men det har vært så lite! Så alt for lite. Og så sjelden. Små smuler gir ikke den store metthetsfølelsen eller den store tilfredstillelsen.
Og sulten har gjort meg forvirret og skapt forvridde bilder av hva som egentlig står i Guds Ord. Om hvem Gud er, om hvem jeg er, og hva livet handler om, og om det finnes en mening med dette livet.
Men Gud har gitt meg et nytt liv, Han har tatt meg til et 0-punkt, der jeg skal få begynne på nytt, med Han, Hans Ord, med meg selv som en ny skapning, og med livet.
Brødsmulene børstes vekk, og et rykende, ferskt og godt brød skal bli gitt meg. Jeg skal få finne Guds Ord og spise det med jubel, og det skal gi meg fryd og glede. Og ikke minst; jeg skal kjenne meg kalt ved Herrens navn. Jeg skal få næring som Hans barn.
