tirsdag 28. april 2020

Hvorfor griper ikke Gud inn?

Hvorfor griper ikke Gud inn?
Av Anne Graham

Billy Graham`s datter Anne Graham, ble intervjuet på nasjonal TV i USA på "The Early Show". Jane Clayson spurte henne: "Hvordan kunne Gud tillate terrorist-angrepene på World Trade Center i New York?" Anne Graham gav et ekstremt gjennomtenkt og innsiktsfullt svar. Hun sa: "Jeg tror at Gud er oppriktig lei seg for dette, akkurat slik som vi er.. Men i årevis har vi nå sagt til Gud at han skal komme seg ut av skolene våre, komme seg ut av regjeringene i verden og komme seg ut av vårt liv. Og når han er den gentlemann jeg tror han er, har han nok stille og rolig trukket seg litt tilbake. Hvordan kan vi forvente at Gud gir oss sin velsignelse og beskyttelse når vi befaler han å la oss være alene?"

Jeg tror det startet da Madeleine Murray O`Hare klaget og sa hun ikke ville ha bønn på skolene våre. Og vi sa: "GREIT." Så var det noen som sa: "Vi skal ikke lese i Bibelen på skolene"..... Bibelen som sier: "Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, og du skal elske din neste som deg selv. Og vi sa: "GREIT." Så sa Dr. Benjamin Spock at vi ikke skulle straffe barna våre når de oppførte seg dårlig, fordi deres unge personlighet kunne ta skade, og vi kunne ødelegge deres selvtillit. (Dr. Spock`s sønn begikk selvmord.) Og vi sa: "En ekspert bør vite hva han snakker om. GREIT."

Så sa noen at lærere ikke bør lære ungene disiplin når de gjør gale ting. Skolens administrasjon sa at "Ingen voksne skal ta på en elev når han oppfører seg dårlig, fordi vi ikke vil ha dårlig publisitet, og vi vil ihvertfall ikke bli saksøkt!" (Det er stor forskjell på disiplin og juling, ydmykende tilsnakk, å slå m.m.) Og vi sa: "GREIT."

Så sa noen at våre døtre kan ta abort hvis de vil, og de trenger ikke engang fortelle det til foreldrene. Og vi sa: "GREIT." Så kom noen vise ledere i skolen og sa: "Siden gutter er gutter, og de sannsynligvis vil gjøre det uansett, la oss gi dem så mange kondomer som de ønsker, så de kan skaffe seg litt morsomme og spennende erfaringer, uten at vi forteller foreldrene at de har fåttdem på skolen. Og vi sa: "GREIT."

Så kom det noen viktige politikere og sa at de ikke spilte noen rolle hva vi gjorde privat, så lenge vi gjorde jobben vår. Vi sa oss enige, og vi sa vi ikke brydde oss om hva noen, inkludert Presidenten, gjør privat så lenge jeg har en jobb, og økonomien går bra. Så kom det noen andre og sa: "La oss trykke magasiner med bilder av nakne kvinner og kalle det sunnhet, en hyllest til kvinnens skjønne kropp. Og vi sa: "GREIT."

Så tok noen skrittet videre og publiserte bilder av nakne barn og gikk enda lengre ved å gjøre dem tilgjengelig på internett. Og vi sa: "GREIT, det er vel et ledd i menneskers frie vilje."
Så kom underholdningsindustrien og sa: "La oss lage TV-show og filmer som fremmer egoet, vold og pervers sex. Og la oss lage musikk som handler om drap, stoff, mord, selvmord og sataniske tema." Og vi sa: "Det er jo bare underholdning. Ingen tar det seriøst. GREIT.."

Nå spør vi oss selv hvorfor våre barn ikke har samvittighet, hvorfor de ikke kan skille rett og galt, hvorfor det ikke gjør dem noe å drepe fremmede, skolekamerater og seg selv. Sannsynligvis, hvis vitenker lenge og hardt nok, kan vi nok finne det ut. Det har nok med uttrykket "vi høster som vi sår" å gjøre.

"Kjære Gud, hvorfor reddet du ikke denne lille jenta fra å bli drept i klasserommet?"
Gud svarer: "Kjære bekymrede student, jeg er ikke tillatt på skoler."

Det er rart hvor enkelt det er for folk å kaste Gud i søpla, og deretter undre seg over hvorfor verden går til helvete. Det er rart hvordan vi tror alt som står i avisene, men stiller spørsmål ved alt bibelen sier. Det er rart hvordan alle vil til himlen, og hevder de ikke trenger å gjøre, tro, si eller gjøre noenting som står i Bibelen. Det er rart hvor raske vi er til å dømme, men vil helst ikke bli dømt selv. Det er rart hvordan vi kan sende tusenvis av morsome mailer, og de sprer seg som ild i tørt gress, men får vi en mail som handler om Gud, tenker vi oss nøye om før vi deler den med andre. Det er rart hvordan det frekke og vulgære får passere fritt gjennom cyberspace, men den offentlige diskusjonen om Gud er undertrykket i skoler og på arbeidsplasser. Det er rart hvor mye mer bekymret jeg er for hva mennesker tenker enn for hva Gud tenker.

tirsdag 21. april 2020

Duften til liv eller død

Duften til liv eller død


Gud skal ha takk, Han som alltid leder oss til seier i Kristus. Han lar oss spre evangeliet overalt hvor vi kommer – og kunnskapen om Jesus blir som en nydelig duft for alle mennesker. For alle som tar imot budskapet om Jesus og blir frelst, blir en duft som ærer Gud. Men for dem som velger ikke å ta imot budskapet, blir vår tilstedeværelse en påminnelse for dem om deres død og fortapelse.(2. Kor 2:14‭-‬15 bgo-hverdagsbibelen)

Our lives are a Christ-like fragrance rising up to God. But this fragrance is perceived differently by those who are being saved and by those who are perishing. To those who are perishing, we are a dreadful smell of death and doom. But to those who are being saved, we are a life-giving perfume. (2 Cor 2:15-16 NLT)

Husker tilbake til en dag i 2007 da jeg ble hardt konfrontert av en person som ikke er kristen. Hun spurte i en sint angrepsposisjon om jeg mente at folk (som ikke er kristne) kommer til helvete..

Jeg svarte henne rolig med å spørre henne hva hun trodde helvete var. Jeg forklarte så videre at Gud er en Gentleman som ikke presser Seg på, og at de som i dette livet velger bort Gud, skal få slippe Hans åsyn etter dette livet.
Men jeg presiserte også at vi ikke vet hvordan det vil være å leve uten Hans åsyn vendt mot oss, fordi vi lever alltid med Hans åsyn i dette livet. Det er det vi kaller helvete; der Gud ikke er.

Det er nok mye jeg kunne svart henne, men jeg tror dette var det Herren ga meg å si for å slukke denne brennende pilen, og jeg synes fortsatt det er et godt svar.

Når jeg da leste dette bibelverset fra 2.kor 2 ble jeg minnet om nettopp denne hendelsen. Denne personen plukket opp denne duften jeg bringer. Hun går fortsatt på fortapelsens vei, og for de som går fortapt er det en lukt av død og dom. Det er bare en realitet dessverre.

Jeg er ikke en person som slenger ut at folk kommer til helvete. Hvis de vil lytte, deler jeg gjerne evangeliet i sin helhet, så varsomt og sant som jeg evner. Men duften som henger igjen hos de er gjerne den av død og dom, selv om man har fortalt om Guds kjærlighet og nåde.

Men jeg finner trøst i disse ordene, for det er en livgivende og nydelig duft for de som hører Guds kall. Og jeg håper at duften av død og dom som andre lukter fra meg en dag vil vende seg til den nydelige livgivende duften det i sannhet er, for hver og en av de. Jeg vil ikke at noen av de skal gå fortapt.

torsdag 9. april 2020

Jesus gruet Seg

Jesus gruet Seg

av Trine Kvalnes
08.04.20


Jeg pusser tennene og skal snart ta kvelden. Så lurer jeg et øyeblikk på hvilken dag det er, og når jeg skjønner det er onsdag, dagen før skjærtorsdag får jeg en klump i magen, hjertet hopper over et slag og jeg gruer meg. Det er som om jeg skal noe fælt i morgen. Tannlegetime eller et møte jeg har gruet meg til lenge? Jeg lurer et øyeblikk på hva det er jeg skal i morgen!? Men det er ikke jeg som skal i ilden i morgen! Det var Jesus, for 2000 år siden. Jeg puster litt lettet ut, men blir veldig takknemlig til Jesus.

Jeg vet ikke hvorfor, men et bittelite øyeblikk føltes det ut som at jeg fikk gå ved siden av denne "gruingen" Jesus sikkert hadde. Med tanke på at Han svettet blod og ba denne kalk gå Han forbi om det var mulig.. Han visste jo hva Han skulle gå inn i, Han visste hva som skulle skje, og Han gruet Seg.

Far, hvis Du vil, så ta dette beger bort fra Meg Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje. Da viste en engel seg for Han, fra himmelen og styrket Ham. Fordi Han var i dyp angst, bad Han enda mer inntrengende. Da ble svetten Hans som store blodsdråper som falt ned på jorden. (Luk 22,42-44)

Det kan ikke sammenlignes med en tannlegetime, men jeg fikk den samme følelsen da jeg tenkte på at i morgen er det skjærtorsdag. Dagen da Jesus ble forrådt, og det av en av Sine tolv disipler. Og Han vet om det på forhånd. Er ikke det verre tro? Å vite det på forhånd..? Hadde jeg ikke visst på forhånd at jeg skulle til tannlegen hadde jeg ikke rukket å grue meg så veldig. Jesus visste om det. Kanskje hadde Han en klump i magen Han også? Kanskje verket det og kanskje hjertet hoppet over et pulsslag innimellom? Jesus visste hva som skulle skje, og når det skulle skje.

Nå er Min sjel forferdet, og hva skal Jeg si? Far, frels Meg fra denne time? Nei, nettopp derfor er Jeg kommet, til denne time. (Joh 12, 27)

Jesus svarte dem og sa: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare alene igjen. Men hvis det dør, bærer det mye frukt. (Joh 12,23-24)

Han begynte å bli bedrøvet, og angst kom over Ham. Da sa Han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet inntil døden. Bli her og våk med Meg." (Joh 26, 37-38)

Og på en bitteliten måte følte jeg et bittelite øyeblikk at jeg kunne sette meg bittelitt inn i en bitteliten brøkdel av hvordan Jesus må ha følt det i tiden frem til skjærtorsdag og langfredag. Da kom det spontant et helhjertet takk til Jesus for det offeret Han gjorde for meg, (og for deg) ved å ta denne kalk, ved å la Guds vilje skje, ved å legge Sin vilje ned og være lydig mot Faderen og gå i døden for oss, ta våre synder på Seg, for å gjenopprette relasjonen mellom meg og Gud, deg og Gud og hele verden og Gud, om de bare tror!

Jesus må ha gruet Seg. Han visste jo hva som lå foran Han. Likevel klarte Han å fokusere på andre. Han spiste det siste måltidet med Sine disipler (hadde kanskje til og med appetitt? - Hadde vi hatt det?) og Han vasket føttene deres. (Hva hadde vi gjort siste dagen før vi visste vi skulle bli tatt til fange og deretter bli drept på en grusom måte?)

Med inderlig lengsel har Jeg ønsket å ete dette påskemåltidet med dere før Jeg lider. (Luk 22,15)

Da reiser Han Seg opp fra måltidet og legger fra Seg klærne Sine, tar et håndkle og binder det rundt Seg. Deretter fyller Han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med håndkleet Han har rundt Seg. (Joh 13,4-5)

Jesus gruet Seg, helt sikkert voldsomt, for Han visste på forhånd hva som skulle skje Ham. Men Han gjennomførte!- og derved frelste alle som kommer til tro på Ham. Og selv midt i Sin "bedrøvelse inntil døden" hadde Han andre menneskers behov i fokus. Han ga de Sitt legeme og blod i det siste måltidet, før Han bokstavelig talt også gjorde det på korset. Han vasket deres føtter, og dagen etter gjorde Han en evig renselse for oss gjennom å ta på Seg vår straff og Han sonet den for oss på korset. Han stod opp igjen for å berede et sted for oss. Snakk om kjærlighet! Vi vet jo hvor vondt det er å bare grue seg! Men ikke bare gruet Jesus Seg, Han la Sin vilje ned, var lydig og gjennomførte den bitre kalk, vredens beger.

Vi har et forbilde i Jesus. Vi kan grue oss for mye, men i alt som er rett, sant og hellig skal vi gjennomføre, for vår Yppersteprest har vært gjennom det samme. Og Jesus, vår Yppersteprest oppfordrer og og befaler oss å våke og be. Å være våkne for andres behov, slik Han var. Be, fordi vårt kjød er skrøpelig.

Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. For ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
(Joh 26,41)

Og med det slukker jeg straks lyset og takker Jesus fra bunnen av mitt hjerte for at Han ikke lot bedrøvelsen vinne, men at Han, på tross av at Han visste hva som lå foran, så gleden foran ham, og  dermed utholdt korset. For din og min skyld!

Derfor skal også vi, siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner, legge av enhver byrde og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i den kampen som er lagt foran oss, mens vi ser på Jesus, troens opphavsmann og fullender. På grunn av den gleden som var lagt foran Ham, utholdt Han korset, aktet ikke på skammen go har nå satt Seg ved høyre side av Guds trone. For se på Ham som har holdt ut en slik motsigelse fra syndere, for at dere ikke skal bli trette og motløse i deres sjeler. (Her 12,1-3)


Takk kjære Jesus!



Han kommer for å hente Sine!

  Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himm...