Jesus gruet Seg

Jesus gruet Seg

av Trine Kvalnes

08.04.20

Jeg pusser tennene og skal snart ta kvelden. Så lurer jeg et øyeblikk på hvilken dag det er, og når jeg skjønner det er onsdag, dagen før skjærtorsdag får jeg en klump i magen, hjertet hopper over et slag og jeg gruer meg. Det er som om jeg skal noe fælt i morgen. Tannlegetime eller et møte jeg har gruet meg til lenge? Jeg lurer et øyeblikk på hva det er jeg skal i morgen!? Men det er ikke jeg som skal i ilden i morgen! Det var Jesus, for 2000 år siden. Jeg puster litt lettet ut, men blir veldig takknemlig til Jesus.

Jeg vet ikke hvorfor, men et bittelite øyeblikk føltes det ut som at jeg fikk gå ved siden av denne "gruingen" Jesus sikkert hadde. Med tanke på at Han svettet blod og ba denne kalk gå Han forbi om det var mulig.. Han visste jo hva Han skulle gå inn i, Han visste hva som skulle skje, og Han gruet Seg.

Far, hvis Du vil, så ta dette beger bort fra Meg Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje. Da viste en engel seg for Han, fra himmelen og styrket Ham. Fordi Han var i dyp angst, bad Han enda mer inntrengende. Da ble svetten Hans som store blodsdråper som falt ned på jorden. (Luk 22,42-44)

Det kan ikke sammenlignes med en tannlegetime, men jeg fikk den samme følelsen da jeg tenkte på at i morgen er det skjærtorsdag. Dagen da Jesus ble forrådt, og det av en av Sine tolv disipler. Og Han vet om det på forhånd. Er ikke det verre tro? Å vite det på forhånd..? Hadde jeg ikke visst på forhånd at jeg skulle til tannlegen hadde jeg ikke rukket å grue meg så veldig. Jesus visste om det. Kanskje hadde Han en klump i magen Han også? Kanskje verket det og kanskje hjertet hoppet over et pulsslag innimellom? Jesus visste hva som skulle skje, og når det skulle skje.

Nå er Min sjel forferdet, og hva skal Jeg si? Far, frels Meg fra denne time? Nei, nettopp derfor er Jeg kommet, til denne time. (Joh 12, 27)

Jesus svarte dem og sa: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare alene igjen. Men hvis det dør, bærer det mye frukt. (Joh 12,23-24)

Han begynte å bli bedrøvet, og angst kom over Ham. Da sa Han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet inntil døden. Bli her og våk med Meg." (Joh 26, 37-38)

Og på en bitteliten måte følte jeg et bittelite øyeblikk at jeg kunne sette meg bittelitt inn i en bitteliten brøkdel av hvordan Jesus må ha følt det i tiden frem til skjærtorsdag og langfredag. Da kom det spontant et helhjertet takk til Jesus for det offeret Han gjorde for meg, (og for deg) ved å ta denne kalk, ved å la Guds vilje skje, ved å legge Sin vilje ned og være lydig mot Faderen og gå i døden for oss, ta våre synder på Seg, for å gjenopprette relasjonen mellom meg og Gud, deg og Gud og hele verden og Gud, om de bare tror!

Jesus må ha gruet Seg. Han visste jo hva som lå foran Han. Likevel klarte Han å fokusere på andre. Han spiste det siste måltidet med Sine disipler (hadde kanskje til og med appetitt? - Hadde vi hatt det?) og Han vasket føttene deres. (Hva hadde vi gjort siste dagen før vi visste vi skulle bli tatt til fange og deretter bli drept på en grusom måte?)

Med inderlig lengsel har Jeg ønsket å ete dette påskemåltidet med dere før Jeg lider. (Luk 22,15)

Da reiser Han Seg opp fra måltidet og legger fra Seg klærne Sine, tar et håndkle og binder det rundt Seg. Deretter fyller Han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med håndkleet Han har rundt Seg. (Joh 13,4-5)

Jesus gruet Seg, helt sikkert voldsomt, for Han visste på forhånd hva som skulle skje Ham. Men Han gjennomførte!- og derved frelste alle som kommer til tro på Ham. Og selv midt i Sin "bedrøvelse inntil døden" hadde Han andre menneskers behov i fokus. Han ga de Sitt legeme og blod i det siste måltidet, før Han bokstavelig talt også gjorde det på korset. Han vasket deres føtter, og dagen etter gjorde Han en evig renselse for oss gjennom å ta på Seg vår straff og Han sonet den for oss på korset. Han stod opp igjen for å berede et sted for oss. Snakk om kjærlighet! Vi vet jo hvor vondt det er å bare grue seg! Men ikke bare gruet Jesus Seg, Han la Sin vilje ned, var lydig og gjennomførte den bitre kalk, vredens beger.

Vi har et forbilde i Jesus. Vi kan grue oss for mye, men i alt som er rett, sant og hellig skal vi gjennomføre, for vår Yppersteprest har vært gjennom det samme. Og Jesus, vår Yppersteprest oppfordrer og og befaler oss å våke og be. Å være våkne for andres behov, slik Han var. Be, fordi vårt kjød er skrøpelig.

Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. For ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
(Joh 26,41)

Og med det slukker jeg straks lyset og takker Jesus fra bunnen av mitt hjerte for at Han ikke lot bedrøvelsen vinne, men at Han, på tross av at Han visste hva som lå foran, så gleden foran ham, og  dermed utholdt korset. For din og min skyld!

Derfor skal også vi, siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner, legge av enhver byrde og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i den kampen som er lagt foran oss, mens vi ser på Jesus, troens opphavsmann og fullender. På grunn av den gleden som var lagt foran Ham, utholdt Han korset, aktet ikke på skammen go har nå satt Seg ved høyre side av Guds trone. For se på Ham som har holdt ut en slik motsigelse fra syndere, for at dere ikke skal bli trette og motløse i deres sjeler. (Her 12,1-3)


Takk kjære Jesus!