onsdag 3. august 2011

Er det en hensikt og mening med den rutinemessige hverdagen?

Ørkenoppholdet var ikke begynnelsen på Jesu utdannelse til prest, profet og konge. Det var begynnelsen på slutten. 

Det stille livet i Nasaret var grunnutdannelsen. Jesu viktigste lærere var Josef og Maria, leke– og arbeidskameratene, håndverkere og rabbinere i Galilea. Og fremfor alt livet selv. Det vanlige livet er det viktigste. Der møter mennesket, alt etter sin modenhet, både ørken og oase, Gud og djevel, lys og skygge. 

Den som tar vare på hverdagen, blir oppdratt til himmelen. I det dagligdagse finnes alltid det unike, hvis en har øyne å se med. La oss derfor tenke over hva livets skole har villet lære oss. Så vanskelig det er å nå en slik sunn, voksen selvfølelse som gjør at jeg også kan se bort fra meg selv,. eller frihet som ikke innebærer at jeg må gjøre vold på meg selv, eller ydmykhet som ikke er undertrykkelse. 

Det er vanskelig å ha et aktivt ytre liv som ikke kveler det passive indre, eller å ha en mandighet som ikke forakter kvinnelighet. I livets barneskole lærer vi oss det nødvendige i å si "jeg". Så lærer vi oss å si "jeg og du". Og på det siste stadiet øver vi oss i å si "du". Først da, når vi helhjertet kan si "du", forstår vi kvilken hemmelighet som er skjult i "jeg". Herre, vis meg din vei, og gjør meg villig til å gå den. Amen. (den hellige Birgitta) 

  Av Martin Lönnebo, fra boken Liv i Ørkenen.

Han kommer for å hente Sine!

  Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himm...