søndag 16. mai 2010

Hva er vår første kjærlighet?

Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet. (Åp 2,4) Hva er din "første" kjærlighet? Jo, det forteller Johannes oss: Vi elsker fordi han elsket oss først. (1.joh 4,19) - Wayne Jacobsen Menigheten i Efesos hadde forlatt sin første kjærlighet; de hadde forlatt stedet de var elsket. De hadde glemt at de var elsket av Herren. Det er altså ingenting vi skal prestere. Det er ingenting vi i oss selv mangler. Vi må bare vende tilbake til Herren, og som Jesus Selv sier: Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. (Joh 15, 9-10)

Så hvis vi skal vende tilbake til vår første kjærlighet vil det si at vi må vende tilbake til Herrens kjærlighet til oss, som vil si å bli i Guds kjærlighet. Og når vi blir i Hans kjærlighet holder vi automatisk og helt naturlig Hans bud. Alt bunner ned i at vi må høre og forstå at Gud elsker oss. Det er her hele nøkkelen ligger. Hele sannheten og hele livet bunner ut i denne kjærligheten. Å høre og forstå kommer fra lignelsen om såkornet. Gud sprer og sår Sine kjærlighetsfrø ned i oss og til andre gjennom oss. Men det er ikke alltid vi har så god jord, så Herren må bearbeide grunnen i oss først, slik at den blir en god og frodig jord som kan motta Hans kjærlighet, og som kan gi frukt i mange foll. Når vår jord bærer frukt, vil andre høste kjærlighet gjennom våre liv. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt. (Luk 8,15) 

  Det handler bestandig om å vende tilbake til Guds kjærlighet til deg og til meg. Bli i Hans kjærlighet; la deg bli elsket, la Han elske deg, lær og se og forstå og høre Hans kjærlighet.

Løvetannen Der står den – vissen, men staselig nedsunket av himmelens dråper men som en fager krans av grå hår av erfaring av levd li...