torsdag 24. november 2011

Reisebrev fra turen min i Israel

Tur til Israel 8.–22. november 2011

Jeg startet turen fra flyplassen med tog til Beit Skandinavia (fra nå av kalt BS) i Bat Galim, Haifa.
Det var spennende å endelig sette fot i landet jeg hadde hørt så mye om, lest så mye om, og som er så omstridt.

På BS var det fullt, og dermed ble det mange møter med nye mennesker. Dagen etter jeg kom, dro jeg sammen med tre søsken i 30årene fra Stavanger opp Karmelfjellet, der Elias gjemte seg, da han ble forfulgt. Vi tok også turen innom Bahaj-hagen på Karmel. (new age-religion)

Andre dagen badet jeg i Middelhavet.

Tredje dagen dro jeg sammen med to pensjonerte sørlendinger til Nasaret og vandret gatelangs der i noen timer. Var innom Bebudelseskirken, Mariakilden, Nasaret village (her har de rekonstruert landsbyen Nasaret på Jesu tid, her møtte vi Josef i sitt snekkerverksted, veverske, hyrden med sauer og geiter, graven, og synagogen.) Vi besøkte også den synagogen det menes at Jesus gikk inn i og leste opp fra Jesaja; “..for å sette fanger i frihet”. Så ble det badetur i Middelhavet, selv om det blåste mye.

Så var jeg på nettet for å lete etter en guide i Galilea og Jerusalem, da jeg plutselig så at Sabra Fokus var på vei i fly til Tel-Aviv. Så jeg kontaktet de og fikk reise med de fra Karmelfjellet, der Elias bekjempet Baal-profetene. Kjempeflott at de tok med seg en ung kvinne som meg selv, at de tok sjansen på det ;) 
Derifra reiste vi til Nasaret (igjen for min del), og så videre til Genesaretsjøen i Galilea. Her bodde vi på en kibbutz i tre dager. Deilig singelrom :)

Det var i Galilea Jesus oppholdt Seg mest i Sitt liv her på jorden, så det var spesielt å være her. 

Morgenen etter gikk jeg langs Genesaretsjøen og så for meg Jesus gå på vannet, Peter som synker, Jesus som stilte stormen. Vi fikk se Betsaida, Korasin, Jordanelva på veien til Golanhøyden, og til Mettula, til grensa til Libanon (vi sto rett ved de elektriske gjerdene inn til Libanon), og vi dro opp i syrisk territorium. Kjørte gjennom Huladalen. Vi fikk se Hermonfjellet (ligger i Libanon, og det er helt stengt inn i Libanon). Vi dro derfra til Ceasarea Filippi, der Peter bekjente at Jesus var Guds Sønn. Her gikk vi langs Jordankilden i tre kilometer, der Jesus har gått for to tusen år siden med sine tolv disipler.

14. November tok vi båttur på Genesaretsjøen, der Jesus også har sittet i båt. Vi var innom og fikk se et lite glimt av den gamle båten de har funnet, som de mener er rundt 2000 år gammel. Vi dro videre til Tabgha; saligprisningsfjellet, der Jesus holdt bergprekenen, og “Jesu bord”; der Jesus mettet de 4000, samt Peters Primace, stranda der Jesus lagde måltid til disiplene etter Sin oppstandelse, og der Han spør Peter tre ganger om Peter elsker Han. Vi spiste lunsj ved en kibbutz, og da spiste vi Petersfisken, den som er oppkalt etter den fisken som Peter hentet skattemynten fra. Den var god! :)

Så var det tur innom Kapernaum. Dette er i dag en ruinby, med mange utgravinger. Her kunne vi se en synagoge/tempel fra det første og det andre århundret etter Kristus, samt det de mener er Peters hus, utgravd. I Kapernaum bodde Jesus da Han var voksen.
På vei hjemover dro vi innom Megaphone. En liten bedrift som lager veldig enkle “i pod’er” med bibelen, evangeliene eller undervisning, for å nå ut til alle de stammer og tungemål som ikke har et skriftspråk. Anbefaler å ta en tur innom nettsiden deres og kanskje støtte dem økonomisk, da de faktisk gir bort disse!

Og i dag fikk jeg min tredje tur til Nasaret, for gruppen skulle til Nasaret villige, så jeg ble nok en gang velsignet med å se dette:) I Nasaret vokste Jesus opp. :)

 Vi dro videre til Tabor, forklarelsesberget. Vi måtte ta taxi-minibusser opp for det er så svingete og bratt. Men opp på toppen fikk vi altså gå der noen mener at Jesus ble forklaret for Peter, Jakob og Johannes. Her var det altså bygd “tre hytter”, en til Moses, en til Elia og en stor en til Jesus. Herfra gikk turen videre til Gan Hasilosha, Sachne, hvor vi badet i utrolig deilig varmt vann, varm kilde. Jeg fikk forresten sett både struts og kenguru for første gang i dag :)

Vi kjørte i Vestbredden fra Nasaret til Jerusalem, forbi Jeriko. Det ble så en kveldsvandring nedover Kong Davidsgaten i gamlebyen i Jerusalem frem til vestmuren/klagemuren, hvor vi gikk ned og tok bilder og ba. :)

Vi har også vært i Betlehem, sett stallen og fødestedet der Jesus ble født, samt sett hyrdemarken der de første fikk høre at Messias var født. Vi har også vært på Oljeberget, der Jesus ble tatt opp til himmelen, vært i Getsemane der Jesus svettet blod og bad for Sitt liv, men overga Seg i Guds vilje, og ble tatt til fange og forrådt av Judas. Vi var i hagen der Han kanskje ble gravlagt (mye tyder på at det var her) og så Golgata, hodeskallestedet, som ligner på en hodeskalle.

Det var en kjempeflott gruppe fra Varhaug jeg dro med. Jeg fikk flere reservetanter ;) Så takk til dem som gjorde turen min så koselig. Fantastiske mennesker med store hjerter. Vi hadde også en kjempebra guide, John (helt til høyre i bildet), svensktalende israelitt :)
Fredag badet vi i Dødehavet. Det var en spesiell opplevelse. Jeg sved over alt, av alt saltet, men det gjorde godt :) Deilig temperatur i vannet, selv om det ikke var så varmt på land. Vi var også i Jeriko, tok taubane opp til fjellet i ørkenen der Jesus ble fristet i førti dager. Fikk se steinen Jesus kan ha sittet på :) Vi så også Morbærtreet Sakkeus klatret opp i, når Jesus kom forbi :) Treet er faktisk 2400 år gammelt. :)  
 
Lørdag natt reiste gruppa tilbake til Norge, og jeg ble igjen i Jerusalem for dagen. Da gikk jeg Dolorosa, og forsøkte å¨leve meg inn i veien Jesus gikk fra Getsemane til Golgata. Himmelens sluser hadde åpnet seg, så det var en våt og noe stressende "reise", pga. alle markedene på begge sider av de smale smugene, med butikkeiere som ville vite alt om meg, og selge meg det meste. Til slutt måtte jeg bare ignorere spørsmålene.  Men at det ble slik bare forsterket tanken min om Jesu stress og smerte på veien til Golgata. 
Jeg kjente på fredag at jeg var blitt "mettet" og var klar for å reise hjem, så jeg rebooket flyet, og etter tre dager tilbake på BS fløy jeg tilbake til Norge. 
Har hatt to fine, intens og innholdsrike uker i Israel, og i ettertid blir det spennende å se bilder fra stedene jeg har vært på. Bibelen har blitt mer levende nå når jeg har vært på stedene de ulike tingene har hendt. O gikke minst; det ER faktisk sant! Det som har skjedd med Jesus, med Israelsfolket er SANT! Det har gått enda mer opp for meg etter denne turen.
Jeg kommer til å legge ut bilder etterhvert. :) 
 
 

mandag 21. november 2011

the simple woman's daybook

FOR TODAY

Outside my window... er det overskyet og 16 varmegrader den 21. november. Det er mye trafikk på gaten nedenfor, av biler og busser, og jeg hører de helt inn på rommet jeg er i. Det er murhus så langt øyet kan se, og i hagen er det vakre blomster. Jeg ser det majestetiske turkisgrønne Middelhavet med sine bølger som skvulper inn mot steiner og land, mens folk jogger og slentrer langs strandpromenaden. Jeg ser ville katter og hunder, som ikke har noe hjem, og det gjør meg vondt. Det florerer av katter her i dette landet.

I am thinking... På hvor godt det er å skrive dagbok, gruble og tenke. Tenker på at det er min siste hele dag i Israel. Min første gang i Israel. At her jeg bor i Haifa har profeten Elia vandret med Gud, profetert og vært Guds venn. Tenker på alt jeg har fått oppleve på de siste fjorten dager. Reiste alene ut på eventyr i den store vide verden. Kom til Tel Aviv, hoppet med en gang på toget til Haifa, før turen gikk videre med en norsk gruppe til Nasareth, Galilea, Jerusalem, Betlehem, Jeriko og Dødehavet.

I am thankful... For at Herren inviterte meg hjem til Sitt hjemland, slik at Bibelen kunne bli mer levende for meg. At jeg kunne få vandre der Han vandret da Han kom som Menneskesønnen. At jeg kunne få se Hans utvalgte land, utvalgte folk, som jeg nå er blitt en del av, som et lem på Hans legeme. Jeg er takknemlig for at jeg har fått se hele Israel, fra Mettula i Nord til Dødehavet i sør. At jeg har fått se Hans fødested, Hans hjemsted som voksen, de stedene Han underviste Sine disipler, og gjorde mirakler, og få se stedet Han ba med blodsvette, ble tatt til fange, der Han ble korsfestet, gravlagt og gjenoppsto, og der Han ble tatt opp til himmelen.

From the learning rooms...
Jeg har studert Markus 4 de siste dagene, og ser med spenning på det jeg synes jeg ser her. Det ser ut til at Jesus beretter om fire typer åpne mennesker; 1. De som djevelen tar bort Ordet fra med en gang de hører det. 2. De som hører med glede, men som faller bort når forfølgelse og trengsel kommer deres vei. 3. De som hører Ordet, men som lar denne verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lystene etter annet overskygge. 4. Men så har du de som hører, tar imot, forstår og bærer frukt.

Jesus forteller så om to typer stengte mennesker; 1. Når de ser, ser de, men skjelner ikke. 2. Når de hører, hører de, men forstår ikke.
Videre synes jeg at jeg ser en prosess for de som tar imot Ordet;
I begynnelsen synes mange at det er litt skummelt å fortelle folk at de har tatt imot i Kristus i sitt hjerte. På en måte kan man si det med Jesus; ”Blir vel et lys hentet for å bli satt under et kar?” Vi skjuler oss litt. Men Jesus sier videre: ”For ingenting er skjult, som ikke skal bli åpenbart”. Etter hvert blir vi litt mer sikker på vår overbevisning, vår tro, og vi våger å begynne å lyse åpenbart. Vi våger kanskje å si det til noen.
Deretter tolker jeg videre at når Jesus sier: ”Vær forsiktig med hva dere hører” at det er mange typer forkynnelse der ute, og vi skal være forsiktige med hva vi hører, for hvis vi er under forkynnelse som skaper fordømmelse, vil vi også føle oss fordømt. Jesus vil frihet, Han vil at vi skal leve elsket, som Hans elskede barn. Og det er noe av det vanskeligste i denne verden. For det vi tror om kjærlighet i vårt hjerte, er det vi tror om Gud (Darrin Hufford; The misunderstood God). Med andre ord; er vi blitt såret av foreldre, søsken, venner, kollegaer, kjæreste, ektefelle; tolker vi det som at kjærligheten har såret oss. Men vi har aldri blitt og kan aldri bli såret av kjærlighet. Det er mennesker som ikke elsker vi har blitt såret av. Og hvis vi legger på andre byrder eller blir selv lagt byrder på, lever vi ikke elsket av Herren. Så vi må være forsiktige med hva vi hører, og hva vi gir videre. Ikke at Gud vokter nøye på oss, eller blir sint hvis vi ikke er forsiktige nok, men dette er et godt og mildt råd fra Herren til oss, fordi Han vet det er mye løgn som fortelles om Han der ute.

I begynnelsen av vårt kristne liv er det desto viktigere å være forsiktig med hva vi hører og hva vi tar imot og lytter til, for det danner grunnlaget for resten av vår tro.
Men så kommer det spennende i Markus 4: Lignelsen om såkornet som vokser og lignelsen om sennepsfrøet. For nå når man har tatt imot Ordet, og ikke tillater hva som helst av forkynnelse, men er forsiktige, og lar Herren få lede en til sannheten, skjer det noe spennende i oss; Guds rike, som er i oss (Luk 17,21) vokser av seg selv. Dette er veldig gode nyheter! Det er ikke vi som skaper vekst, men Gud. (1.kor 3,6) Dette betyr at vi kan slappe av, mens Gud gjør Sitt verk i oss. Dette var ikke det jeg ble fortalt da jeg kom til troen. Gjøre, bli flinkere, prøve hardt, ikke godt nok, prøv hardere. Jesus sammenligner Guds rike (inni oss) med en mann som sår et såkorn. Han går og sover om natten, han er oppe om dagen, og han ser det spirer og vokser, men vet ikke hvordan det går til. Slik skal det være. Vi skal la det være Gud som gir vekst.
Og til sist; neste skritt på vår vandring som troende; Guds rike er som sennepsfrøet, det minste av de minste frøene. Det begynner som et lite frø i våre hjerter; kjærligheten. Gud er kjærlighet, og Guds rike er dermed et kjærlighetens rike, så i hjertet vårt blir kjærligheten født. ”Jeg vil gi dere et nytt hjerte” (Esek 36,26). Gud gir vekst, og frøet vokser i hjertene våre, og Guds rike brer Seg utover i hjertene våre. Så stort kan frøet bli at det blir et stort tre som fuglene i luften kan bygge reir i skyggen av det. Jeg vet ikke med deg, men jeg fikk denne assosiasjonen: Når vi tror oss elsket av Gud, og erfare oss elsket av Gud, vil veksten skje av seg selv. Når Guds rike utbrer Seg i våre hjerter, er det kjærligheten som gror seg stort som et av de største trærne, og Kjærlighetens høysang i 1.kor 13 med sine attributter tar plass i vårt liv. Når dette skjer, har vi blitt mer og mer lik Kristus, som jo er Kjærlighet. Jo mer kjærlighet hjertet vårt blir fylt opp med, jo mer vil vi se våre medmennesker, som jeg tror fuglene i luften er et bilde på. Det finnes mange mennesker der ute som kan sammenlignes med fugler som trenger ly, skygge for heten, og som trenger et hi, et rede, et hjem.
Herren vil at mennesker skal finne ly i Hans vinger. ”Den som bor i Den Høyestes skjul, skal hvile under Den Allmektiges skygge” (Salme 91,1). På jorden er vi Hans hender, Hans føtter, stemme, ører og øyne. (Matt 25,34-46) Når kjærligheten utbres i våre hjerter, vil vi kunne bli trær for fuglene som kan bygge reir i skyggen av oss. De vil finne trøst og hvile hos oss, med oss. De vil kjenne frihet og mennesker vil føle seg hjemme hos og med oss. Det er så mange mennesker som har det vondt, og de kan finne ly i kjærligheten vår.

Dette er så vakkert bilde synes jeg. Så det var en lang omhandling av hva jeg driver og lærer for tiden.  

In the kitchen.. Er det litt mørkt, og litt kaldt. Husk dette er et murhus uten noe særlig varme. Det er et tekjøkken, med brødristeren jeg bruker hyppig, vannkokeren som jeg bruker til norsk Toro rett i koppen kakao ;)  I kjøleskapet står vannet jeg har kjøpt, siden jeg er kresen på vann og vannet fra springen har en rar ettersmak;) ha, ha. I fryseren ligger det masse glutenfritt brød jeg bakte en av de første dagene jeg var her, og jeg har det i overflod. Får ikke spist det opp, for jeg reiser hjem i morgen. Kjøkkenet er også et møtested, der jeg treffer de andre som også kommer innom Beit Skandinavia i Bat Galim, her jeg bor. Det er ikke et hostel, men et hjem. Lilly har åpnet hele sitt hjem for mennesker som kommer til Israel.
I am wearing... Joggetøy. Herlig etter en uke med olabukse i regnvær. :)  

I am creating... Julegaver ;) Jeg brukte gårsdagen på å tenke ut julegaver til de fleste. Og handlet noen julegaver på nett :)  Jeg har også tatt mellom 1500 og 2500 bilder i løpet av de fjorten dagene jeg har vært her nede, men de fleste bildene har blitt veldig turist-dårlige bilder, fordi det ble så dårlig tid når jeg dro med gruppetur rundt i Israel. Og mange bilder er tatt gjennom bussvinduet.

I am going... Home tomorrow.

I am wondering... om jeg kan klare å kose meg i adventstiden, uten å stresse rundt etter julegaver. Jeg håper at jeg kan kose meg masse frem mot jul og i jula. Jeg gleder meg til å pynte opp til jul.

I am reading... Tre bøker: ”The misunderstood God”, av Darin Hufford (leser den for 2.gang), ”He loves me”, av Wayne Jacobsen (også denne for andre gang), og Bibelen =)  Jeg kan sterkt anbefale alle tre bøkene =) 

I am hoping... At snøen kommer i Norge nå snart, og at det snør kjempestore flak i mengder på julaften.

I am looking forward to... til å treffe søstra mi igjen, jeg er blitt bare mer og mer glad i henne, om man kan si det sånn… Jeg gleder meg også til å treffe igjen katta mi, og komme hjem til mitt nykjøpte hus i Geithus. Jeg gleder meg til å gå i skogen ”min” igjen også, og synke ned kald kropp i boblebad og varmtvannsbasseng. Gleder meg også til å treffe øvrig familie og gode venner igjen også. Selv om jeg bare har vært borte i to uker, føles det mye lengre ut

I am hearing... The greatest love of all med Whitney Houston, og så skiftet det til Wham, med Last Christmas:) J Joda, litt tidlig å begynne med julesanger kanskje?!

Around the house... Er det vakre blomster, vakre trær, gater og Middelhavet.


One of my favorite things... Er når Bibelen åpner seg for meg, og jeg får se mer av hvem Gud er. Og kameraet mitt.. Spesielt når jeg får fotografere spennende motiver.

A few plans for the rest of the week er å fly hjem fra Israel, bli hentet midt på natta av min gode lillesøster, sove over hos henne. Reise hjem og klemme katten min halvt i hjel, det vil han nok like, for han har savnet meg masse har jeg hørt;) Og så skal jeg kose meg med ferie en uke til, og har da planer om å studere mer av Bibelen, lese, fyre i peisen, drikke kakao etter gode gåturer i skogen, gjerne med gode venner, og forberede julegaver :)

Here is picture for thought I am sharing...


Dette er det 2400 år gamle morbærtreet i Jeriko, som det antas at Sakkeus klatret opp i for å se Jesus, hvorav Jesus så sa til Sakkeus at han måtte komme ned, og ta han med hjem til seg for et måltid. Sakkeus gav shamnme dag alvparten av det han hadde tilbake fra de han hadde tatt det fra. Men treet står også som symbol for denne dagboksiden som treet vi skal være, der folk kan klatre opp i for å få se Jesus, og for å merke Hans kjærlighet i våre hjerter.
Vil du også skrive dagbok?
http://thesimplewomansdaybook.blogspot.com/

onsdag 12. oktober 2011

I det lille, stille og skjulte


Jeg begynner å se det nå. Etter å ha sett glimt av det, korte glimt opp gjennom årene, men oftere og mer nå i det siste. Hva er det jeg ser? Jo, Guds generelle vilje og plan med våre liv. 

 Han jobber i det stille, i det skjulte. Hans skatter finnes i mørket, og rikdommene Hans er gjemt på skjulte og hemmelige steder. I det stille, i det skjulte, der arbeider Han. Der inviterer Han meg til å joine Han. Han jobber innenfra og utover. Han jobber motsatt, bakvendt og opp-ned av hva vi tror er riktig. Han jobber ut fra hjertet vårt. Han ønsker å gi oss Sitt paradis, men det er på innsiden. 

Guds rike er inni dere, sier Han. Og jeg har lett og lett, på åpenbare og lyse steder, uten å finne noe. For det er på mørke, skjulte steder Guds rike befinner seg. Her inviterer Han meg til å leve. Komme Hans rike. I mitt hjerte, i mitt indre. Mitt indre paradis. Vi vil stort, bredt, vidt. Så alle kan lese, se, kjenne, føle, høre, merke, takke. Men Gud vil stille, skjult. Nabo til nabo, venn til venn, bror til søster, mor til datter, sønn til far, kollega til kollega. Fremmed og bekjent, liten og stor, naken, kald, varm, fengslet, bundet, sulten, tørst. Den som kommer vår vei. I det små, i det stille, i det skjulte, her er vår store, allmektige Gud. 

 Mine evner, talenter, gaver, karaktertrekk og personlighet. Alt vil Han bruke, hvis vi tillater, ser, aksepterer og lytter. Ja, til og med mine feil, mangler, tabber og ufølsomhet kan Han virke gjennom. Han setter opp møter for oss, men ofte møter vi ikke opp. Vi vinker, sier hei, unnskylder oss og haster videre. Det er i møtene Han vil virke gjennom oss, ut fra våre hjerter, i vårt indre. 

I det stille, i det skjulte. Skattene er i hverdagen, i de korte øyeblikkene vi ikke tenker over en gang. Her formes vi. Her går vi i livets skole, og Guds skole. Vår misjonsmark er vår familie, vår vennekrets, i våre møter med bekjente, fremmede, butikkdama, fuglen med brukket vinge. Misjonsmarka vår er urettferdigheten vi finner langs vår vei, som vi kalles til å gjøre noe med, om enn kun en bønn. 

Vi kan fremme rettferdigheten ved våre liv, hva vi velger. Vi kan velge å leve enklere. Gud kaller oss til å leve der vi er, med det vi er. Smått om senn begynner jeg å skimte Guds enestående storhet i det små. At det er godt nok for meg også. At i stedet for å skrive en bok, kan jeg skrive et brev. I stedet for å preke foran tusener, kan jeg lytte til en venn. 

I stedet for å bli verdenskjent fotograf, kan jeg gi et bilde til en bekjent, som taler mer enn tusen ord. Jesus tjente og underviste tolv, og nå er det knapt noen igjen som ikke har hørt om Jesus. I det små, det stille og i det skjulte. Der befinner Guds rike seg. Der brer det seg utover. Jeg begynner å se. At mitt strev om et kall, frivillig tjeneste der ute, min klage over å ikke være et Guds redskap, nettopp forblir et strev og en klage. For Gud er i hverdagen min, der jeg minst venter det. Han er i det stille og det skjulte, der jeg leter sist. 

Det vi forakter, det setter Han høyt. Det vi ser ned på, det opphøyer Han. I det stille, i det skjulte, i det lille. Så blir det mulig å leve livet likevel. Det livet jeg har forsøkt å rømme fra, fordi det er så skjult, så lite, så stille. Så utbetydelig, så uviktig. Men Gud virker gjennom det svake, det ubetydelige, det lille, stille.

12.10.11 

Markus 1, med mine ord




Markus 1, med mine ord.



Jesus kom

- og Johannes blir sendt i forveien med autoritet til å forberede Hans vei

Jesus kom

- og Gud ytrer Sin tilfredshet og velbehag i Sønnen, så alle hører det

Jesus kom

- og de urene åndene skriker av frykt, fullstendig underkastet Guds Sønn

Jesus kom

- og disiplene slipper sine velkjente liv og følger Kristus, nysgjerrige og spente

Jesus kom

- og de skriftlærde måper av forundring



*



Jesus kom

- med guddommelig myndighet, som sann Gud, som sant menneske, som snekkersønn

Jesus kom

- og viser Sin medlidenhet, omsorg og kjærlighet

Jesus kom

- med sann autoritet og sanne grenser




*

Når Jesus kommer

- blir mennesker forundret, undrende og nysgjerrige

Når Jesus kommer

- blir mennesker satt i frihet

Når Jesus kommer

-faller livene til ro.

søndag 25. september 2011

Nåde, tilgivelse og grenser

Å vise nåde overfor de som ikke fortjener det, er et flott vitnesbyrd om Jesu kjærlighet i oss. Å tilgi de som skader oss, på den ene eller den andre måten, er mest for vår egen del. Men hva når vi har tilgitt, og de bare fortsetter å såre oss? Skal vi da bare la de holde på? Hvor går grensene for hva vi skal tåle?

Jeg synes Cloud og Townsend gir et godt svar:

”Å tilgi er å skrive det av. Gi slipp på det. Rive i stykker regningen. Slette hele gjelden. ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok Han bort da Han naglet det til korset.” (Kol 2,14)

Å tilgi betyr at vi aldri vil få det som personen skylder oss. Og det liker vi ikke, for det omfatter sorg over noe som aldri vil skje: Fortiden vil aldri bli annerledes. Å stå fast ved kravet er det samme som ikke å tilgi, og det er det mest destruktive vi kan gjøre mot oss selv.

Advarsel: Tilgivelse er ikke det samme som å utsette seg for ytterligere overgrep. Tilgivelse har med fortiden å gjøre. Grenser sikrer eiendommen min helt til en person har angret, og det er trygt å få besøk av ham igjen. Og synder han, vil jeg igjen tilgi, sytti ganger sju ganger. Men jeg ønsker å være i nærheten av mennesker som åpent og ærlig innrømmer å ha sviktet meg, ikke mennesker som nekter for at de har såret meg, og som ikke har tenkt å gjøre det godt igjen. Det er destruktivt både for meg og for dem. Den som eier sin synd, lærer av sine feil. Det kan vi ri av. De ønsker å være bedre, og tilgivelse hjelper. Men hvis de nekter, eller bare snakker en etter munnen, uten å prøve å forandre seg eller søke hjelp, må jeg holde på grensene mine, selv om jeg har tilgitt dem.

Tilgivelse gir meg grenser fordi det frigjør meg fra den som har såret meg. Dermed kan jeg handle ansvarlig og klokt. Hvis jeg ikke tilgir dem, står jeg fremdeles i en destruktiv relasjon til dem.

Be om Guds nåde, og slett andres gjeld til deg. Ikke fortsett å føre et ondt regnskap. Gi slipp på det. Få det du trenger fra Gud og fra mennesker som gir. Det er et bedre liv. Et utilgivelig sinnelag ødelegger grenser. Tilgivelse skaper dem, for tilgivelse fjerner ond gjeld fra eiendommen din.”


Utdrag hentet fra boken ”Ta kontroll i eget liv”, skrevet av Henry Cloud og John Townsend, psykologer med kristent menneskesyn.

torsdag 1. september 2011

Eg skulle gjerne vilja tru

Eg skulle gjerne vilja tru at nokon har meg kjær. 
Eg skulle gjerne våga tru at Gud er her. 
Eg skulle gjerne vilja tru at kjærleik er den makt som enno ber vår verd. 
 Eg skulle gjeren våga tru, men torer ikkje det. eg skulle gjerne vilja be, om ingen høyrde det. 
Eg skulle gjerne vågaa tru at nokon her kan sjå den von eg ikkje ser. 
 Eg skulle gjerne vilja tru at nokon ser all nød. 
eg skulle gjerne våga sjå ein Gud bak liv og død. 
Eg skulle gjerne vilja tru at nokon fanst som ville at eg heilt var hans.
 Eg skulle gjerne våga tru på det eg ikkje ser. 
Som frø om vår tar til å gro, eit livsens under skjer. 
For i min lengt eg vonar på at eg skal få den tru eg ikkje sjølv kan nå. 

 Tore Littmarck (Salmer 1997)

Gud, Du har elsket oss først

Gud, Du har elsket oss først, men vi taler om Deg som om Du bare hadde elsket oss først en gang i fortiden. I virkeligheten er det dag for dag, hele livet igjennom at Du elsker oss først. Når vi våkner om morgenen og vender vår sjel mot Deg, kommer Du oss i forkjøpet – Du har elsket oss først. Dersom jeg står opp før daggry og i samme øyeblikk vender min sjel i bønn til Deg, da er du allerede der – du har elsket meg først. Når jeg legger bak meg alt som forstyrrer og søker inn i sjelen for å tenke på Deg, da er Du stadig den første. Forlat oss, Gud, vår utakknemlighet. Det er ikke bare en gang at Du elsket oss først, det er i hvert eneste av livets øyeblikk. Søren Kierkegaard (et godt dikt/bønn til ei som har hengt seg opp i verbet "elsket", som i preteritum og som har lurt på om Gud bare elsket henne en gang der på korset, eller om Han fortsatt elsker...)

onsdag 3. august 2011

Er det en hensikt og mening med den rutinemessige hverdagen?

Ørkenoppholdet var ikke begynnelsen på Jesu utdannelse til prest, profet og konge. Det var begynnelsen på slutten. 

Det stille livet i Nasaret var grunnutdannelsen. Jesu viktigste lærere var Josef og Maria, leke– og arbeidskameratene, håndverkere og rabbinere i Galilea. Og fremfor alt livet selv. Det vanlige livet er det viktigste. Der møter mennesket, alt etter sin modenhet, både ørken og oase, Gud og djevel, lys og skygge. 

Den som tar vare på hverdagen, blir oppdratt til himmelen. I det dagligdagse finnes alltid det unike, hvis en har øyne å se med. La oss derfor tenke over hva livets skole har villet lære oss. Så vanskelig det er å nå en slik sunn, voksen selvfølelse som gjør at jeg også kan se bort fra meg selv,. eller frihet som ikke innebærer at jeg må gjøre vold på meg selv, eller ydmykhet som ikke er undertrykkelse. 

Det er vanskelig å ha et aktivt ytre liv som ikke kveler det passive indre, eller å ha en mandighet som ikke forakter kvinnelighet. I livets barneskole lærer vi oss det nødvendige i å si "jeg". Så lærer vi oss å si "jeg og du". Og på det siste stadiet øver vi oss i å si "du". Først da, når vi helhjertet kan si "du", forstår vi kvilken hemmelighet som er skjult i "jeg". Herre, vis meg din vei, og gjør meg villig til å gå den. Amen. (den hellige Birgitta) 

  Av Martin Lönnebo, fra boken Liv i Ørkenen.

fredag 8. april 2011

Gripende!

En fantastisk, gripende og nydelig sang av Chris Medina, skrevet og sunget rett frahans varme hjerte, fra en som tar alvoret i "for better and worse, i gode og onde dager" - til og med før løftene begynner! Hør denne sangen, og nednefor historien fra American idol, hvor Chris Medina var en av idol-deltakerne.





Her hører du hans historie:



- Hvilken mann er jeg hvis jeg forlater henne når hun trenger meg mest? sa Medina foran stjernejuryen med Jennifer Lopez (41), Steven Tyler (62) og Randy Jackson (54). Da Ramos senere ble trillet inn i rullestol, reiste både Tyler, Lopez og Jackson seg fra setene sine og hilste varmt.

torsdag 7. april 2011

Markus 15- for deg!










Jesus ble fengslet, for at du kunne slippes fri 
Jesus ble bundet, for at du kunne bli løst
Jesus ble ført bort, for at du kunne føres hjem
Jesus ble overgitt, for at du kunne bli tatt imot 
  Jesus ble anklaget, for at du kunne bli renvasket 
Jesus ble pisket, for at du kunne slippe straffen 
Jesus ble tornekronet, for at du kunne få kronen 
  Jesus ble gjort narr av, for at du kunne bli akseptert 
  Jesus ble slått, for at du kunne bli elsket 
Jesus ble spyttet på, for at du kunne bli renset 
Jesus ble spottet, for at du kunne bli æret 
Jesus ble avkledd, for at du kunne bli ikledd 
Jesus bar Sitt Eget kors, for at du kunne slippe skyld og skam 
Jesus ble korsfestet, for å kunne lide sammen med deg 
Jesus ble forlatt, for at du aldri skal trenge å være alene 
Jesus utåndet og døde, for å seire over døden 
Jesus ble begravet, for at du kunne bli født på ny 
Jesus stod opp fra de døde, for å gi deg evig liv 
Jesus satte Seg ved Guds høyre hånd, for å gi deg et evig hjem 

Trine Kvalnes 2. sept 2006 og 6. april 2011

onsdag 16. februar 2011

Gud har sørget for oss


Gud skapte verden, jorden, dyrene og menneskene. Og Han skapte alt med systemer til å takle det det var ment til. Menneskene ble utstyrt med det mennesket trengte for å eksistere, overleve og leve. Han har sørget for at vi har det vi trenger, at vi er selvstendige mennesker som skal klare oss i dette livet, i denne verden, på denne jorden.

”Vi er rustet til å tåle, og takle tap fra naturens side, fra Skaperens side!” - Eli Landro (fra undervisning om tap og tapserfaringer)

Gud skapte ikke verden med alt og forlot det. Men Han skapte det til å være selvgående.

1) Han ga oss mennesker en kropp, som først og fremst er et arbeidsverktøy, et redskap, ikke en pyntegjenstand, et skjønnhetsobjekt. Gud ga oss en kropp for at vi skulle bruke den, for at vi skal kunne overleve dette livet, for at vi skal leve. Han ga oss en sjel og en ånd også. Fornuft, følelser, tanker, liv med Gud – er momenter i ånden og sjelen vår. Han utrustet oss til å tåle, og takle livet.(Men fallet har bidratt til at noen mennesker ikke er utrustet slik Gud egentlig hadde planlagt det) Han utrustet oss med de redskapene vi trengte; hjerte, personlighet, karaktertrekk, sanser. For å takle smerter, tap, sorg, og for å tåle de påkjenninger vi får. Gud overlot oss ikke til å være dødsdømte på jorden. Han gjorde oss sterke, Han ga oss det vi trengte for å tåle livet.

2) Han gav oss Sitt Ord, Bibelen. Hvor vi kan få bryne oss på å forstå Gud, Guds vilje, Guds rike, meningen med livet, historien vår, hvordan ting ble til og hvordan det har vært siden begynnelsen og hvordan det blir mot slutten og hvordan det slutter, og hva som kommer etter slutten. Her skal vi finne svarene vi søker, trenger og spør etter. Her kan vi få forståelse, viten, kunnskap, visdom og trøst. Gud har ikke overlatt oss hjelpeløse, uvitende eller ute av stand til å finne svar. Han har gitt oss Sine ord, Sin historie, sin forklaring og svar på ”alle” våre hvorfor.

3) Han ga oss Seg Selv gjennom Jesus. Vi trengte en Frelser, og fikk det i Han. Vi trengte en v ei ut av døden, og fikk det. Vi trengte å få gjenopprettet vårt forhold til Gud, og Han gjorde det. Han ga Seg Selv for oss, for at vi skulle få fred, for at vi skulle få evig liv.

4) Han ga oss troen. Som vil hjelpe oss gjennom livet. Troen og tilliten til en Gud som bryr Seg og som har omsorg for oss.

5) Han gav oss Ånden, som vår advokat, vår hjelper, en som leder, styrker oss, overbeviser oss og er hos oss. Gud kom, og ble. Han flyttet inn i våre hjerter. Vi er ikke foreldreløse.

søndag 2. januar 2011

Godt nyttår


Kjære dere.

Ønsker dere en velsignet nytt år, med mange rike skatter samlet opp i himmelen, av minner, opplevelser, frelste skarer og karaktertrekk :)

Han kommer for å hente Sine!

  Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himm...