Vil dele med dere et leserinnlegg i DT 14.9 og VL 15.9 , av Runar Liodden.Han er forøvrig i husfellesskapet jeg er med i.

Vil dele med dere et leserinnlegg i DT 14.9 og VL 15.9 , av Runar Liodden.
Han er forøvrig i husfellesskapet jeg er med i. :) Flott mann etter Guds hjerte!

Er det sekulære nøytralt?

Regjeringspartiet SV lanserer nå flere tiltak som skal forbedre integreringen i landet vårt. Et av tiltakene er ”mest mulig sekulære fellesarenaer for å hindre at bestemte livssyn skal dominere i så stor grad at andre blir diskriminert, overkjørt eller skadelidende.” Programerklæringen aktualiserer en tilbakevendende problemstilling.

Er det sekulære nøytralt, eller vil ikke et slikt tiltak bare fremme et bestemt livssyn, nemlig det ateistiske/humanetiske livssynet?

La meg ta et konkret eksempel for noen uker siden. I Heggedal i Asker ble presten Toralf Dehli nektet å holde en tale i forbindelse med 17.mai-toget slik han og de tidligere prestene har gjort i 79 år. FAU ved Heggedal skole begrunnet avgjørelsen med ”at ulike trosretninger skal respekteres.” Avgjørelsen vakte stor motstand, også blant ungdommer. En egen Facebook-gruppe ble dannet til støtte for den årelange tradisjonen. Denne saken viser med tydelighet dilemmaet som oppstår. Alle parter kan ikke bli møtt med ”respekt” på den måten at de får det som de vil. Hvem er det som til sist blir overkjørt?

Er det muslimene, hinduene eller buddhistene som opplever prestens tradisjonsrike tale som problematisk? Jeg har ennå til gode å se noen av disse religiøse gruppene markere motstand i media mot den kristne kulturarven. Jeg tror det heller er mennesker med et ateistisk livssyn som ønsker å vinne frem med sitt livssyn. De skal selvfølgelig få lov til å arbeide for sin sak, men det er problematisk dersom en liten livssynsminoritet får så sterke gjennomslag for sin overbevisning gjennom strategisk lobbyvirksomhet. Så lenge vi feirer 17.mai, vil den alltid bære preg av den kristne kulturarven med korset i flagget og sangskatten hvor blant annet nasjonalsangen vår oppfordrer – ”Norske mann i hus og hytte, Takk, din store Gud!”

Human-Etisk forbund er det største sekulære livssynssamfunnet i Norge og en ivrig forkjemper for sekulære fellesarenaer. Med jevne mellomrom kritiserer derfor HEF Den norske kirkes plass i det norske samfunnet og dens tradisjoner med skoler og barnehager. De er i sin fulle rett til å stille spørsmålstegn og gi uttrykk for sin sak, men det er viktig å være bevisst på at de også formidler sitt trosengasjement. Eksempelvis er pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun Pedersen i like stor grad forkynnende som jeg er som prest. Sagt på en annen måte – vi er misjonærer i ulike trossamfunn.

Hva skal våre nye landsmenn integreres inn i? Er det sekulære samfunnet en dekkende beskrivelse av Norge? Er denne beskrivelsen i så fall nøytral? Det finnes ingen nøytrale arenaer, heller ikke den sekulære. Nøytralitet er rett og slett en illusjon. Av den grunn tror jeg ikke SV sitt forslag om sekulære fellesarenaer vil kunne skape en god integrering. Det skyldes at de fleste av våre nye landsmenn er religiøse – muslimer, kristne, hinduer og buddhister. Svært få er ateister. Så hvis integreringen skal lykkes må menneskers tro tas på alvor og gis spillerom, deriblant også den kristne kulturarven som er en del av vår nasjonale identitet. Et livssyn er ikke et klesplagg vi kler av og på oss alt etter hva som passer anledningen. Troen er en grunnleggende del av vår identitet som mennesker. Tydelighet skaper trygghet, den viktigste grobunnen for ekte toleranse.

Jeg ledet nylig to konfirmasjonsgudstjenester i Modum hvor temaet var: ”Trenger du røtter?” Svaret er innlysende: Uten røtter dør vi! Derfor må vi bevisstgjøres på viktigheten av røttene våre og stelle godt med dem. Hvis ikke menneskers tro og livssyn får utfolde seg i det offentlige rom og prege fellesarenaer vil vi stå igjen med et rotløst og overflatisk samfunn.

Runar J. Liodden, kapellan i Modum.