fredag 20. august 2010

Regninger!

Jeg satt og tenkte på at jeg skal overføre 9000 kroner til regningskontoen min hver måned.

- Huff, tenkte jeg. Det var mye penger. Og så til så kjedelige ting som regninger! Blæh!

Men så hørte jeg en stille stemme som spurte meg;

- Ja, men hva er det egentlig disse regningene innebærer?

Og da forstod jeg plutselig at det innebærer selve livet, moro, kos og ting jeg ikke vil velge bort.

Regningene jeg snakker om er telefon, strøm, husleie, bilutgifter, TV, Internett, forsikringer, skatt.

Herren minnet meg om at regningene ikke er kjipe ting som ikke utretter noe annet enn plage og pine i livet mitt. Det er ting jeg har valgt å ha, for å få et greit liv.

Jeg ønsker å ha telefon, fordi jeg ønsker å være tilgjengelig, og at andre skal være tilgjengelig. Det koster å kose seg. Det koster å være tilgjengelig.

Jeg ønsker å ha det varmt i huset. Jeg bruker strøm fordi jeg ikke vil fryse. Fordi jeg vil trives og kose meg. Jeg bruker også strøm for å se på TV, ha varmt vann til dusjen, jobbe med bilder, og ha lys når det er mørkt. Det koster å være varm.

Jeg er glad i å ha et sted å bo. Et tak over mitt hode, et gulv under mine bein og vegger bak og foran og på siden av meg. Jeg liker å bo. Jeg vil gjerne beskytte meg mot vær og mot vind. Det koster å bo. Rett og slett.

Og for ikke å snakke om at det er kos og frihet å ha bil! Bil betyr frihet. Det å ha bil innebærer frihet til å komme og dra når og hvor man vil. Det innebærer lettere tilgjengelighet og tidsparende. Friheten koster.

TV-kos er kos. Avslappende, virkelighetsflukt, beroligende. Jeg vil ha TV. Det koster å kose seg, det koster å se.

Internett. Hvordan klarte vi oss noen gang uten? Å ha adgang til all informasjon. Alltid kunne undersøke, spørre, chatte, skrive, se, lese og høre – det er et stort privilegium. Og det koster.

Å være sikker er å forsikre seg. Betale en viss sum for å være sikker på at jeg får penger hvis noe skal gå galt. Bare for sikkerhets skyld. Føre var. Det er jo lurt. Det koster å være lur.

Skatt. Jeg er helt uenig med størrelsen på skatten. Men Herren viser meg den gode siden; Skatt betyr lavere legeregninger, lavere sykehusutgifter, bedre veier, utbedring av ditt og datt, etc. Ved å ta masse fra hver enkelt, kan dmyndighetene fråtse, og vi får restene, men disse går til gode ting for oss. De gjør hverdagen noe enklere for oss. Hvis jeg skal i det hele tatt tro på det. Det koster å være med i et samfunn. Og bo i et land. Det koster å leve. Det koster å eksistere.

Men jeg bor i et rikt land. Det er mye å være takknemlig for. Det kan lett gå godt. :)

1 kommentar:

Løvetannen Der står den – vissen, men staselig nedsunket av himmelens dråper men som en fager krans av grå hår av erfaring av levd li...