lørdag 23. august 2008

En respons til Bjørn Olavs innlegg i dag: Veien vi kalles til å gå

Bjørn Olavs blogg: http://bjornolav.blogspot.com/2008/08/veien-vi-kalles-til-g.html


 Jes 30,15 I stillhet og tillit Så sa Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender om og holder dere i ro, da skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke. » 

 I stillhet og tillit! Dette verset er et av mine favoritter. Det å trekke seg tilbake med Herren, i tidebønner, eller retreat eller bibelmeditasjon, er viktig og nødvendig, i et samfunn preget av lyder hele tiden. Jeg ser ungdommer og voksne i dag som ikke takler stillheten. Mp3 spillere, Ipod'er, CD- spillere, etc, alt for å døyve smerten, undringen, rastløsheten, forvirringen- som kommer ved stillheten. Da disiplene måtte vekke Jesus, fordi de holdt på å gå under i en storm, truer Jesus vinden, og det står at det ble en mektig stillhet. Jeg simpelthen "elsker" det uttrykket: mektig stillhet. Når det stormer omkring oss, kan vi vite at Jesus truer stormen og skaper en mektig stillhet. det har jeg erfart mange ganger i livet mitt, og jo mer Jesus får ordne opp i kaoset, i bråket, jo mer dyrbar blir stillheten, og jo mektigere blir den. En mektig stillhet. Den som ikke våger å bli stille, vil ikke bli forandret. Vil ikke høre Herrens stemme, vil ikke kunne bli den Gud har skapt en til å være. For i stillheten vil en bli kjent med seg selv, og se hva som må repareres, helbredes, leges. Det er i stillheten Herren arbeider, og leder oss ut i frihet. Og for en herlig frihet det blir når Jesus får gjort opp med stormene i livene våre. Da blir det en mektig stillhet.

2 kommentarer:

  1. God å bli minnet om, Trine! Det du har skrevet minner meg også om:

    1. Kong. 19: 11-13
    "(...) Og se, Herren gikk forbi. Foran ham fór en stor og sterk storm, som kløvde fjell og knuste knauser; men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet kom det en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en svak susing. Da Elia hørte den, drog han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Da lød det en røst som sa: «Hva vil du her, Elia?"

    Flott hva!?! Der, i stillheten, var Herren! :o)

    Ha en glad dag! :o)

    SvarSlett
  2. Amen! Ja, det er et flott bibelavsnitt:) Synes det er så bra at Herren er i stillheten:)

    I disse tider er det jo så mye bråk både på møter og i hverdagen, at jeg savner stillheten. Desto viktigere er det å være i stillhet for seg selv. :)

    Ha en glad dag du og=)

    SvarSlett

Løvetannen Der står den – vissen, men staselig nedsunket av himmelens dråper men som en fager krans av grå hår av erfaring av levd li...