Det sies ikke et ord om hva Jerusalem tenkte eller følte denne "dagen etter". De hopper glatt over denne "dagen etter" Golgatas triumf. Men de vet ikke at det er en triumf. For dagen etter- det er en vond dag. Dagen etter - er dagen med stumhet.
Det sies ikke et ord om "dagen etter", for det er en dag fylt med stumhet. For Han som lot de stumme få tale, Han ble hånet, torturert og hengt på et kors. Forbannet fra Jerusalem. Drept.
Dagen etter har alle stemmer stilnet. Dagen etter er en sorgens dag. Stumme lørdag.
Dagen etter er grepet av sjokk. Av ettertanke. Alle drømmer og håp er knust. Fortvilelsens rand er i disiplenes hjerter. Ilden er slukket, savnet er for stort. Lengslene om et fritt Israel har runnet bort med kvelden i forveien.
Det er stumhet. Alt håp er borte. Frelserkongen er død. Han de hadde satt sin lit til. Han som skulle være deres Konge, deres Befrier.
Dagen etter går sannheten om Hans død opp for dem. Tiden for ettertanke. Der den grusomme korsfestelsen ser ut til å være sann, og ikke bare en vond drøm.
Dagen etter. Det sies ikke et ord. Sjokk ligger over dem alle. De kan ikke tro det, men de vet det nå. Jesus er død. Håpet er dødt. Dagen etter og alt er tomt, dødt og livløst.
Dagen etter. Dagen som preges av stumhet. Stillhet. Stemmene har ikke mer å si. Livet har blitt tomt. De hengte Kongen på et kors. Det er stumme lørdag. Dagen etter.
Disiplene vandrer hvileløst omrking. Stirrer tomt framfor seg. Synker stille og stumme ned på en benk, en stol, en seng. Alt håpet er borte. De er motløse, tomme, i sjokk.
Kongen, deres Venn er død. Han er begravet. Alle minner om Hans liv, ord og gjerninger svinner hen og ser så ubetydelig ut nå - i en matt glans.
Dagen etter. Disiplenes stumme lørdag.
Der det går opp for dem hva som har skjedd. Og hjertene er i ferd med briste. Sprenges i stykker. Livet har mistet sin glans og de ser ikke lenger noen mål og mening med livet. De ser for seg at livet må gå tilbake til slik det var før Jesus kalte de til å følge Ham. Men døden virker mer fristende.
Smerten herjer vilt - i både hode, hjerte og bein. Inn til margen. De kan verken sitte eller gå.
Dagen etter. Ikke bare mistet de håpet om et fritt Israel. De mistet Kongen sin, Herren sin, Mesteren sin, Læreren sin, og Vennen sin. På en eneste dag. De hadde blitt knyttet til Ham, mer enn de kunne vite. Nå var Han for alltid borte. De ville aldri få se Han mer. De glemte hva Jesus hadde sagt dem - i den store sorgen som utspilte seg dagen etter.
Dagen etter korsfestelsen råder en stumhet. Vi får ikke vite hva de tenker og føler. Men vi kan tenke oss sjokket, motløsheten, smerten.
Dagen etter Hans død, en pinefull morgen. Drømmen som blir en vond virkelighet. Smertene som tar alle krefter og liv. Den stumme sorgen, den mørke stumhet. Dagen etter -når ingenting er som det skal, når alt føles kvelende, når en sort, mørk sky hviler tungt over disiplene, for det er dagen etter korsfestelsen.
Stumhet. Alt blir forandret. Ingenting vil noensinne bli det samme. Forandringen er for vond til å ville leve i, og makte å leve i.
En Venn er død, en Konge er død. Han er begravlagt. Håpet er begravlagt. Disiplene stirrer tomt framfor seg. Det er ikke til å tro. Skjedde det virkelig...?Hva nå...?
Livet er vondt. Det kjennes uvirkelig, men de vet det er sant. Den som elsket dem er død. Han som viste hvem de var -inn til marg og bein, og som likevel elsket dem fullkomment -er borte. Død og begravet.
Stumme lørdag. Dagen etter. Det er fortvilelsens lørdag, sorgens lørdag, smertens lørdag.
Til og med Jerusalem kjenner det. Det er en dempet lørdag. Alle har fått med seg at dagen etter er preget av fredagens hendelser. At korsfestelsen av denne Jesus, denne Jødenes Konge ,som Han ble kalt, har lagt et stumt og dempet preg over byen. Det er som om noe dypt har hendt, men de vet det ikke ennå.
Dagen etter. Denne stumhetens lørdag er snart forbi. Sorgenes ansikter ser ikke søndag. De vet ikke. Men de trenger denne lørdagen. De trenger denne "dagen etter".
For søndagen vil bli så mye større. Da vil det som venter disiplene søndags morgen fylle liv inn i livet, hjerte inn i hjertene, glede inn i gleden. Det kommer en søndag, der den stumme lørdag vil være forbi. Israels stumhet dagen etter -vil atter igjen kunne få høre glede, latter og sang. Dagen etter dagen etter.
