fredag 12. september 2008

Amazing Grace

















Amazing grace, how sweet the sound
That sav’d a wretch like me!
I once was lost, but now am found,
Was blind, but now I see.

’Twas grace that taught my heart to fear,
And grace my fears reliev’d;
How precious did that grace appear,
The hour I first believ’d!

Thro’ many dangers, toils and snares,
I have already come;
’Tis grace has brought me safe thus far,
And grace will lead me home.

The Lord has promis’d good to me,
His word my hope secures;
He will my shield and portion be,
As long as life endures.

Yes, when this flesh and heart shall fail,
And mortal life shall cease;
I shall possess, within the veil,
A life of joy and peace.

The earth shall soon dissolve like snow,
The sun forbear to shine;
But God, who call’d me here below,
Will be forever mine.

John New­ton, Ol­ney Hymns (Lon­don: W. Ol­i­ver, 1779)


Foto: Trine Kvalnes

2 kommentarer:

  1. Jeg elsker den sangen! :o)
    Er det et bilde du har tatt selv? Det var spesielt, ... og passer bra til sangen! :o)
    Klem,
    elis. :o)

    SvarSlett
  2. Hei!
    jepp, et bilde jeg har tatt. Tok det på kunstutstillingen jeg skrev om på levendeliv:)
    ja, synes det passet ganske greit til sangen:)
    digger selv dange, den er veldig flott! :)

    SvarSlett

Løvetannen Der står den – vissen, men staselig nedsunket av himmelens dråper men som en fager krans av grå hår av erfaring av levd li...