Forkynn evangeliet, om de lytter eller ei

Del det gode budskap, og spis av Guds Ord

Esekiel 2 og 3 i ”The Message, Remix”

Det er to interessante ting som jeg plukker opp i disse kapitlene. Det første er at Gud gjentatte ganger ber Esekiel om å forkynne/tale/snakke til Israelsfolket, uansett om de vil høre på eller ikke.  Det er altså ikke Esekiels ansvar å få dem til å lytte og høre etter. Gud advarer derimot Esekiel om at de ikke vil komme til å høre på han, for de hører jo ikke engang på Gud. Gud kaller israelittene en gjeng med rebeller. Men oppfordrer Esekiel videre til å ikke være redd dem.

Speak your piece, wheter they listen or not.

Jeg føler meg inspirert av denne setningen. Inspirert til å forkynne evangeliet, for plutselig slipper jeg å tenke på om de tar imot budskapet eller ikke. Det er jo ikke mitt ansvar om de lytter eller ei. Mitt ansvar er å være tro mot Herren, tro mot evangeliet, og forkynne det på de måter Herren ber meg om, om det er gjennom ord, kunst eller gjerninger. Og så overlate resten til dem og Herren.

From then on it’s up to them. They can listen or not listen, whichever they like.

Det andre er at Gud gir Esekiel en bokrull han må spise.

Get all these words that I’m giving you inside you. Listen to them obediently. Make them your own.

Guds Ord, Bibelen – vi skal spise Guds ord og la dem fylle oss opp som et fullt måltid.

Eat this book that I am giving you. Make a full meal of it!

Guds ord er et måltid vi skal spise, og det vil smake som honning, sier Esekiel. Få dem på innsiden, fyll deg skikkelig opp av Guds Ord. Lytt til dem og vær lydig mot Hans Ord. Gjør dem til dine egne!

I dag virker det som om det næringsrike måltidet Guds Ord blir byttet ut med junkfood skrevet av folk som påstår og mener at de kjenner Gud og Hans rike, og mange av de gjør jo det, mens andre ikke egentlig gjør det. I cellegrupper jeg har vært med i har det alltid vært ønsker om å følge en bok, som snakker om det Guds sier i Sitt Ord. Og jeg lurer alltid på hvorfor?! Hvorfor skal vi gå til det nest beste i stedet for det beste? Hvorfor stole mer på det kristne sier om kristne ting, fremfor å la oss la Den Hellige Ånd få veilede oss i Guds Ord?

Jeg lengter etter å spise av Guds Ord sammen med søsken i troen. Men uansett hvor jeg vender meg, så er ikke det prioritert noe sted. Ser dere ikke at vi drives vekk fra Guds Ord, i en nesten usynlig prosess? Fra talerstolen har jeg hørt flere ganger at de unnskylder seg for at de nå skal lese fra Bibelen, spesielt hvis det er flere enn to-tre bibelvers, at de bare må bære over med dem. Jeg får sjokk når jeg hører slike uttalelser. Og jeg blir veldig lei meg.

Det er Guds Ord som har kraft. Det er Guds Ord som skaper endring.

For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. (Hebr 4,12, 1930 oversettelsen.)

Så la oss, som Esekiel får beskjed om; spise av den honningsøte Guds Ord og la det fylles opp som et godt måltid hver eneste dag, slik at vi kjenner Guds Ord inn og ut, er lydige til Herrens Ord og gjør det til vårt eget.

Og la oss være frimodige til å dele det gode budskap når anledningene byr seg, vel vitende om at vi ikke trenger å ta på oss ansvaret og byrden med at de må ta imot, lytte og forstå. Vårt ansvar er å dele det vi har fått. Og overlate resten til den enkelte og Gud.