Gud har gitt oss sine bud.
4Og Gud selv vitnet med, både ved tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å gi Den Hellige Ånd etter sin vilje. (Hebr 2,2-4 NB88)
De står ubrytelig fast. Den som overtrer disse budene, vil få sin straff. 5.mos 27,26. Gud lar Seg ikke spotte. Men Guds lov er ikke det eneste ordet fra Gud. Det hellige evangelium om Jesus lyder til oss …for å frelse syndere. (Carl Fr. Wisløff; Daglig brød)
Foreldrene dine setter noen husregler, og er de konsekvente vil de straffe brudd på reglene. Foreldrene dine sier at du ikke får stjele penger fra lommebøkene deres. De sier at du ikke får være ute lengre enn til kl.21.00 på skolekvelder. De sier at du ikke må ljuge til dem. De sier at du skal oppføre deg pent mot dine søsken. De sier at du skal rydde rommet ditt. De sier at du må respektere dem.
Hvis de er foreldre som er konsekvente, at liv og lære samsvarer, så vil du få straff, eller de tilbakeholder belønning, hvis du ikke hører på dem og hvis du bryter disse reglene.
Synes du de gjør klokt i å gjøre dette? Hva skjer om de ikke er konsekvente?
Hvis de ikke er konsekvente lærer de deg at det er greit å bryte regler, at det ikke finnes konsekvenser for dine handlinger. Når du da vokser opp og flytter ut hjemmefra fortsetter du og gjøre ting du har lyst til uten å tenke på konsekvensene.
Du tar kanskje opp forbrukslån uten å tenke på at du må tilbakebetale 4-5 ganger så mye som det du låner, og plutselig er du gjeldsslave uten en vei ut av det, og du må ringe Luksusfellen og håpe på at du får hjelp. Eller du begynner å naske i butikker allerede som barn og fortsetter til større og større tyverier, til du til slutt blir tatt av politiet en dag og må sone fengselsstraff. Kanskje du lyver og er vant med å lyve, og en dag har sjefen din fått nok og sparker deg. Du har kjæreste, men klarer ikke å la være å flørte med alle pene damer du ser på byen, for hallo da; det er da ingen konsekvenser for det gale du gjør, ikke sant? Helt til den dagen dama di oppdager det og går fra deg, og hun blir knust og desillusjonert over mannfolk pga. deg. Og du synker inn i en større og større sirkel av utroskap og umodenhet når det kommer til relasjoner.
Du kommer kanskje fra et hjem der foreldrene dine ikke var konsekvente og ikke ga seg bryet med å overholde reglene og lære deg at det er konsekvenser for når man bryter de. Men har de holdt deg til ansvar gjennom barndommen, vil du ha større moralsk integritet og du er et bedre menneske av det.
Sånn er det med Gud. Han er konsekvent. Han lar Seg ikke spotte. Han har gitt oss helt tydelige regler; Sine bud. Og hver den som bryter disse budene, disse husreglene, får smake konsekvensene av det. Kanskje ikke alltid i dette livet, men i hvert fall i neste. Han er en god og kjærlig Gud som har satt reglene der for en grunn; ikke for Hans skyld, men for vår og vår neste. Hvis vi holder Hans bud elsker vi vår neste som oss selv, og verden ville ha vært et godt sted å være. Sånn som våre foreldre oppdrar oss ved å sette regler og lære oss å overholde dem, og dermed gjør oss til anstendige mennesker, slik vil Gud at vi skal overholde Hans bud, til et beste for oss selv og for vår neste. Når Gud sier at vi ikke skal stjele, så tar Han både vare på deg og på vår neste, som er den som blir frastjålet noe! Når Han sier at vi ikke skal være utroe, men ha én ektefelle gjennom livet, er det fordi Han ikke vil at vi eller andre skal bli såret, og at vi ikke skal komplisere livene våre mer enn det allerede blir gjennom alt det andre vi skal gjennom i livet. Slik er det med alle de andre budene også; Gud vil at vi skal ha det godt, derfor har Han satt opp husregler, gode grenser – sånn at vi får det godt, og de rundt oss har det godt.
Men vi bryter reglene. Og så forventer vi at det ikke skal bli noen konsekvenser av det. Men det er klart at en Gud som er så god og kjærlig som vår, ikke vil la oss gå rundt og bli dårligere og dårligere mennesker. Naturen har sine egne konsekvenser; som at når vi kaster opp et eple, så kommer det ned igjen. Det vi sår, er det vi høster. Er vi utro, vil det ha sine konsekvenser på et eller annet tidspunkt, i oss og rundt oss. Hvis vi pumper kroppen vår full av gift, så vil vi også høste konsekvenser av det gjennom sykdom og dårligere helse.
Men utover dette livet har også våre handlinger konsekvenser. Gud har gitt oss Sine regler, og har sagt at det vil bli straff for å bryte dem. Men vi klarer ikke å leve opp til Guds standard, Guds krav, Guds husregler. Vi bryter reglene Hans stadig vekk. Og Gud visste at skulle Han straffe etter reglene, så ville alle mennesker far først til sist ha blitt dømt til et liv uten Han, fordi Hans hellighet og rettferdighet er så langt fra vår at vi ikke kan være i Hans nærvær, for Gud tåler ikke ondskapen i oss. Men fordi Han er så god og kjærlig, fordi Han elsker oss så høyt at Han ikke vil vi skal gå fortapt (det vil si å være uten Han, Han som skapte oss!) har Gud laget en bro, slik at de som går over denne broen ikke vil straffes etter sine gjerninger. Broen er Jesus Kristus, Guds Egen Sønn. Jesus tok våre synder og vår straff, sånn at vi som tar imot Jesus og det verk Han gjorde for oss, ved at vi tror på Han og tror på det Han har gjort for oss, og tar imot dette som vårt, så går vi over fra døden til livet; fra å høste konsekvensene til å slippe unna. Men INGEN som ikke tar imot Jesus får denne nåden, denne gaven, kommer unna dommen som kommer etter dette livet, der de som ikke tar imot Guds gave blir dømt etter Guds husregler, Guds bud og Hans lov. (Guds husregler finner du i Bibelen)
Og det beste av alt, er at troen; den er også en gave! Vi kan ikke tro på Gud av oss selv. Vi får ikke til å tro. Men Gud gir oss troen også, og så gir Han oss en vei ut av dommen, ut av konsekvensene. Og det fine med det hele er at når vi tar imot Jesus – da tar vi imot Guds Ånd og Den begynner å virke hellighet i oss, slik at vi da klarer å opprettholde Guds husregler mer og mer; og den dagen vi går over fra dette livet til det andre vil vi se Gud som Han er og bli lik Gud i hellighet.
I Kristus er Gud vår Forelder, vår Pappa, som oppdrar oss til hellighet, til vårt eget beste og til vår nestes beste. Da ønsker vi å overholde husreglene, for da respekterer vi Gud, vi ærer Gud og vi elsker Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar