Etiketter

onsdag 1. mars 2017

Tannlegetime gone bad...



Var hos tannlegen idag, for å bore to hull.

Ved bedøvelsessprøyta for hull nr. 2 måtte tannlegen stikke flere ganger og det var ganske smertefullt (nede i kjeven), så jeg spente meg ganske kraftig. I det samme jeg gjør dette, dreneres absolutt alle krefter ut av kroppen min, og kroppen skjelver av utmattelsen mens tannlegen borer hullet. Jeg kommer meg såvidt hjem og har tilbrakt resten av dagen i senga, helt utsugd for energi - helt ned i fingertuppene. Det er tungt å skrive på tastaturet, eller å bla i et blad fordi jeg ikke har krefter igjen. Føler meg utsatt for et like stort sjokk som trafikkofre etter alvorlige trafikkulykker, eller kjørt over av en traktor om du vil

Tenk at noen få sekunder med smerte, som gjør at jeg spenner kroppen, gjør meg fullstendig tom for energi for i alle fall resten av denne dagen, og kanskje morgendagen også. Det sier seg vel selv at det er lite på energitanken hos meg, for jeg hadde en ganske god dag før jeg kom til tannlegen i dag. Men jeg må visst passe meg veldig for å bruke det lille jeg har på riktig ting hver dag. Idag gikk alle planer i vasken, for jeg har ingenting å gå på for å gjøre noe som helst. Men jeg er så dårlig på å ikke gjøre noe. Så etter å ha ikke gjort noe særlig i 4 timer, skriver jeg et innlegg her, men hvert tastetrykk er nesten smertefullt, fordi jeg egentlig ikke orker å bevege fingrene. 


Noen sekunders spenning i kroppen får kroppen min til å reagere på samme måte som utrente mennesker som løper et marathon. Eller .. jeg har en følelse av at dette er litt verre ;) Haha. 

Uansett; jeg vet jo hvordan det er å leve med ME, men til og med dette overrasket meg. At bare noen få sekunders spenning fører til så kollosal utdrenering av all energi ... Det hadde jeg ikke trodd. 

Og det blir mange tannlegetimer videre i livet mitt for mine 6års jeksler har fra fødsel av vært ekstremt dårlige, og nå smuldrer de opp (eller noe) og skaper store hull.. Vi snakker visst snart kroner. tannkroner altså. Ikke penger, haha. Men tannlegen sa idag at hun synes jeg var for ung, så hun ville prøve plast så lenge som mulig. Så hvordan jeg skal orke de der bedøvelsessprøytestikkene når jeg må bore nede vet jeg ikke... Nå vet jeg jo hvor dårlig jeg blir, og det er enda mer å grue seg til. Neste gang skal jeg forsøke å bore uten bedøvelse, men du kan jo sikkert tenke deg hvordan det går hvis det blir smerter hele tiden.. :P Haha.. 




Kan godt si det sånn; jeg gleder meg til Himmelen, hvor smerter ikke finnes lengre og helsa ikke svikter ;) Men jeg tar en dag av gangen, og tenker at man bare må gjennom det man må gjennom. Akseptere smerten ved sprøytestikkene. Akseptere at man blir fullstendig utdrenert etterpå. Akseptere at helsa svikter ;) - Og leve i håpet om en kur en dag, og himmelen en vakker dag :)












søndag 4. september 2016

Mye forfølgelse i denne tid

"Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden." (1.Joh 4,1) (Les gjerne konteksten til alle bibelvers jeg skriver her.)

Idag er det dessverre mye rart blant de kristne, og desto viktigere er det å skjelne mellom hva som er av Gud og ikke, for det er vanvittig mye forfølgelse både der ute og her hjemme. For å kunne skjelne må man holde seg mye i Guds Ord, og man må granske skriftene og se om det stemmer. Idag er det veldig mange kristne ledere, forkynnere, representanter for ulike kristne bevegelser osv - som ikke leser Guds Ord, og som tar Ordet ut av sin kontekst og som forfører mennesker, uten at de er klar over det selv. De tror de følger Guds stemme og vilje, men de har selv blitt forført. 

"Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet." (1.Tim 4,1-2) 

Vi må derfor være "on alert", granske skriftene og skjelne hva som er av vår Gud, som er Ordens Gud og Fredens Gud. For det er MYE der ute som ikke er bibelsk kristendom, men en kristendom som etterligner og som forfører. 

"Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. (2.Tim 4,2-3) 

Det beste er å kun holde seg til Bibelen i disse dager, siden det er fryktelig mye forførelse. Jeg vet at Lunde forlag her i Norge er det tryggeste forlaget å kjøpe bøker fra, for de er kritiske til hva de tar inn og hva de publiserer. Man kan vri og vende på ting til å passe med ens eget syn, eller med det man tenker er Bibelens syn, så det er en vanskelig tid vi befinner oss i. Men vi gjør lurt i å lese Bibelen og bli kjent med den, slik at vi kan bli bedre på å skjelne. 

Matt 7, 15 - 27"Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver! 16 Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler? 17 Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter. 18 Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. 19Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. 20Derfor skal I kjenne dem av deres frukter. 21 Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. 22 Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? 23 Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett! 24 Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell; 25 og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell. 26 Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand; 27 og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!" 

Her er noen linker til sunne, bibelske apologetiske sider: https://carm.org/apologeticshttps://answersingenesis.orghttp://www.apologeticsindex.org

Her kan dere søke på ting og få sunn, bibelsk kunnskap og rettledning. Anbefaler å sette dere litt inn i apologetikkens verden på disse linkene når dere har krefter og anledning til det. :)

Et rett kristenliv, fra Jesu munn. Matt kap. 4 og 5


1) Omvend dere (4,17) 
2) Følg Meg (Jesus) (4,19)

 Matt 5,1-12:
3) Vær fattig i ånden = vær avhengig av Gud, ikke stol på deg selv.
4) Sør over synd, hos deg selv og hos andre, og sørg over de som ikek er frelst. Vit at vi sørger her på jorden, og skal bli trøstet i Himmelen, mens de ikke-troende har ikke engang smakt på hva sorg og lidelse er her nede på jorden. Vi sørger nå, de skal sørge da!
5) Vi skal være ydmyke – som betyr mild og omsorgsfull.
6) Vi skal hungre og tørste etter rettferdighet, som er å ha et ønske om å se rettferdighet skje, i våre egne og andres liv. Det er å ønske å se praktisk hellighet i Menigheten ( som er alle troende på jorden), og ønske om å se ærlighet og integritet.
7) Være aktiv i omsorg og barmhjertighet, både overfor fiender og mot alle som trenger hjelp.
8) Ha rene motiver, et rent hjerte, hellige tanker og en ren samvittighet.
9) Være aktiv i å skape fred.
10) Ikke stå tilbake i noe for å skape rettferdighet – uansett utfall.
11) Vi er velsignet hvis vi blir hånet, baktalt og forfulgt for JESU SKYLD!
12) Vi skal fryde oss og juble i glede hvis vi blir forfulgt for Jesu skuld – for da får vi del i det profetene før oss har gjennomgått, og dette gir en spesiell ære i Himmelen


13) Vi er jordens salt: vi skal hindre korrupsjon, vi skal skape tørst og få frem smaken (på Gud) (5,13)
14) Vi er verdens lys: vi er Jesu lys-refleksjoner og dette skal vi ikke holde for oss selv.


mandag 2. mai 2016

søndag 1. mai 2016

Vandre verdig


lørdag 30. april 2016

mandag 18. april 2016

Om ME, formuleringsproblemer og kampen mellom hjerte og kropp



Jeg våkner opp, og føler meg krystallklar i hodet, og ser for meg en bra dag, en bra arbeidsdag; med først skolearbeid, og deretter litt handywork når snekkerne kommer for å fortsette på totalrenoveringen av badet. For når de er her, har jeg ikke ro til noe, så da kan jeg likesågodt gjøre litt handywork myself. Planen i dag er å kanskje fuge noen sprekker mellom lister og tak, eller eventuelt å begynne å snekre noen pallehyller som skal på badet..

Og så går jeg på toalettet, slipper katta ut, og hunden får en liten morgenrunde i hagen på egenhånd. Og virkeligheten slår meg i trynet, idet jeg lukker døra, med hunden trygt på innsiden. Jeg går strake vei inn i senga igjen, og tenker; der gikk alle planene i vasken.

Så nå sitter jeg her i senga, med mac’en på fanget, og orker ingenting. Skulle jo ha spist frokost, men orker ikke å stå på beina egentlig. Jeg kan selvsagt tvinge meg selv til det, men jeg har ikke lyst til det akkurat nå. Jeg utsetter tvangshandlingen til litt senere.. ;)

Men jeg er løsningsorientert av meg, (heldigvis!) – så jeg skriver – for å skrive meg ut av den litt småkjipe plassen jeg kom til, idet jeg måtte returnere til senga, fordi jeg er for sliten. Og jeg må nok en gang fortelle meg selv at jeg faktisk ER syk. At jeg ikke innbiller meg det, at jeg ikke overdriver eller er overforsiktig. Det er heller nærmere motsatt; jeg underdriver sykdommen, jeg overdriver aktiviteter og innbiller meg omtrent at jeg er frisk, og at dette ME-opplegget må være en feil fra legens side. Haha..

 Men så får jeg meg et ”slap from reality” nesten hver morgen, når jeg står opp, for å  bare returnere til senga igjen. Men de dagene hjernen er klar – og jeg ser frem til å starte dagen, blir det litt ekstra slag i trynet når man opplever at kroppen ikke er med på samme linje som hodet. Ikke at jeg blir deprimert, neida, jeg blir tankefull, og det resulterer i at jeg får reflektert rundt ting, og finner løsninger, og at jeg må akseptere dagens form.

I dag vil det si at jeg skal karre meg bort til sofaen, med dyna, og se på TV litt, for det pleier å hjelpe etter hvert. Se på et koselig oppussingsprogram eller to, sammen med litt frokost, som jeg må tvinge meg ut på kjøkkenet for å få lagd i stand, men så er belønningen å sitte under dyna i sofaen og se på TV. (Når jeg skriver TV, mener jeg mac’en.;) )

Det er vanskelig for folk å forstå denne sykdommen, for man kan ikke se den. Den kan bare føles av den som har den.
Når snekkerne kommer hit, og jeg ikke har ro til å hvile, ser jeg veldig aktiv ut, for da styrer og ordner jeg litt, i sakte tempo. Men det de ikke vet er at jeg ligger rett ut frem til de kommer og etter at de drar. Og at dagen etterpå blir tyngre, og dagen etter der enda tyngre. Og at en dag brister det med tårer og en fullstendig utmattelse som det tar dagesvis å komme seg etter.. Men da er de ferdig med jobben, og ser ikke sykdommens bakside.

Det samme gjelder jo når man er på butikken. Man er jo oppe og går. Men mange ganger har jeg ikke orket å ta på meg ordentlig klær, og selv om jeg hater å være en av de som kommer i butikken med joggebukse og ustelt hår – så må jeg bare være de noen ganger, for ellers hadde jeg ikke orket å handle mat. For det å kle på seg ville krevd så mye energi at jeg ikke hadde orket å dra i butikken.

Og når man er invitert i barnevelsignelser, babyshower, bursdager og annet moro – så vil man være der, men man vil ikke. Ja, man vil og vil ikke. Hjernen og hjertet vil være der, men kroppen vil ikke, og det er en stadig kamp mellom disse. Man er for sliten til å dra, og man blir enda mer utmattet etter å ha vært der. Og mens jeg er der – snakker jeg babbel, og det plaget meg ikke til å begynne med, men nå begynner det å bli litt plagsomt kjenner jeg. Når jeg sier ”friskt” i stedet for ”trygt”, og folk ler, for de forstår at jeg sier feil, og jeg kjenner behovet for å forklare at det er pga. ME, men jeg blir fortvilet over at jeg ikke får frem det jeg vil si. Eller at jeg skal forklare en enkel ting, men klarer ikke å forklare, og folk kommer meg i forkjøpet med andre ting som de tror jeg prøver å si.

Som at jeg skal forklare hvorfor havre, som faktisk er glutenfritt i seg selv, ikke er glutenfritt fordi vanlig havreprodusenter dyrker ofte havre i jord som tidligere har blitt dyrket hvete, rug eller bygg på, og dermed forurenser havren.
Dette gikk helt i rabalder i går, på babyshoweren jeg var på, og jeg fikk ikke til å si det jeg tenkte på. Ordene ville ikke ut av munnen min, og det ble bare usammenhengende og omstokking av ord, og lite forståelig. Det er veldig frustrerende.

Eller når en nabo sier noe i forbifarten, og jeg stotrer ut noen ord som ikke gir mening, og jeg får ikke anledning til å rette på meg selv, fordi de allerede er forbi, og de lurer kanskje på hva det er jeg sa, og om jeg er litt ”gal”…

Det er nok her jeg merker mest at jeg synes det er fælt å ha ME. Utmattelse og slitenhet har jeg slitt med stort sett hele livet, og er vant med, men jeg har alltid vært skarp i logiske ting og i ord, og har ikke slitt med ordtrøbbel før de siste to årene. Nå kommer jeg ikke på ordene, selv om meningen av ordet sitter tydelig i hodet. Jeg får ikke til å formulere meg når jeg er sliten, og jeg bruker stadig vekk feil ord.

Og på babyshoweren i går gikk dette helt over styr.. Jeg skulle si ”så søt du er, jenta mi” til niesa mi på 1,5 år, men endte opp med å si ”så søt du er gutte…jenta mi..” Rett foran mammans ansikt.. Det er jo i grunn litt flaut.. Men jeg orker ikke å bli flau, så det der gidder jeg ikke å tenke på.

Men dette området her synes jeg er verst akkurat nå. Jeg blir veldig lei meg av at jeg ikke klarer å snakke riktig. Skulle tro jeg hadde mistet forstanden og bare snakket babbel fordi jeg ikke vet bedre. Men hjernen min vet hva den skal si, men den klarer ikke å koble det riktig til munnen lengre, virker det som.. Dette er faktisk litt skremmende også. En ting er det fysiske med utmattelse, feberfølelse, influensafølelse, søvnproblemer og kvalme. Men det kognitive – det er det som skremmer meg mest.

Så det å være på sosiale tilstelninger er koselig, og jeg trives, men med ME sitter man der og klarer ikke helt å være fullstendig tilstede, for kroppen er dødssliten, det kognitive fungerer ikke som det skal, og man tenker, om man vil det eller ei, på ”etterpå” – og dagene derpå. Jeg har nok ikke helt kommet dit enda at jeg kan kose meg helt og fullt på en sosial tilstelning uten å tenke på hva som venter meg etterpå. Men jeg skal nok komme dit også. :)  Å være fullstendig tilstede der og da, selv med formulerings-problemer og slitenhet, og så ta konsekvensene etterpå.

Og siden jeg skulle i babyshoweren for søstra mi søndag, måtte jeg takke nei til en hyggelig barnevelsignelse på lørdag, og det er heller ikke akkurat gøy – å måtte si nei til noe, for å kunne si ja til noe annet. Man må veie opp for hvilket man skal dra på, hvis det er noe som skjer samme helg eller samme dag, og håpe den man må takke nei til ikke blir for skuffet. Heldigvis har jeg venner som viser forståelse for at jeg må takke nei noen ganger.  

Så tilbake til idag. Klokken nærmer seg halv tolv og solen skinner ute, og jeg er litt nedstemt fordi jeg fortsatt ligger i senga, men det må jeg akseptere som en del av mitt liv. Og jeg har Pappa i himmelen som virker alt til det gode for dem som elsker Han og som er utvalgt etter Hans viljes råd, så jeg kan hvile i tillit til at Gud har en plan, og at jeg er der jeg skal være, om det så er å være under dyna med utmattelse. Det er en hensikt med dette, og Gud virker gode ting i meg.

Så med det skal jeg sette punktum og hvile videre ut i dagen, kanskje med en dupp i solveggen, om vinden ikke er for kald i dag. Ha en velsignet dag.






tirsdag 8. mars 2016

Om ME, i Bergens Tidende.


 Fra Bergens tidende:

I ein studie offentleggjort i april 2015, tok ein ut muskelfibrar frå ME - sjuke og frå friske menneske, dyrka dei og sende straum gjennom dei, noko som svarar til fysisk anstrengelse. Det ein fann, var at muskelceller frå friske menneske tok opp sukker under anstrengelsen medan muskelfibrar frå ME-sjuke ikkje tok opp sukker.


www.bt.no/meninger/debatt/Den-gatefulle-sjukdomen-3557212.html



Det er så godt å høre at studier faktisk finner mer og mer bevis for at ME faktisk er en FYSISK sykdom, og ikke en psykisk en! Jeg har det jo bedre psykisk enn noensinne i mitt liv, og jeg har ME, og merker veldig godt at dette er en fysisk sykdom.