tirsdag 30. juni 2009

Memotiv-utfordringen uke 26 og 27

Illustrasjon til memo-utfordringen uke 26 og 27
Johannes 3,16-17



For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav Sin Sønn, den Enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Gud sendte ikke Sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.

*******

Engelen står her for Gud, og disse to barna illustrerer verden, som Jesus døde for. Gud elsker oss høyt, Han holder oss på samme måte, beskytter oss og omfavner oss med en evig kjærlighet.

Moren og barnet ute i skogen illustrerer også kjærlighet.


(Se også http://saligevisshet.blogspot.com/ for enda en illustrasjon)

torsdag 18. juni 2009

Bli med på memo-utfordringen!

Til alle lesere av denne bloggen!

Salige Visshet - bloggen har startet en memo- utfordring som jeg vil anbefale dere å være med på!

Her er utfordringen klippet fra http://saligevisshet.blogspot.com/

Memo-Utfordringen:

Kjære Blogger med kristen tro!
Synes du det kan være vanskelig å memorere (= lære utenat) bibelvers, men vil så gjerne?
Lite tid, dårlig hukommelse? Ja, da er du ikke alene! Derfor setter jeg nå i gang ”Memo-Utfordringen” her på Salige Visshet.

Jeg oppfordrer og utfordrer deg til å bli med på dette!

Slik foregår det: Annenhver mandag legger jeg ut et bibelvers som skal memoreres i løpet av de kommende 2 ukene. Ja, vi tar oss god tid i prosessen, så dette er noe vi alle kan klare! I samme periode som du memorerer verset skal du finne eller skape et motiv som for deg illustrerer det aktuelle verset. Hvilken metode du bruker er helt opp til deg!

Det kan være alt fra en enkel ”strek-tegning” til et fotografi, maleri, en ting eller et bilde du kommer over, et stykke håndarbeid,… ja, hva som helst som du selv velger.
Denne illustrasjonen legger du så ut et bilde av på bloggen din, sammen med periodens memoreringsvers og en beskrivelse av illustrasjonen. Beskrivelsen kan være kortfattet (eller lang om du vil) og skal gi oss andre en liten forklaring av motivet, og hvis du har lyst noen ord om hva du har tenkt da du valgte nettopp dette motivet for å illustrere verset!

Meld deg på memo-utfordingen ved å sende blogg-linken din til meg på: saligevisshet@gmail.com

LES MER PÅ http://saligevisshet.blogspot.com/

onsdag 17. juni 2009

På stille retreat-tur i skogen med Helene

I dag var Helene og jeg på stille retreat-tur i skogen. Vi gikk fra Bermingrudmoen til Hoensvannet og tilbake, ca. 9-10 km. Vi gikk i stillhet, sammen med Herren og hverandre. Vi fotograferte, nøt det nydelige sommerværet, skrev ned tanker underveis, var i bønn og meditasjon over Guds skaperverk og alt sammen i stillhet.

Dette kan vi begge anbefale at andre også gjør. Det var en fantastisk måte å tilbringe dagen på - foran Guds åsyn, samtidig som man er i Guds natur og i fellesskap med andre kristne.


Temaet for turen var Guds kjærlighet. Vi ønsket å fokusere på noe under retreat-turen og ville prøve å se Guds kjærlighet i naturen gjennom linsa, og meditere over Guds kjærlighet.



Se forøvrig http://kunstnerhjornet.blogspot.com/ for bilder fra turen :)



mandag 8. juni 2009




Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran.


(Fil 3,13)


Å våge å håpe

Har vi ingen forventninger om noe bedre der framme et sted, får vi verken mot eller lyst til å legge ut på reisen. Skal vi klare å holde lengselen levende og blomstrende, må vi stadig se for oss det som ligger foran.

(Fra boken: Den guddommelige romansen( DGR), av Brent Curtis og John Eldredge)


Vi må stadig se for oss det som ligger foran. Og det som ligger foran må en tro på, håpe på, ønske, og drømme om. Man må altså drømme og ønske. Man må lengte, savne. Og våge å stå i lengselen, savnet.

Frykt, selvforakt og skuffelse er lengselens fiender. Vi skal lengte etter et annet liv der framme. Skal ikke tenke ”ting kommer aldri til å forandre seg”. Dette dreper livet, troen, håpet, forventningene, lengselen.

Vi må forestille oss hvordan det skal bli der framme. Det er forestilingene som er selve motgiften mot resignasjon, står det i DGR. Vi trenger håp. Hvis vi ikke husker hva vi har vært gjennom og hvilke løfter vi har fått, så blir vi mismodige.

Gud har sagt at Han vil gjøre alt nytt, Han vil skape noe nytt. Han har bare fredstanker for meg. Han elsker meg og vil meg det beste.

Vi må våge å lengte. Våge å håpe. Våge å forestille oss et bedre liv der framme. Se for oss hvordan drømmene skal gå i oppfyllelse. Dette er veien å gå. Dette er måten å leve på. Jeg ser det nå. Det er jo det som kalles å leve. Det er dette som vil gjøre livet lysere, lettere å leve, og gi et godt liv.

Løvetannen Der står den – vissen, men staselig nedsunket av himmelens dråper men som en fager krans av grå hår av erfaring av levd li...