Har vi ingen forventninger om noe bedre der framme et sted, får vi verken mot eller lyst til å legge ut på reisen. Skal vi klare å holde lengselen levende og blomstrende, må vi stadig se for oss det som ligger foran.
(Fra boken: Den guddommelige romansen( DGR), av Brent Curtis og John Eldredge)
Vi må stadig se for oss det som ligger foran. Og det som ligger foran må en tro på, håpe på, ønske, og drømme om. Man må altså drømme og ønske. Man må lengte, savne. Og våge å stå i lengselen, savnet.
Frykt, selvforakt og skuffelse er lengselens fiender. Vi skal lengte etter et annet liv der framme. Skal ikke tenke ”ting kommer aldri til å forandre seg”. Dette dreper livet, troen, håpet, forventningene, lengselen.
Vi må forestille oss hvordan det skal bli der framme. Det er forestilingene som er selve motgiften mot resignasjon, står det i DGR. Vi trenger håp. Hvis vi ikke husker hva vi har vært gjennom og hvilke løfter vi har fått, så blir vi mismodige.
Gud har sagt at Han vil gjøre alt nytt, Han vil skape noe nytt. Han har bare fredstanker for meg. Han elsker meg og vil meg det beste.
Vi må våge å lengte. Våge å håpe. Våge å forestille oss et bedre liv der framme. Se for oss hvordan drømmene skal gå i oppfyllelse. Dette er veien å gå. Dette er måten å leve på. Jeg ser det nå. Det er jo det som kalles å leve. Det er dette som vil gjøre livet lysere, lettere å leve, og gi et godt liv.
(Fra boken: Den guddommelige romansen( DGR), av Brent Curtis og John Eldredge)
Vi må stadig se for oss det som ligger foran. Og det som ligger foran må en tro på, håpe på, ønske, og drømme om. Man må altså drømme og ønske. Man må lengte, savne. Og våge å stå i lengselen, savnet.Frykt, selvforakt og skuffelse er lengselens fiender. Vi skal lengte etter et annet liv der framme. Skal ikke tenke ”ting kommer aldri til å forandre seg”. Dette dreper livet, troen, håpet, forventningene, lengselen.
Vi må forestille oss hvordan det skal bli der framme. Det er forestilingene som er selve motgiften mot resignasjon, står det i DGR. Vi trenger håp. Hvis vi ikke husker hva vi har vært gjennom og hvilke løfter vi har fått, så blir vi mismodige.
Gud har sagt at Han vil gjøre alt nytt, Han vil skape noe nytt. Han har bare fredstanker for meg. Han elsker meg og vil meg det beste.
Vi må våge å lengte. Våge å håpe. Våge å forestille oss et bedre liv der framme. Se for oss hvordan drømmene skal gå i oppfyllelse. Dette er veien å gå. Dette er måten å leve på. Jeg ser det nå. Det er jo det som kalles å leve. Det er dette som vil gjøre livet lysere, lettere å leve, og gi et godt liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar