søndag 25. september 2011

Nåde, tilgivelse og grenser

Å vise nåde overfor de som ikke fortjener det, er et flott vitnesbyrd om Jesu kjærlighet i oss. Å tilgi de som skader oss, på den ene eller den andre måten, er mest for vår egen del. Men hva når vi har tilgitt, og de bare fortsetter å såre oss? Skal vi da bare la de holde på? Hvor går grensene for hva vi skal tåle?

Jeg synes Cloud og Townsend gir et godt svar:

”Å tilgi er å skrive det av. Gi slipp på det. Rive i stykker regningen. Slette hele gjelden. ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok Han bort da Han naglet det til korset.” (Kol 2,14)

Å tilgi betyr at vi aldri vil få det som personen skylder oss. Og det liker vi ikke, for det omfatter sorg over noe som aldri vil skje: Fortiden vil aldri bli annerledes. Å stå fast ved kravet er det samme som ikke å tilgi, og det er det mest destruktive vi kan gjøre mot oss selv.

Advarsel: Tilgivelse er ikke det samme som å utsette seg for ytterligere overgrep. Tilgivelse har med fortiden å gjøre. Grenser sikrer eiendommen min helt til en person har angret, og det er trygt å få besøk av ham igjen. Og synder han, vil jeg igjen tilgi, sytti ganger sju ganger. Men jeg ønsker å være i nærheten av mennesker som åpent og ærlig innrømmer å ha sviktet meg, ikke mennesker som nekter for at de har såret meg, og som ikke har tenkt å gjøre det godt igjen. Det er destruktivt både for meg og for dem. Den som eier sin synd, lærer av sine feil. Det kan vi ri av. De ønsker å være bedre, og tilgivelse hjelper. Men hvis de nekter, eller bare snakker en etter munnen, uten å prøve å forandre seg eller søke hjelp, må jeg holde på grensene mine, selv om jeg har tilgitt dem.

Tilgivelse gir meg grenser fordi det frigjør meg fra den som har såret meg. Dermed kan jeg handle ansvarlig og klokt. Hvis jeg ikke tilgir dem, står jeg fremdeles i en destruktiv relasjon til dem.

Be om Guds nåde, og slett andres gjeld til deg. Ikke fortsett å føre et ondt regnskap. Gi slipp på det. Få det du trenger fra Gud og fra mennesker som gir. Det er et bedre liv. Et utilgivelig sinnelag ødelegger grenser. Tilgivelse skaper dem, for tilgivelse fjerner ond gjeld fra eiendommen din.”


Utdrag hentet fra boken ”Ta kontroll i eget liv”, skrevet av Henry Cloud og John Townsend, psykologer med kristent menneskesyn.

torsdag 1. september 2011

Eg skulle gjerne vilja tru

Eg skulle gjerne vilja tru at nokon har meg kjær. 
Eg skulle gjerne våga tru at Gud er her. 
Eg skulle gjerne vilja tru at kjærleik er den makt som enno ber vår verd. 
 Eg skulle gjeren våga tru, men torer ikkje det. eg skulle gjerne vilja be, om ingen høyrde det. 
Eg skulle gjerne vågaa tru at nokon her kan sjå den von eg ikkje ser. 
 Eg skulle gjerne vilja tru at nokon ser all nød. 
eg skulle gjerne våga sjå ein Gud bak liv og død. 
Eg skulle gjerne vilja tru at nokon fanst som ville at eg heilt var hans.
 Eg skulle gjerne våga tru på det eg ikkje ser. 
Som frø om vår tar til å gro, eit livsens under skjer. 
For i min lengt eg vonar på at eg skal få den tru eg ikkje sjølv kan nå. 

 Tore Littmarck (Salmer 1997)

Gud, Du har elsket oss først

Gud, Du har elsket oss først, men vi taler om Deg som om Du bare hadde elsket oss først en gang i fortiden. I virkeligheten er det dag for dag, hele livet igjennom at Du elsker oss først. Når vi våkner om morgenen og vender vår sjel mot Deg, kommer Du oss i forkjøpet – Du har elsket oss først. Dersom jeg står opp før daggry og i samme øyeblikk vender min sjel i bønn til Deg, da er du allerede der – du har elsket meg først. Når jeg legger bak meg alt som forstyrrer og søker inn i sjelen for å tenke på Deg, da er Du stadig den første. Forlat oss, Gud, vår utakknemlighet. Det er ikke bare en gang at Du elsket oss først, det er i hvert eneste av livets øyeblikk. Søren Kierkegaard (et godt dikt/bønn til ei som har hengt seg opp i verbet "elsket", som i preteritum og som har lurt på om Gud bare elsket henne en gang der på korset, eller om Han fortsatt elsker...)

Løvetannen Der står den – vissen, men staselig nedsunket av himmelens dråper men som en fager krans av grå hår av erfaring av levd li...