Eye of the storm

 

En nydelig sang med en nydelig tekst! Wow! 

Evangeliet

Gud har gitt oss sine bud. 

2For når det ordet som ble talt gjennom engler, sto fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente straff, 5Mos 27:26. Apg 7:53. Gal 3:19. 3hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? Denne frelsen, som først ble forkynt av Herren, ble stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham. 10:29. 12:25. Mark 1:14,15. Luk 1:2.

 4Og Gud selv vitnet med, både ved tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å gi Den Hellige Ånd etter sin vilje. (Hebr 2,2-4 NB88)

 

De står ubrytelig fast. Den som overtrer disse budene, vil få sin straff. 5.mos 27,26. Gud lar Seg ikke spotte. Men Guds lov er ikke det eneste ordet fra Gud. Det hellige evangelium om Jesus lyder til oss …for å frelse syndere.  (Carl Fr. Wisløff; Daglig brød) 

 

*******

Foreldrene dine setter noen husregler, og er de konsekvente vil de straffe brudd på reglene. Foreldrene dine sier at du ikke får stjele penger fra lommebøkene deres. De sier at du ikke får være ute lengre enn til kl.21.00 på skolekvelder. De sier at du ikke må ljuge til dem. De sier at du skal oppføre deg pent mot dine søsken. De sier at du skal rydde rommet ditt. De sier at du må respektere dem. 

 

Hvis de er foreldre som er konsekvente, at liv og lære samsvarer, så vil du få straff, eller de tilbakeholder belønning, hvis du ikke hører på dem og hvis du bryter disse reglene. 

 

Synes du de gjør klokt i å gjøre dette? Hva skjer om de ikke er konsekvente? 

 

Hvis de ikke er konsekvente lærer de deg at det er greit å bryte regler, at det ikke finnes konsekvenser for dine handlinger. Når du da vokser opp og flytter ut hjemmefra fortsetter du og gjøre ting du har lyst til uten å tenke på konsekvensene. 

 

Du tar kanskje opp forbrukslån uten å tenke på at du må tilbakebetale 4-5 ganger så mye som det du låner, og plutselig er du gjeldsslave uten en vei ut av det, og du må ringe Luksusfellen og håpe på at du får hjelp. Eller du begynner å naske i butikker allerede som barn og fortsetter til større og større tyverier, til du til slutt blir tatt av politiet en dag og må sone fengselsstraff. Kanskje du lyver og er vant med å lyve, og en dag har sjefen din fått nok og sparker deg. Du har kjæreste, men klarer ikke å la være å flørte med alle pene damer du ser på byen, for hallo da; det er da ingen konsekvenser for det gale du gjør, ikke sant? Helt til den dagen dama di oppdager det og går fra deg, og hun blir knust og desillusjonert over mannfolk pga. deg. Og du synker inn i en større og større sirkel av utroskap og umodenhet når det kommer til relasjoner. 

 

Du kommer kanskje fra et hjem der foreldrene dine ikke var konsekvente og ikke ga seg bryet med å overholde reglene og lære deg at det er konsekvenser for når man bryter de. Men har de holdt deg til ansvar gjennom barndommen, vil du ha større moralsk integritet og du er et bedre menneske av det. 

 

Sånn er det med Gud. Han er konsekvent. Han lar Seg ikke spotte. Han har gitt oss helt tydelige regler; Sine bud. Og hver den som bryter disse budene, disse husreglene, får smake konsekvensene av det. Kanskje ikke alltid i dette livet, men i hvert fall i neste. Han er en god og kjærlig Gud som har satt reglene der for en grunn; ikke for Hans skyld, men for vår og vår neste. Hvis vi holder Hans bud elsker vi vår neste som oss selv, og verden ville ha vært et godt sted å være. Sånn som våre foreldre oppdrar oss ved å sette regler og lære oss å overholde dem, og dermed gjør oss til anstendige mennesker, slik vil Gud at vi skal overholde Hans bud, til et beste for oss selv og for vår neste. Når Gud sier at vi ikke skal stjele, så tar Han både vare på deg og på vår neste, som er den som blir frastjålet noe! Når Han sier at vi ikke skal være utroe, men ha én ektefelle gjennom livet, er det fordi Han ikke vil at vi eller andre skal bli såret, og at vi ikke skal komplisere livene våre mer enn det allerede blir gjennom alt det andre vi skal gjennom i livet. Slik er det med alle de andre budene også; Gud vil at vi skal ha det godt, derfor har Han satt opp husregler, gode grenser – sånn at vi får det godt, og de rundt oss har det godt. 

 

Men vi bryter reglene. Og så forventer vi at det ikke skal bli noen konsekvenser av det. Men det er klart at en Gud som er så god og kjærlig som vår, ikke vil la oss gå rundt og bli dårligere og dårligere mennesker. Naturen har sine egne konsekvenser; som at når vi kaster opp et eple, så kommer det ned igjen. Det vi sår, er det vi høster. Er vi utro, vil det ha sine konsekvenser på et eller annet tidspunkt, i oss og rundt oss. Hvis vi pumper kroppen vår full av gift, så vil vi også høste konsekvenser av det gjennom sykdom og dårligere helse. 

 

Men utover dette livet har også våre handlinger konsekvenser. Gud har gitt oss Sine regler, og har sagt at det vil bli straff for å bryte dem. Men vi klarer ikke å leve opp til Guds standard, Guds krav, Guds husregler. Vi bryter reglene Hans stadig vekk. Og Gud visste at skulle Han straffe etter reglene, så ville alle mennesker far først til sist ha blitt dømt til et liv uten Han, fordi Hans hellighet og rettferdighet er så langt fra vår at vi ikke kan være i Hans nærvær, for Gud tåler ikke ondskapen i oss. Men fordi Han er så god og kjærlig, fordi Han elsker oss så høyt at Han ikke vil vi skal gå fortapt (det vil si å være uten Han, Han som skapte oss!) har Gud laget en bro, slik at de som går over denne broen ikke vil straffes etter sine gjerninger. Broen er Jesus Kristus, Guds Egen Sønn. Jesus tok våre synder og vår straff, sånn at vi som tar imot Jesus og det verk Han gjorde for oss, ved at vi tror på Han og tror på det Han har gjort for oss, og tar imot dette som vårt, så går vi over fra døden til livet; fra å høste konsekvensene til å slippe unna. Men INGEN som ikke tar imot Jesus får denne nåden, denne gaven, kommer unna dommen som kommer etter dette livet, der de som ikke tar imot Guds gave blir dømt etter Guds husregler, Guds bud og Hans lov. (Guds husregler finner du i Bibelen) 

 

Og det beste av alt, er at troen; den er også en gave! Vi kan ikke tro på Gud av oss selv. Vi får ikke til å tro. Men Gud gir oss troen også, og så gir Han oss en vei ut av dommen, ut av konsekvensene. Og det fine med det hele er at når vi tar imot Jesus – da tar vi imot Guds Ånd og Den begynner å virke hellighet i oss, slik at vi da klarer å opprettholde Guds husregler mer og mer; og den dagen vi går over fra dette livet til det andre vil vi se Gud som Han er og bli lik Gud i hellighet. 

 

I Kristus er Gud vår Forelder, vår Pappa, som oppdrar oss til hellighet, til vårt eget beste og til vår nestes beste. Da ønsker vi å overholde husreglene, for da respekterer vi Gud, vi ærer Gud og vi elsker Gud. 

 

 

Hvis vi adlyder Guds Ord viser vi Gud vår kjærlighet

"We owe God our all; our everything should belong to Him, including our love, which is shown through obedience."

 (Sitat fra en leseplan i Youversion, av Toni L. Wortherly, Esq)

Den som har mine bud og holder fast på dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham. (Joh 14,21) 

 

Vi viser Gud at vi elsker Han når vi adlyder Hans Ord/bud. For hvis vi ikke elsker Han vil vi ikke bry oss om Hans Ord, Hans bud, Hans lov. Men når vi bryr oss om de, og gjør etter dem, viser vi samtidig at vi elsker Gud. Bare de som har DHÅ kan lyde Guds Ord og elske Ham. 

     Er du en kristen som ikke adlyder Guds Ord? Da blir vel spørsmålet; er det fordi du ikke elsker Gud? Og hvis du ikke elsker Gud; er du da kjent av Ham, eller blir du en av de Jesus ikke vedkjenner Seg ved livets slutt? 

Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? 1Kor 13:2.Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven! (Matt 7, 22.23)

Guds Ord er den smale sti, den trange port, og få er de som finner den. Guds Ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd, det regner igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. (Matt 7, 13-14 og Her 4,12) 

I dagens samfunn er det vanskelig å ikke være forvirret. Er de bibelske sannhetene blitt gammeldagse? Eller var det skrevet i en så annerledes kultur og i en så annerledes tid at vi i dag må se bort fra deler av den? 

     Tenker du sånn har du sluttet å tro på Guds allmakt. For Gud beskytter Sitt Ord, og Han står bak Bibelen, selv gjennom oversettelser til de ulike språk og gjennom alle tider. (Bare vær obs på at de som er kalt parafraser ikke er selve Bibelen! F.eks. tror mange i dag at The Message, av Eugene H. Peterson er en Bibel. Det er det ikke. Det er Petersons egne ord og tolkninger til dagens amerikanske uttrykk!) Gud er stor nok til å bevare Sitt Ord, og Han har latt Sin Ånd skrive Bibelen gjennom de mennesker som skrev den, slik at den kunne stå gyldig til evig tid. Summen av Ditt ord er Sannhet, leser vi i Salme 119, 160. 

      Mange kristne har sluttet å studere Bibelen etter svar. De vender seg til menneskers visdom, gjerne i det påskudd av at "Gud har jo åpenbart ting gjennom mennesker". Men ved å overlate bibellesing til forkynnere og "fanatikere" blir man en glemsom hører, mens vi må være ordets gjørere. (Jak 1,22)

   Du ber, men får ikke. Fordi Gud har aldri ment at vi skal be og sette oss ned og forvente å få det servert på sølvfat. "Gi oss i dag vårt daglige brød" - betyr ikke at vi setter oss under et tre og venter på at Gud skal gi oss det. Det står nemlig i Guds Ord at den som ikke jobber, heller ikke skal spise. Vi skal be, og legge våre behov i Guds hender, og så "gå ut i all verden", og tjene til livets opphold, være vitner for Jesus, være lys og salt, og dermed "forkynne evangeliet". 

Er du en kristen som bærer dårlig eller god frukt? For vi skal kjenne dem på deres frukter, står det i Matt 7. Mange kan ha ytre gjerninger, som de som drev ut onde ånder i Jesu navn, de som gjorde kraftige gjerninger i Jesu navn og som profeterte i Hans navn, og likevel ikke var kjent av Jesus. Ytre gjerninger er ikke frukter av å kjenne Jesus og være kjent av Han. Fruktene er at vi hører Guds Ord og gjør etter dem, at vi adlyder vår Himmelske Fars vilje. Fruktene kommer ved at vi har DHÅ boende i våre hjerter, og skaper rettferdighetens gode frukter i oss; kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet og avholdenhet. 

Kanskje du ikke forstår Guds Ord og derfor ikke er lydig mot den? Kanskje du ikke ser hva den sier..? Da må du rett og slett ta deg tiden til å lese i den, studere den og finne svar på de tingene du lurer på eller har problemer med, og begynne å gjøre etter det som står der. 

For det står f.eks at vi skal fornekte oss selv. I dagens psykologiske samfunn hvor alt er snudd rundt på hodet og blitt så indoktrinert i oss er det vanskelig å se at vi gjør feil når vi fokuserer på at vi skal bli legt fra fortidens sår, når vi tenker at vi må få bedre selvtillit eller en god selvfølelse. Det er vanskelig å se at løsningen og svaret er å glemme oss selv, og flytte fokuset på Gud. For er ikke det å stikke hodet i sanden og håpe på at det vonde går over av seg selv? Er ikke det å ignorere eller undertrykke følelser og smerter, og vil ikke det da bare komme opp igjen i en mye verre tilstand senere? 

Svaret er at Bibelens vei er den smale og trange og få er de som finner den. Få er de som vil vandre på den veien. Du vil heller føle på sine følelser, finne ut av hvorfor du er blitt som du har blitt, og fokusere på å bli bedre, bli friskere, bli sunn, bli legt og helbredet fra gamle sår. Forstå deg selv, finne ut av hvordan du kan få det bedre. Og så ser du ikke at du hele veien har fokuset på deg selv. Det motsatte av hva Bibelen lærer oss vi skal gjøre! 

Hvis du tror at du finner svarene i menneskers lære vil du drifte avsted utenfor Guds vilje. Hans vilje er nemlig bare å finne i Guds fullkomne uforfalskede Ord. Men her finner vi til gjengjeld også alt vi trenger å vite, indirekte og direkte. Vi må ha kjærlighet til sannheten, og da vil vi også oppdage Sannheten, i Guds Ord; for den som ber, den får, den som leter, den finner. (Matt 7,7) 

 

Hvorfor griper ikke Gud inn?

Hvorfor griper ikke Gud inn?
Av Anne Graham

Billy Graham`s datter Anne Graham, ble intervjuet på nasjonal TV i USA på "The Early Show". Jane Clayson spurte henne: "Hvordan kunne Gud tillate terrorist-angrepene på World Trade Center i New York?" Anne Graham gav et ekstremt gjennomtenkt og innsiktsfullt svar. Hun sa: "Jeg tror at Gud er oppriktig lei seg for dette, akkurat slik som vi er.. Men i årevis har vi nå sagt til Gud at han skal komme seg ut av skolene våre, komme seg ut av regjeringene i verden og komme seg ut av vårt liv. Og når han er den gentlemann jeg tror han er, har han nok stille og rolig trukket seg litt tilbake. Hvordan kan vi forvente at Gud gir oss sin velsignelse og beskyttelse når vi befaler han å la oss være alene?"

Jeg tror det startet da Madeleine Murray O`Hare klaget og sa hun ikke ville ha bønn på skolene våre. Og vi sa: "GREIT." Så var det noen som sa: "Vi skal ikke lese i Bibelen på skolene"..... Bibelen som sier: "Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, og du skal elske din neste som deg selv. Og vi sa: "GREIT." Så sa Dr. Benjamin Spock at vi ikke skulle straffe barna våre når de oppførte seg dårlig, fordi deres unge personlighet kunne ta skade, og vi kunne ødelegge deres selvtillit. (Dr. Spock`s sønn begikk selvmord.) Og vi sa: "En ekspert bør vite hva han snakker om. GREIT."

Så sa noen at lærere ikke bør lære ungene disiplin når de gjør gale ting. Skolens administrasjon sa at "Ingen voksne skal ta på en elev når han oppfører seg dårlig, fordi vi ikke vil ha dårlig publisitet, og vi vil ihvertfall ikke bli saksøkt!" (Det er stor forskjell på disiplin og juling, ydmykende tilsnakk, å slå m.m.) Og vi sa: "GREIT."

Så sa noen at våre døtre kan ta abort hvis de vil, og de trenger ikke engang fortelle det til foreldrene. Og vi sa: "GREIT." Så kom noen vise ledere i skolen og sa: "Siden gutter er gutter, og de sannsynligvis vil gjøre det uansett, la oss gi dem så mange kondomer som de ønsker, så de kan skaffe seg litt morsomme og spennende erfaringer, uten at vi forteller foreldrene at de har fåttdem på skolen. Og vi sa: "GREIT."

Så kom det noen viktige politikere og sa at de ikke spilte noen rolle hva vi gjorde privat, så lenge vi gjorde jobben vår. Vi sa oss enige, og vi sa vi ikke brydde oss om hva noen, inkludert Presidenten, gjør privat så lenge jeg har en jobb, og økonomien går bra. Så kom det noen andre og sa: "La oss trykke magasiner med bilder av nakne kvinner og kalle det sunnhet, en hyllest til kvinnens skjønne kropp. Og vi sa: "GREIT."

Så tok noen skrittet videre og publiserte bilder av nakne barn og gikk enda lengre ved å gjøre dem tilgjengelig på internett. Og vi sa: "GREIT, det er vel et ledd i menneskers frie vilje."
Så kom underholdningsindustrien og sa: "La oss lage TV-show og filmer som fremmer egoet, vold og pervers sex. Og la oss lage musikk som handler om drap, stoff, mord, selvmord og sataniske tema." Og vi sa: "Det er jo bare underholdning. Ingen tar det seriøst. GREIT.."

Nå spør vi oss selv hvorfor våre barn ikke har samvittighet, hvorfor de ikke kan skille rett og galt, hvorfor det ikke gjør dem noe å drepe fremmede, skolekamerater og seg selv. Sannsynligvis, hvis vitenker lenge og hardt nok, kan vi nok finne det ut. Det har nok med uttrykket "vi høster som vi sår" å gjøre.

"Kjære Gud, hvorfor reddet du ikke denne lille jenta fra å bli drept i klasserommet?"
Gud svarer: "Kjære bekymrede student, jeg er ikke tillatt på skoler."

Det er rart hvor enkelt det er for folk å kaste Gud i søpla, og deretter undre seg over hvorfor verden går til helvete. Det er rart hvordan vi tror alt som står i avisene, men stiller spørsmål ved alt bibelen sier. Det er rart hvordan alle vil til himlen, og hevder de ikke trenger å gjøre, tro, si eller gjøre noenting som står i Bibelen. Det er rart hvor raske vi er til å dømme, men vil helst ikke bli dømt selv. Det er rart hvordan vi kan sende tusenvis av morsome mailer, og de sprer seg som ild i tørt gress, men får vi en mail som handler om Gud, tenker vi oss nøye om før vi deler den med andre. Det er rart hvordan det frekke og vulgære får passere fritt gjennom cyberspace, men den offentlige diskusjonen om Gud er undertrykket i skoler og på arbeidsplasser. Det er rart hvor mye mer bekymret jeg er for hva mennesker tenker enn for hva Gud tenker.

Duften til liv eller død

Duften til liv eller død

Gud skal ha takk, Han som alltid leder oss til seier i Kristus. Han lar oss spre evangeliet overalt hvor vi kommer – og kunnskapen om Jesus blir som en nydelig duft for alle mennesker. For alle som tar imot budskapet om Jesus og blir frelst, blir en duft som ærer Gud. Men for dem som velger ikke å ta imot budskapet, blir vår tilstedeværelse en påminnelse for dem om deres død og fortapelse.(2. Kor 2:14‭-‬15 bgo-hverdagsbibelen)

Our lives are a Christ-like fragrance rising up to God. But this fragrance is perceived differently by those who are being saved and by those who are perishing. To those who are perishing, we are a dreadful smell of death and doom. But to those who are being saved, we are a life-giving perfume. (2 Cor 2:15-16 NLT)

Husker tilbake til en dag i 2007 da jeg ble hardt konfrontert av en person som ikke er kristen. Hun spurte i en sint angrepsposisjon om jeg mente at folk (som ikke er kristne) kommer til helvete..

Jeg svarte henne rolig med å spørre henne hva hun trodde helvete var. Jeg forklarte så videre at Gud er en Gentleman som ikke presser Seg på, og at de som i dette livet velger bort Gud, skal få slippe Hans åsyn etter dette livet.
Men jeg presiserte også at vi ikke vet hvordan det vil være å leve uten Hans åsyn vendt mot oss, fordi vi lever alltid med Hans åsyn i dette livet. Det er det vi kaller helvete; der Gud ikke er.

Det er nok mye jeg kunne svart henne, men jeg tror dette var det Herren ga meg å si for å slukke denne brennende pilen, og jeg synes fortsatt det er et godt svar.

Når jeg da leste dette bibelverset fra 2.kor 2 ble jeg minnet om nettopp denne hendelsen. Denne personen plukket opp denne duften jeg bringer. Hun går fortsatt på fortapelsens vei, og for de som går fortapt er det en lukt av død og dom. Det er bare en realitet dessverre.

Jeg er ikke en person som slenger ut at folk kommer til helvete. Hvis de vil lytte, deler jeg gjerne evangeliet i sin helhet, så varsomt og sant som jeg evner. Men duften som henger igjen hos de er gjerne den av død og dom, selv om man har fortalt om Guds kjærlighet og nåde.

Men jeg finner trøst i disse ordene, for det er en livgivende og nydelig duft for de som hører Guds kall. Og jeg håper at duften av død og dom som andre lukter fra meg en dag vil vende seg til den nydelige livgivende duften det i sannhet er, for hver og en av de. Jeg vil ikke at noen av de skal gå fortapt.

Hva har en fornøyd hund med Gud å gjøre?

Hva har en fornøyd hund med Gud å gjøre?

Jeg har hund. Noen ganger lurer jeg på hva et hundeliv er og hva det burde være. Om jeg er en god nok matmor. Om det var mer jeg burde gjøre for hunden. Han får selvsagt alt han trenger og må ha, og mer til, av både mat, stell, oppmerksomhet, hjernetrim, tur og kos, osv. Men noen ganger lurer jeg på om det er nok.. om det ikke er mer til et hundeliv enn dette. 

Jeg spør en annen hundeeier. Hun sier blant annet at hun tror hunden min er veldig fornøyd bare ved å få være med meg. Min hund er en av de gladeste hundene, sier hun også. Og ja, det er han. Kjempe glad hund. Jeg tror ikke jeg har møtt en gladere hund enn han, og tenker at ja, kanskje han har det veldig bra da. Det håper jeg jo.

Setningen om at hunden min har det bra når han bare får være sammen med meg, selv om det betyr at jeg driver med mitt og han sover i sofakroken, gir meg en fred og en glede. Ja, tenk om det er så enkelt. Jeg trenger kanskje ikke å underholde han hele tiden. Han trenger kanskje ikke lek og moro og fart hele dagen lang. Ja, det kan virke som han har det bra og er en veldig fornøyd hund, som trives godt bare ved å være i samme rom som meg. Ja, det er nok for han, dette livet. 

Tankene går videre til...
Jeg er enslig, fordi det er Herrens vilje for meg, og selv om jeg stort sett er tilfreds med det nå, føles det likevel ut som at livet er litt tommere enn de som har egne familier. Og det er spesielt to tanker jeg har hatt denne påsken.. Ta for eks. tradisjoner. En venninne spurte meg om jeg hadde noen påsketradisjoner. Jeg har de siste to årene pyntet til påske, men det er ikke like moro når det bare er jeg som ser det. Og skulle gjerne hatt påskequiz og påskeegg-jakt, men å ha det alene.. vel, det sier seg selv at det er ikke noe man gjør.. Å spise godteri fra påskeegg alene.. vel, det har ikke den samme smaken som hvis man deler det ut til barna sine vil jeg tro. Jeg går glipp av masse gode ting, mange fine tradisjoner, fordi de fleste er av natur noe man gjør sammen med barn eller med familie. Tradisjoner er for familier, ikke for enslige. Og som enslig må man følge andres tradisjoner hvis man ikke skal være alene. Man får aldri egentlig skape sine egne tradisjoner, for det er ikke det samme å være alene i det.Jeg prøver dog å skape egne tradisjoner, men det er ikke lett å finne noen som betyr noe særlig alene, haha. Jeg er jo tross alt stor fan av tradisjoner! 😅😄

Et annet eks. er bilder. (og jeg som er fotograf i tillegg da...stønn!) Er man en familie så blir det naturlig at man dokumenterer enkelte hendelser. Ferieturer, badeturer, bursdager.. Når man er enslig, blir det lissom litt kleint å ta selfier hele tiden.. ;) Nå er jeg på fjelltur. Alene. Selfie! 🙆Nå er jeg på stranda og bader. Alene. Selfie!🙅Nå er jeg på bilferie. Alene. Selfie!🙋  😂😂😂

Det er litt kleint å legge ut selfier når man er 39 år. 😆😅 Men når man er alene og gjør de fleste hendelsene alene, så blir det kanskje ikke bilder. Og når (og hvis) man blir 80 år og skal se tilbake på hva man gjorde i livet; så finnes det lite bilder. Hva gjorde man egentlig i livet sitt? Nå er det jo heldigvis mange enslige som har et godt og stort nettverk rundt seg, så man slipper å gjøre ting alene. Men i mitt liv har det vært mange alene-hendelser. Mye fordi jeg har flyttet ofte til helt nye plasser, der jeg ikke kjenner noen, og så flytter jeg igjen før jeg har fått etablert nettverk. I min alder har folk etablert sine vennskap, og har ikke rom for flere, tiden strekker ikke til, folk er fornøyde med sine familieliv og trenger ikke venner. Det finnes heldigvis unntak! 😀
 

Jeg har forsøkt å leve et ”normalt” liv; jeg går på kafe, kino, restauranter, og drar på bilferier og utenlands-ferier alene. Hvis jeg vil noe, som vanligvis folk ikke gjør alene, så har jeg gjort dem. Selv om jeg aller helst skulle hatt noen å gjøre dem med. Men opp gjennom er det klart at det har blitt ensomt. Jeg har bare trosset gjennom dem, og nektet å la det stoppe meg i å gjøre det som andre gjør og det jeg har ønsket å gjøre.

Så hva har det med hund å gjøre?

Jo, det slo meg at når hunden min er fornøyd med å bare være til, sammen med meg, så kan jeg også være fornøyd med å bare være til, sammen med Herren. Det kan være et godt liv det også. Jeg trenger kanskje ikke mer enn hverdagen, når jeg er sammen med Herren. Jeg trenger kanskje ikke tradisjoner, venner, eller egen familie for å være fornøyd. Jeg kan være fornøyd med å bare leve et ”kjedelig” liv, fordi jeg får være sammen med Herren. Og Han trenger ikke å underholde meg med masse stasj og folk i livet mitt, for jeg kan være som hunden min; være tilfreds med å bare være i samme rom som Herren. Og Han er jo alltid hos meg og med meg og for meg. Hva mer trenger man da?🙏😀

Så dette tar jeg med meg videre; at når jeg ser på hunden min ligge tilfreds ved siden av meg kan jeg huske på at livet er bra nok alene også, fordi Gud er i rommet med meg. Og ikke minst; at Gud også er tilfreds og fornøyd med å bare være sammen med meg. Vi er skapt til fellesskap med Herren, og det er det Han er opptatt av. Amen.

 

Jesus gruet Seg

Jesus gruet Seg

av Trine Kvalnes

08.04.20

Jeg pusser tennene og skal snart ta kvelden. Så lurer jeg et øyeblikk på hvilken dag det er, og når jeg skjønner det er onsdag, dagen før skjærtorsdag får jeg en klump i magen, hjertet hopper over et slag og jeg gruer meg. Det er som om jeg skal noe fælt i morgen. Tannlegetime eller et møte jeg har gruet meg til lenge? Jeg lurer et øyeblikk på hva det er jeg skal i morgen!? Men det er ikke jeg som skal i ilden i morgen! Det var Jesus, for 2000 år siden. Jeg puster litt lettet ut, men blir veldig takknemlig til Jesus.

Jeg vet ikke hvorfor, men et bittelite øyeblikk føltes det ut som at jeg fikk gå ved siden av denne "gruingen" Jesus sikkert hadde. Med tanke på at Han svettet blod og ba denne kalk gå Han forbi om det var mulig.. Han visste jo hva Han skulle gå inn i, Han visste hva som skulle skje, og Han gruet Seg.

Far, hvis Du vil, så ta dette beger bort fra Meg Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje. Da viste en engel seg for Han, fra himmelen og styrket Ham. Fordi Han var i dyp angst, bad Han enda mer inntrengende. Da ble svetten Hans som store blodsdråper som falt ned på jorden. (Luk 22,42-44)

Det kan ikke sammenlignes med en tannlegetime, men jeg fikk den samme følelsen da jeg tenkte på at i morgen er det skjærtorsdag. Dagen da Jesus ble forrådt, og det av en av Sine tolv disipler. Og Han vet om det på forhånd. Er ikke det verre tro? Å vite det på forhånd..? Hadde jeg ikke visst på forhånd at jeg skulle til tannlegen hadde jeg ikke rukket å grue meg så veldig. Jesus visste om det. Kanskje hadde Han en klump i magen Han også? Kanskje verket det og kanskje hjertet hoppet over et pulsslag innimellom? Jesus visste hva som skulle skje, og når det skulle skje.

Nå er Min sjel forferdet, og hva skal Jeg si? Far, frels Meg fra denne time? Nei, nettopp derfor er Jeg kommet, til denne time. (Joh 12, 27)

Jesus svarte dem og sa: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare alene igjen. Men hvis det dør, bærer det mye frukt. (Joh 12,23-24)

Han begynte å bli bedrøvet, og angst kom over Ham. Da sa Han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet inntil døden. Bli her og våk med Meg." (Joh 26, 37-38)

Og på en bitteliten måte følte jeg et bittelite øyeblikk at jeg kunne sette meg bittelitt inn i en bitteliten brøkdel av hvordan Jesus må ha følt det i tiden frem til skjærtorsdag og langfredag. Da kom det spontant et helhjertet takk til Jesus for det offeret Han gjorde for meg, (og for deg) ved å ta denne kalk, ved å la Guds vilje skje, ved å legge Sin vilje ned og være lydig mot Faderen og gå i døden for oss, ta våre synder på Seg, for å gjenopprette relasjonen mellom meg og Gud, deg og Gud og hele verden og Gud, om de bare tror!

Jesus må ha gruet Seg. Han visste jo hva som lå foran Han. Likevel klarte Han å fokusere på andre. Han spiste det siste måltidet med Sine disipler (hadde kanskje til og med appetitt? - Hadde vi hatt det?) og Han vasket føttene deres. (Hva hadde vi gjort siste dagen før vi visste vi skulle bli tatt til fange og deretter bli drept på en grusom måte?)

Med inderlig lengsel har Jeg ønsket å ete dette påskemåltidet med dere før Jeg lider. (Luk 22,15)

Da reiser Han Seg opp fra måltidet og legger fra Seg klærne Sine, tar et håndkle og binder det rundt Seg. Deretter fyller Han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med håndkleet Han har rundt Seg. (Joh 13,4-5)

Jesus gruet Seg, helt sikkert voldsomt, for Han visste på forhånd hva som skulle skje Ham. Men Han gjennomførte!- og derved frelste alle som kommer til tro på Ham. Og selv midt i Sin "bedrøvelse inntil døden" hadde Han andre menneskers behov i fokus. Han ga de Sitt legeme og blod i det siste måltidet, før Han bokstavelig talt også gjorde det på korset. Han vasket deres føtter, og dagen etter gjorde Han en evig renselse for oss gjennom å ta på Seg vår straff og Han sonet den for oss på korset. Han stod opp igjen for å berede et sted for oss. Snakk om kjærlighet! Vi vet jo hvor vondt det er å bare grue seg! Men ikke bare gruet Jesus Seg, Han la Sin vilje ned, var lydig og gjennomførte den bitre kalk, vredens beger.

Vi har et forbilde i Jesus. Vi kan grue oss for mye, men i alt som er rett, sant og hellig skal vi gjennomføre, for vår Yppersteprest har vært gjennom det samme. Og Jesus, vår Yppersteprest oppfordrer og og befaler oss å våke og be. Å være våkne for andres behov, slik Han var. Be, fordi vårt kjød er skrøpelig.

Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. For ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
(Joh 26,41)

Og med det slukker jeg straks lyset og takker Jesus fra bunnen av mitt hjerte for at Han ikke lot bedrøvelsen vinne, men at Han, på tross av at Han visste hva som lå foran, så gleden foran ham, og  dermed utholdt korset. For din og min skyld!

Derfor skal også vi, siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner, legge av enhver byrde og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i den kampen som er lagt foran oss, mens vi ser på Jesus, troens opphavsmann og fullender. På grunn av den gleden som var lagt foran Ham, utholdt Han korset, aktet ikke på skammen go har nå satt Seg ved høyre side av Guds trone. For se på Ham som har holdt ut en slik motsigelse fra syndere, for at dere ikke skal bli trette og motløse i deres sjeler. (Her 12,1-3)


Takk kjære Jesus!