Løvetannen
Der står den – vissen, men staselig nedsunket av himmelens dråper men som en fager krans av grå hår av erfaring av levd liv
Jeg plukker den med beundringsblikk
jeg blåser på den de florlette frø jager vinden på vei mot nye drømmer
det er så fint et øyeblikk jeg vil ha mer jeg blåser og blåser og blåser prøver å fange frøene feste de tilbake
men øyeblikket er over frø kan ikke festes igjen de jager allerede nye marker
taket rundt stilken strammes desperasjonen øker i knyttnevens feste jeg knuger, strammer, holder fast og … knuser
jeg trykker blomsten inntil hjertet i håp om at det skal blomstre igjen jeg nekter å gi slipp det gode er for godt vil ikke slippe
det er ingenting igjen frøene har forsvunnet stilken er knekt og knust det vakre har krøket sammen under presset under knokene under ønsket om å beholde holde fast
Hans skritt høres først i det fjerne, nærmere, nær Hans florlette skritt over enga Han ler, humrer en lystig latter plystrer en vakker melodi
gi slipp så får du holde det fast i ditt hjerte gi slipp så blir det, forblir det godt gi slipp nyt det mens det er der .. og når øyeblikket er over pust inn, og du beholder det inne i hjertet
hold det varsomt mens det er der og gi slipp når tiden er inne
da forblir det en solid stilk med en fager krans som kan komme igjen og igjen
kjenn dets time – la det fare kjenn dets stilk og frø – la det leve
da vil du leve og kjenne livets gave da blomstrer det velsignelsene i gaven du kan motta og la fare den dype gleden over det som var og det som kommer
la det fare gi slipp - og det kommer tilbake i andre fasonger i andre farger i annerledes prakt
Trine Sofia Kvalnes 10.07.23

Hvor mange brød har dere?

«Hvor mange brød har dere?» spurte Han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» Mark 6, 38 

 Jesus spør oss i dag; hvor mange brød har vi? Deretter ber Han oss om å gå og se etter. Og når vi kommer tilbake etter å fått et overblikk, så forteller vi Han hva vi har. 

Vi har veldig lite i forhold til behovene. Alltid. Og vi kjenner historien.. om hvordan Jesus mettet de 5000 menn med 5 brød og 2 fisker.. 

 Hvor mye kjærlighet og godhet har vi? Gå og se etter, få et overblikk. Kom til Jesus med det lille vi har. Og Han vil mangedoble det når vi bruker det. 

 Hvor mye penger har vi? Gå og se etter! – gjør opp regnskapet. Kom til Jesus, og Han vil bruke det til å mangedoble det når vi bruker det i tjenesten for Han. 

 Hvor mye kreativitet har dere? Gå og se etter – sjekk etter, let og finn – og kom tilbake til Jesus med det dere finner – og legg det i Hans hender og se at det mangedobles i tjenesten for Han. 

 Hvor mange gaver og talenter har dere? Gå og se etter, lag en liste. Kom så og fortell Jesus hva dere kunne finne, og gi det til Han for at Han kan ta det i bruk for Guds rike – og dere vil se en mangedobling. 

 I forhold til hvor stort behov som finnes, er det alltid, alltid! – for lite og for smått. Bestandig. Vi har aldri nok til å mette de 5000, aldri nok til å møte de store behov for kjærlighet og godhet, for praktisk bistand, for konkrete behov for materialistiske ting, eller for de åndelige behov der ute. Men vi blir bare bedt om å se etter hva vi har og å komme tilbake til Jesus med overblikket; med de brød vi har. Jesus vil gjøre resten. 

Vårt ansvar er bare å hente det vi har, selv hvor lite det er. Vårt ansvar er bare å være ærlig på hvor mange brød og fisk vi har. Vårt ansvar er bare å komme til Jesus med det lille vi har. Miraklene og undrene ligger på Ham. Det som skjer etter at vi gir det vi har til Jesus – det ligger på Ham, og i Hans hender, og der er ingenting umulig. Der vokser det. Der multipliserer det. Og vi kan hvile i at når vi gir det vi har til Jesus, så tar Han det som et lite såkorn, som i riktig jord kan vokse opp og bli større enn alle andre hagevekster og få så store grener at fuglene under himmelen kan bygge rede i skyggen mellom dem. (Mark 4,30-34) 

 Det samme ser vi skje i Det gamle Testamentet: 

 En kvinne som var enke etter en av profetdisiplene, ropte en gang til Elisja: «Din tjener, som var min mann, er død. Og du vet at din tjener fryktet Herren. Men nå kommer en som han skyldte penger, og vil ta begge sønnene mine til slaver.» Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg hva du har i huset.» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ikke annet i huset enn en liten krukke med olje.» Da sa han: «Gå ut til alle naboene dine og be om å få låne kar, så mange tomme kar som du kan få tak i. Så skal du gå inn og stenge døren etter deg og sønnene dine. Hell olje opp i alle disse karene, og sett dem bort når de er fulle!» Kvinnen gikk fra ham, og hun stengte døren etter seg og sønnene sine. De rakte henne karene, og hun helte i. Da karene var fulle, sa hun til en av sønnene: «Rekk meg et kar til!» «Det er ikke flere», svarte han. Da sluttet oljen å renne. Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen. Han sa: «Gå og selg oljen, og betal gjelden din! Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.» 2.Kong 4,1-7

 Gud er en Gud som multipliserer. Det er overnaturlige ting som skjer når vi følger Jesus. Han tar det lille vi kommer til Han med, og som med såkornet som faller i god jord, blir det større enn vi kan se eller tenke oss: Men noe falt i god jord. Det skjøt opp, vokste og bar frukt: noe tretti foll, noe seksti foll og noe hundre foll.» Mark 4,8 1) 

1) Jesus spør deg i dag: Hvor mange brød har du? (Brød kan vi i dag overføre til alt vi har blitt gitt av Herren; for eksempel kjærlighet, godhet, penger, kreativitet, interesser, tid, tjenester, evner og gaver, osv.) 

2) Jesus sier at du skal gå og se etter. Få et overblikk, gjør opp regnskap, let og finn. 

3) Kom tilbake til Jesus med det du fant. …

og resten av historien kjenner vi jo; hvordan Gud bruker det vi har, det vi gir til Han, det vi gir til Guds rike –for det bruker Han til å møte behovene som er rundt oss. Han multipliserer det som er. Og vårt ansvar er bare å komme til Herren med det lille vi har, så vil Han gjøre resten.


Trine Kvalnes, Mandal, 06.05.22

Heart on fire

En venninne har nettopp lansert denne sangen på de fleste musikkapper, blant annet youtube. Catchy låt.

Vi er så heldige som har Den Hellige Ånd

Vi er så heldige som har Den Hellige Ånd som bor inne i oss, som hjelper oss til å leve etter Guds vilje. Han hjelper oss å tro, til å håpe, til å ville Guds vilje, og hjelper oss til å elske Herren av hele vårt hjerte, hele vår sjel og av all vår kraft og forstand. (Luk 10,27)

I Hebr 3,7-19 leser vi nemlig om at Israelittene var ulydige og ikke ville tro på Gud, eller vandre etter Guds vilje, enda Gud vandret med dem i en sky og gjorde mange undre og gjerninger blant dem i 40 år!

Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter - som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen, der deres fedre fristet meg ved å sette meg på prøve, enda de så mine gjerninger i førti år. Derfor ble jeg harm på denne slekten, og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, de kjenner ikke mine veier. Så sverget jeg i min vrede: Nei, aldri skal de komme inn til min hvile!
Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik. For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet. 

Når det blir sagt: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter som ved forbitrelsen - hvem var det da som hørte, men likevel forbitret ham? Var det ikke alle de som dro ut fra Egypt, ledet av Moses? Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen? Og om hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke om dem som ikke hadde villet tro? Så ser vi da at det var på grunn av vantro de ikke kunne komme inn.

Tenk så heldige vi er, vi som lever nå, etter at Jesus døde for oss og har gitt oss av Sin Hellige Ånd. Vi får Åndens hjelp til alt det som Israelittene ikke klarte på egenhånd. De hadde ikke DHÅ boende i seg og hadde vanskeligheter med å tro, enda de så Hans gjerninger. De hadde vanskeligheter med å kjenne Hans veier, enda Han gikk sammen med dem i en sky! De forherdet sine hjerter, de hadde vantro hjerter, og de satte Gud på prøve, enda Han viste Sin omsorg, kjærlighet og makt i 40 år. 

Vi er skrøpelige og elendige – det viser historien om Israelittene i ørkenen i 40 år. De var Guds utvalgte folk, som Han dvelte sammen med, vandret sammen med, gjorde tegn og under for, men likevel – de var vantro og forherdet hjertet sitt.

Skulle vi være overlatt til oss selv, uten DHÅ, hadde det nok gått samme vei med oss! Tenk så nådig Gud er mot oss!! – som gir oss DHÅ i våre hjerter, slik at vi, etter at vi har tatt imot Guds gave; frelsen i Jesus, kan unngå vantro og forherdelse.

Og deretter skal det skje at Jeg vil utgyte Min Ånd over alt kjød. (Joel 3,1)

Og Jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Fra alle deres urenheter og fra alle deres motbydelige avguder vil Jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil Jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd vil Jeg gi inne i dere, og Jeg vil gjøre det så at dere følger Mine bud og holder Mine lover og gjør etter dem. Dere skal bo i det landet Jeg ga deres fedre. Dere skal være Mitt folk, og Jeg vil være deres Gud. (Esek 36,25-28)

Og jeg vil gi Min Ånd i dere, og dere skal bli levende. Og Jeg vil bosette dere i deres land. Dere skal kjenne at Jeg, Herren, har sagt det, og at Jeg også vil gjøre det, sier Herren. (Esek 37,14)

Vi er så heldige som har en Gud som er både Alfa og Omega; (Åp 22,13) som er Begynnelsen og Enden, og som både starter den gode gjerningen i oss, og som fullfører den. (Fil 1,6)

Herren frelser oss ved Sitt Eget blod (1.Kor 15, 3-4) og Han gjør det mulig for oss, ved Sin Hellige Ånd, å vandre etter Guds veier, ved å virke i oss både vilje og evne, til Hans gode behag. (Fil 2,13) – og til slutt vil Hans også ta oss inn i Himmelen, hjem til Seg. Jeg er så takknemlig for at Gud har ordnet det slik – at Han gjør alt. 

Alt starter med Herren og alt slutter med Herren. Jeg kan ikke ta æren for noe av det! Alt er Hans gjerninger. Takk Gud! 

01.05.22 
Trine Kvalnes 

Gud er vår skatt

Komme Ditt rike, Skje Din vilje, som i Himmelen, så og på jorden. Matt 6,10

 Når vi lever i rett relasjon med Herren vil vi, ønsker vi og søker vi, at Guds vilje skal skje, og at Hans rike skal komme. Dette blir vårt ønske. 

 Og har vi det ikke slik – da har vi ikke fått se Hans vilje rett, da har vi ikke sett hvor herlig Hans vilje er. 

Himlenes rike er også likt en skatt som var gjemt i en åker, og som en mann fant og siden gjemte. Og i glede over den går han bort og selger alt han har og kjøper åkeren. Himlenes rike er også likt en kjøpmann som søker etter vakre peler. Og da han hadde funnet én meget kostbar perle, gikk han bort og solgte alt han eide og kjøpte den. Matt 13,44-46 

 Vi ser at Guds rike er vår skatt. At Gud Selv er vår skatt. Den er så stor en glede og skatt at vi i glede selger alt annet. Vi selger våre overbevisninger som ikke stemmer overens med Guds vilje og Ord. Vi selger våre egne lyster, vårt eget kjøds behov, begjær og ønsker. Vi selger vår egen vilje, og så ”kjøper” vi Guds skatt. Vi lengter ikke lenger etter vårt eget, men Hans. Vi søker ikke vårt eget lengre, men Hans! 

 Og har vi det ikke slik – da har vi ikke funnet skatten i Herren enda. 

 Søk først Guds rike og Hans rettferdighet! (Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg.) Matt 6,33 

Guds rike og rettferdighet står først, står øverst, kommer foran alt annet. Kommer foran våre egne lyster, ønsker, drømmer og mål. Kommer foran alt. Det er Hans vilje som gjelder, som teller, som er ønskelig. Vårt eget – det legger vi ned. Ikke ofte det er lett å gjøre det, men vi vet det er rett, og vi vet vi får kraft til å velge det rette, og vi kjemper kampene – i Guds kraft. Vi legger ned vårt eget, og tar opp Guds rike og rettferdighet. Og så ønsker vi Hans rike og rettferdighet mer enn vårt eget, slik at Hans seirer. 

 Og har vi det ikke slik – da har vi ikke sett at Gud er Kjærlighet og at Han elsker oss og vil vende alt til det gode for dem som elsker Han. Da har vi heller ikke sett hvor stort og fantastisk Hans rike og rettferdighet er, og vi trenger å få våre åndelige øyne opplyst. 

Søker vi Hans gaver, eller søker vi Han? 

Søker vi å finne ord i Bibelen som kan tolkes slik at vi kan gjøre det vi selv ønsker og har lyst til, til tross for hva Bibelen egentlig sier, eller legger vi ned vårt eget og leser Guds Ord slik det er? 

Betyr Hans vilje mer enn vår egen vilje i smått og stort? 

 Hva ofrer vi? Våre egne drømmer, ønsker og lyster når de står i opposisjon mot Guds Ord, eller ofrer vi sannheten for å få leve ut det vi selv føler for? 

 Dette er noe vi kan prøve oss selv på. 

 Gud står der og venter. Han er Kjærlighet, Han er Hellig, Han er Rettferdig. Han elsker oss med en dypere kjærlighet enn vi kan fatte og forstå. Han ønsker en relasjon med oss, en dyp og tillitsfull relasjon. 

Hans nåde er gratis. Men Hans nåde er ikke til å tråkke på, misbruke eller tolkes feil. Vi må ha ærefrykt for Skaperen vår, som er full av Kjærlighet til et folk som er så gjenstridig og syndig. 

 Hans nåde er så dyp at den favner de dypest falt, så bred at alle er inkludert, så lang at den rekker livet ut og den er så høy at den rekker like inn i himmelen og for resten av evigheten. –Kjell Dahlene

Denne nåden, rett forstått, vil hjelpe oss å søke Hans rike og rettferdighet først. Denne nåden gir oss ønsker om å ville og følge Hans vilje fremfor vår egen vilje. Denne nåden åpner opp for en kjærlighetsrelasjon med Kongenes Konge og en tillitsfull relasjon med vår Far i Himmelen. 

 Og bli ikke dannet lik denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er den gode og velbehagelige og fullkomne Guds vilje. Rom 12,2

Rydde ut av vei eller rydde vei?

Men fariseerne gikk ut, og sammen med herodianerne begynte de straks å holde rådslagning om hvordan de skulle få ryddet ham av veien. Mark 3,6 

 Vår kjære Jesus kom til jorden som et menneske, for å redde oss ut av synd og elendighet. Han gav avkall på Sin guddommelighet og kom i menneskets skikkelse, for å gi, tjene, hjelpe og helbrede. Og så blir Han møtt av forakt og misunnelse, ondskap og hat. 

Her er Han som har skapt dem – og de som faktisk skylder Jesus alt, både alt i sitt liv og livet selv – og så vil de ikke ha noe med Han å gjøre, og i tillegg går de ut av sin vei for å rydde Han av veien! Det er vondt å tenke på at vi mennesker tok imot vår Skaper på denne måten. 

For en kjærlighet Jesus må ha, som faktisk kommer til et så utakknemlig og ondskapsfullt folk! La oss ikke rydde Jesus ut av veien, slik fariseerne og herodianerne gikk ut av sin vei for å gjøre, men heller gjøre som døperen Johannes; gå ut av vår vei for å rydde veien for Han, både i våre liv og i andres liv. La oss heller rydde ut av veien alt som ikke er av Kristus! 

La oss gi Han rom i våre liv og i våre hjerter, i våre tanker og i våre gjerninger. La oss forenkle våre liv så Jesus kan få enda større plass. La oss slutte å dytte Han ut i grøfta og rydde Han ut av veien, men heller ta imot Hans invitasjon til å gå sammen med Han på veien, og la Han gå foran oss og lede oss. 

Bønn

 Kjære Jesus. Hjelp oss å rydde veien for Deg i våre liv og i våre hjerter. Vis oss de områder vi har ryddet Deg ut av veien, og hjelp oss å forenkle våre liv så vi rydder plass til Deg. Jeg tar imot Din invitasjon til å vandre sammen med Deg og lar Deg gå foran meg og takk for at Du leder meg. I Jesu navn, Amen.

Menigheten med en vissen hånd

Han gikk igjen inn i en synagoge. Der var det en mann som hadde en vissen hånd. (…) Han sier til mannen med den visne hånden: Reis deg og kom hit fram! (…) Så sier han til mannen: Rekk hånden ut! Han rakte den ut, og hånden hans ble frisk igjen. Mark 3,1-5 

Jesus går inn i en synagoge, og der ser Han en mann med en vissen hånd. En vissen hånd; det er begrep jeg ikke har hørt i bruk i dag, men jeg ser for meg et lem uten liv, døde nerver, en lammelse. Hånden kan ikke brukes til noe, den henger og slenger. 

 Er ikke dette et godt bilde på dagens Menighet tro? ;) Hånden har visnet. Den hånd som rekker ut sin hånd i kjærlighet. Den som rekker ut hånden til de fattige, de nødlidende, de ensomme, de hjelpeløse, de trengende. Jovisst samler vi inn penger til nødlidende, jovisst sender vi ut misjonærer og evangelister, jovisst skriver vi under på underskriftskampanjer, gir tiende, og deler ut av vår overflod til u-land. Og visst finnes det noen nerver i hånden som er mer levende enn andre. Absolutt! Men som en helhet tror jeg Menigheten i dag har en vissen hånd. Vi har fortsatt bein å gå med, rygg som holder oss oppe, og nakken som holder oss sammen med Hodet! Men hånden vår er vissen.

Menighetens visne hånd

Menighetens visne hånd tror jeg i stor grad handler om håndsrekningen til lokalsamfunnet. Vi kan være gode på å hjelpe de på andre siden av jordkloden, med penger, brukte klær og ting, etc – for det berører oss ikke helt personlig. Vi kan få unna vår gode gjerning på søndag, i kollektbøssa, på talerstolen, på scenen eller i kirkekjøkkenet. Men resten av uka er vi fri fra slike gode gjerninger. Jovisst prøver vi å være lys og salt i verden, men vi har så dårlig tid. Vi har så vidt tid til vår egen familie. Og dette er ikke for å gi noen noe dårlig samvittighet. Min hensikt er bare å dele noe jeg så da jeg leste dette verset. Menigheten har en vissen hånd. Den rekker seg ikke ut lenger, den er ikke aktiv, den har visnet. Selv de nervene som er levende blir hemmet av de nervene som er i klem eller som har visnet fullstendig. Det er tungtrådd arbeid for de levende nervene å få i gang en ellers lam hånd, om ikke umulig.

 
Downsizing
Menighetens visne hånd smittes over til våre hender, og våre hender visner også. Livet ebber ut i hendene våre. Møtene våre ligner mer en klubbaktivitet enn det levende livet en organisme skal ha. I stedet for vissen må den være frisk, aktiv og levende. Og hvordan ser det ut i det praktiske? Jeg kan ikke ramse opp alt, men to ting som ligger meg på hjertet ønsker jeg å nevne. Og det kan kokes ned til ett ord egentlig; downsizing.
(Og for de som ikke er kjent med dette amerikanske begrepet, så blir det direkte oversatt med nedbemanning eller forminsking, men ingen av dem dekker egentlig betydningen noe særlig godt.. Downsizing kan ses i trenden med å kvitte seg med alt man ikke egentlig trenger, og mange går også ned i størrelse på hus, for å få mindre å vedlikeholde og rengjøre – for å skape mer tid og energi til det som er viktigere i livet. Vi snakker om en minimalisering, en minimalistisk livsstil, å eie færre eiendeler og gå ned i størrelse på hjem. Mange flytter i dag inn i minihus eller i campervans (biler omgjort til bobiler)og kvitter seg med alt unntatt det helt livsnødvendige. Jeg tror at Menigheten har mye å lære av denne trenden.) 

Forenkling i Menigheten

 Vi må tilbake til det enkle! Det ene er at det rene, uforfalskede Ordet må tilbake og inn i Menigheten. Jeg tror at en downsizing av våre møter er ett viktig aspekt; ved å rydde bort alt uviktig, overflødig, alt underholdningsbasert som er der for å tilfredsstille kjødet! – og heller rette mer tid til å lese fra Bibelen, og ha utlegning av bibelversene i kontekst og med undervisende hensikt! Gi ut Ordet som maten, den ordentlige næringen vi trenger og forklare oss hvordan vi praktisk bruker Ordet i våre liv og i vår hverdag.

Forenkling av våre liv
Det andre er at vi trenger en forenkling i våre liv, at vi må downsize i våre hverdagsliv også, så vi rydder av tid og plass til det viktige her i livet – nemlig relasjoner! Downsizing av alt som skaper tidsklemma. Det kan bli hard prioritering, og man kan til å begynne med føle at man går glipp av ting, eller at barna mister noe vitalt om de ikke kan gå på alle aktivitetene hver uke.. Men det å bruke tid med mennesker fremfor aktiviteter er viktigere, spesielt i Guds rike. Det er jo bare mennesker vi får med oss inn i himmelen! Og et vers jeg kom til å tenke på; For kroppslig øving er nyttig til lite, men gudsfrykt er nyttig til alt. Den har løfte både for dette livet og for det som kommer. 1.Tim 4,8
Barnas aktivitet eller våre egne aktiviteter er som kroppslig øving; ja, det er jo litt nyttig, men ikke så nyttig som gudsfrykt. Og hva mener vi med gudsfrykt? Det betyr blant annet å ære Gud med våre liv, slik at vi lever et fokusert liv, sammen med Han, og at vi tjener Ham med våre hjerter, og elsker Gud og vår neste.

Hva er Norges kanskje aller største behov? 
Våre naboer, kollegaer, venner, familie og menighetens medlemmer trenger oss, spesielt de som er enker/enkemenn, enslige og ensomme. Vi lever i et land som ikke har de samme behovene som u-land. Men det behovet vi har her i Norge er nettopp inkludering, noe vi er fryktelig dårlige på! Ja, er du ikke enig i det? La oss bare innse det først som sist! Hvor mange enslige og ensomme sitter det ikke i kirkeraden eller i menigheten din, som ikke har egen familie, men som ikke inviteres til din families årlige hyttetur, fredagstaco, eller bursdagsfeiringen nede ved vannet? Eller hva med naboen som i og for seg har det fint, har familie og jobb og ser ut til å klare seg helt fint, men som annenhver uke svetter som en gris mens han klipper den store hagen med sin 20år gamle gressklipper uten motor, mens du vinker til han fra andre siden av veien på din fancy nye traktorklipper, med et bredt glis uten enten å ikke ense en tanke på at naboen ikke har råd til noe slikt, eller at du er så gniten at du ikke verken vil bruke de 3 minuttene det ville tatt deg å klippe gresset hans, eller å lånt bort traktorklipperen din i 5 minutter. Vi har den 52år gamle enka som er blitt ufør med et lekkende tak, og ingen ekstra penger til å leie inn fagfolk, så hun forsøker sitt beste med å tette taket selv, og slår seg både her og der i forsøket, og det blir ikke bedre, for muggen er innelåst mellom bjelkelaget, fordi hun kan ikke dette. 10åringen som blir mobbet på skolen, som gruer seg både til å gå på skolen og til å komme hjem til foreldrene som tilsynelatende ser ut til å ha alt på stell, men du ser på ansiktet til ungen at ikke alt er som det skal, men du feier det av deg med å tenke at det ikke er din business. 17åringen som har begynt å ruse seg fordi hun vil henge med de kule og få seg kjæreste, for ingen bryr seg om henne, mens hun i rusmiljøet blir sett, eller tror i alle fall at hun blir sett. Så har vi 77årige Karl som sitter ved kjøkkenbordet alene i ensomhet hver dag, som slår på dagsrevyen og følger med med drøsige øyne, som får et smil av menigheten på vei inn til en stol i menighetslokalet og en fem minutters prat på vei ut av møtet, men som resten av uken verken hører eller ser noe til menigheten. Og så må vi ikke glemme den hyggelige kontordamen på jobb, som alltid smiler og ser ut til å ha et lykkelig liv, som skjuler all sin smerte, og fordi ingen egentlig spør henne om hvordan det virkelig går med henne, får ingen vite at hun går med selvmordstanker og er dypt deprimert.

Å dele et møte versus dele liv
Vår hånd har visnet. Menighetens håndsrekning har visnet. Hånden rekker seg ikke lenger ut til våre nærmeste og de vi omgås i hverdagen. Vi er ikke lenger et levende fellesskap. Vi er bare blitt en klubb, en organisasjon som har styremøter og klubbaktiviteter, satt på spissen! Vi er blitt inaktive i Menigheten og i våre hverdagsliv. Vi har sluttet å rekke ut hånden vår til de som trenger det, men som ikke ser ut til å trenge det. Å dele et møte – versus å dele et liv; Jesus delte liv, Han ga av Seg Selv, og når Han underviste i synagogene tok Han Seg tid til å se den enkelte som trengte Han, så som denne mannen med den visne hånden. Å gå på møter samtidig er ikke fellesskap! Det er ikke stort fellesskap å skryte av når alt fellesskapet man har er en fem minutters prat etter et møte en gang i uken, og de personene varierer fra gang til gang, slik at det kan gå et halvt år mellom hver gang man har pratet med den ene personen. 

Brødsbrytelsen og samfunnet

Fellesskapet er å bryte brødet sammen, og jeg tror ikke et lite nattverdsmøte på slutten av en gudstjeneste er det fellesskapet Jesus siktet til.
Han sier i Åp 3,20: ”Se, Jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, vil Jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med Meg.”
 Jesus sier til oss; reis deg og kom hit fram! Som Menighet og som menneske må vi reise oss og gå frem til Jesus. Jesus sier til oss; Rekk hånden ut! Vi må altså begynne å rekke ut hånden vår! Ikke bare smile, men bry oss. Ikke bare slå av en fem minutters prat, men invitere inn til et måltid. Når vi har smilt noen ganger, kan vi begynne å si hei, når vi har sagt hei noen ganger, kan vi begynne korte samtaler, og når vi har gjort det et par ganger, kan vi invitere dem inn i våre liv, inn i våre hjem, inn i våre aktiviteter og vår ferie, alt etter som er passende selvsagt, i følge Guds Ord. Vi skulle blitt mer rause med tiden vår, med livene våre, med hjemmene våre jo nærmere Jesus vi lever. Legg vinn på gjestfrihet, for ”Glem ikke gjestfrihet! For ved den har noen hatt engler til gjester uten å vite det. ” Hebr 13,2. Kom de hellige til hjelp i deres nød. Legg vinn på gjestfrihet! Rom 12:13 (Vær snill og les bibelversene jeg henviser til i konteksten sin, så ingenting blir tolket feil) 

Om dere har kjærlighet til hverandre...

 Når vi begynner å rekke hånden vår ut, blir den frisk igjen. Jesus helbreder! Han gikk inn i synagogen og la straks merke til mannen med den visne hånden. Han legger også merke til vår visne hånd, og Han ser oss, og vil gjøre den frisk igjen! Vi må bare ganske enkelt reise oss, komme frem til Jesus og rekke ut vår hånd. Vi skal først være med Han! Komme til Han! Det er det ene viktige for Jesus. Men resultatet og konsekvensen av å komme frem til Jesus er at vi vil ønske å rekke ut vår hånd så Han kan lege oss og andre. Når vi inkluderer, i kjærlighet og vennlighet, de som er rundt oss, vil vi leve ut bibelverset: ”Av dette skal alle forstå at dere er Mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.” Joh 13,35

 Han gikk igjen inn i en synagoge. Der var det en mann som hadde en vissen hånd. (…) Han sier til mannen med den visne hånden: Reis deg og kom hit fram! (…) Så sier han til mannen: Rekk hånden ut! Han rakte den ut, og hånden hans ble frisk igjen. Mark 3,1-5

Bønn

Kjære Gud. Ønsker å be for Menigheten. Kom Jesus – med Ditt liv og pust liv inn i Menigheten. Vi er en vissen hånd, noen nerver er i klem, andre nerver er det mer liv i, men til sammen utgjør vi en vissen hånd, Jesus. Kom med Din helbredende virkning, kom med Ditt liv og Din Hellige Ånd og pust liv inn i menigheten. Helbred det visne, det lamme, det døde. Vekk opp det døde og gi det liv. La det bli virkelig liv i Menigheten og i menighetslemmene! La det spire og gro i hver hånd, i hvert hjerte, i hver nerve, i hvert ord, i hver tanke og i hver gjerning. La Menigheten reise seg og gå fram til Deg og rekke ut sin hånd, og bli frisk igjen, i Jesu navn, Amen.

Han kommer for å hente Sine!

 Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelkreftene skal rokkes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. Da skal Han sende ut englene og samle Sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jorden ende til himmelens ende. (Mark 13, 24-27) 

Jeg har lest dette mange ganger, men denne gangen ble det litt mer levende og virkelig for meg. Dette skal faktisk skje! ”For i de dager skal det være så stor en trengsel som det ikke har vært inntil nå fra skapningens begynnelse, da Gud skapte verden, og heller ikke skal bli”. (Mark 13,19)

 

Etter denne store trengselen skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt skinn. Det kommer en dag da dette skjer. Og stjernene skal faktisk falle ned fra himmelen! De vakre, flotte stjernene! Og himmelkreftene, hva nå enn de er – andre planeter kanskje? – de skal rokkes. Og når det skjer – da kommer Frelseren min! Da kommer Han for andre gang! Første gang kom Han som et menneskebarn, en sårbar baby i en stall i Betlehem. Nå skal Han komme som Kongen! Han skal komme med stor kraft og herlighet! Tenk for et syn det skal bli! Wow! Og så til det beste av alt; Han skal komme for å hente Sine!!! Sine utvalgte. Og tenk – jeg er en av dem! 

 

Han kommer for å hente 

 

M E G! 

 

Og alle Sine utvalgte. 

 

Og hvem er de utvalgte? Er du blant de? Det er de som tok imot Jesus som sin Frelser og Herre, før Han kommer, som trodde at Han var Den Han sa Han var; nemlig Guds Sønn, Messias, Frelseren, Jesus Kristus! 

 

Og de skal hentes gjennom englene. Så spennende! Jeg lurer på hvordan det vil foregå? Får vi se englene da tro?! De som er her dag og natt og betjener oss som er frelst.. Uten at vi vet om det, uten at vi vet hvordan og hva de gjør. 

 

Det blir som å leve i en science fiction – møter eventyr – møter thriller (for de som ikke er frelst)– møter action – møter den største episke kjærlighetshistorien noen gang fortalt eller vist! Det blir såååå spennende. 

 

Så gjenstår det om jeg (og du) får oppleve dette eller om vi må gjennom den siste dør først (døden altså) og får tilskuerplass på første rad i stedet. På en måte ønsker jeg å oppleve Jesus andre gjenkomst her i livet, på den andre side er det veldig skummelt å tenke på den store trengselen, uansett om vi blir hentet før, midt i eller på slutten. Det er så mye gjetting (profesjonell og amatør-gjetting) på dette, at jeg melder meg litt ut, for uansett når det skjer – så er Herren med oss, og til slutt skal vi få være med Han inn i himmelen, inn i det evige livet. 

 

Men jeg vil aller helst bli rykket opp i skyene med Gud, tror jeg.. Jo, jeg er nok enig med meg selv i dette. Jeg vil helst overvære dette spekkfulle actiondramaet av de siste tider, for det må jo bli veldig spennende! Jeg håper vi nå lever i den siste epoken, så vi kan få se når Kristus kommer tilbake. Åh, wow! Kan du se det? Kan du se hvor utrolig det kommer til å bli? Hvert kne skal bøye seg for Han – alle de som ikke trodde.. og de som tror!  

 

Og hvis du som leser dette ikke er en troende, så skynd deg – ta imot Han som elsker deg så høyt at Han ble et menneske for deg, at Han døde for dine synder og stod opp seirende gjennom døden, og snart kommer igjen.

 

Be denne bønnen: 

 

Kjære Gud. 

Jeg kommer til Deg som skapte himmelen, jorden og alt i universet. Du er Gud Faderen som gav Din Sønn, Jesus Kristus, for at ingen skal gå fortapt, men alle skal få evig liv. Jeg kommer nå til Deg med alle mine synder, og ber om tilgivelse. Jeg tar imot Jesus Kristus som min Frelser og Herre, og takker Deg Jesus for at Du døde for mine synder slik at jeg kunne få adgang til Gud og evig liv. Jeg tar imot frelsen i tro og vil bekjenne med min munn at jeg nå er blitt en kristen til Deg og andre. I Jesu navn, Amen. 

"be delivered"

 Maria og Josef har kommet seg til Betlehem. Mest sannsynlig hadde de fått skrevet seg inn, og plutselig er tiden inne, den tid folket har ventet på i hundrevis av år! Hun skal føde Guttebarnet, Kongen de har ventet på i lange tider. Og på engelsk står det; "the day came that she should be delivered".

Denne engelske oversettelsen opplever jeg som tosidig. Det første den sier er at Maria skal nå føde. Den andre er profetisk: ikke bare skal hun "be delivered" fra sin Sønn fra magen, men hennes Sønn skal også fri henne ut, sammen med alle de som tror på Hans navn (Jesus Kristus, Guds Sønn). Jesus kom for å "deliver" (utfri) oss ut av synden og inn i Guds rike. She should be delivered -- på to nivåer!

So it was, that while they were there, the days were completed for her to be delivered.

Luke 2:6 NKJV

Sår og skrammer, olje og vin

De dagene vi får sår og skrammer - så er Jesus der med olje og vin, for å rense og salve, plastre og helbrede oss.

 Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleiet ham. (Lukas 10:34 NB)

Besøket rett etter fødselen

Maria har nettopp født Guttebarnet, og hun er utslitt etter fødselen, og alle som har født et barn vil vel kanskje ikke være så begeistret over å se så mange mennesker på akkurat samme dag kanskje..? De vil vel helst ønske å komme seg litt ovenpå igjen, få freshe seg opp med litt søvn, en dusj, litt sminke kanskje..? - før de tar imot storfamilien som ønsker å se det lille vidunderet som nettopp har ankommet livet..

Marias Sønn fikk besøk ikke lenge etter hun hadde født Jesus. Maria var udusjet, usminket, og sikkert både utslitt og trøtt.. Ansiktet bar preg av skrik og tårer. Og ikke nok med at det ble besøk, men de var fullstendig fremmede.. 

Ser du det for deg?

Se for deg at du er Maria et øyeblikk. Inn kommer det brasende helt fremmede folk som vil se Sønnen du nettopp har født, du blir helt overrumplet, men skjønner underveis at jo, selvsagt vil jo folk se Messias, og du skjønner at du må dele barnet ditt, Han er ikke bare din, du kan ikke bare holde Han for deg selv, inne i den lille familiesfæren.

Du føler deg skitten, sliten og trøtt, men når gavene legges frem til Jesus kvikner du litt til og innser at du er vitne til noe stort, til det engelen ga bud om ni måneder siden. Du er blitt utvalgt til å være vitne til Guds store plan og du har fått nåde hos Gud til å bære frem Guds Sønn. Hva er større enn det? 

.

Freden uten ende

"Så skal herreveldet være stort og freden uten ende.. " Det er starten, og det er "slutten" som aldri slutter. Starten fordi det var profetien.. Jesus blir sendt til jorden, for å opprette et evig rike. Dette er et herrevelde som er stort, og der freden er uten ende.

Tenk litt på det!

F R E D E N   U T E N    E N D E

WOW! En evig fredstid er å vente. Hos Gud og med Gud, og Gud med oss!

Nåde hos Gud

Det neste engelen sier til jomfruen Maria, etter han måtte si at hun ikke skulle frykte, (for hun ble jo vettskremt av å se en engel!) var at hun hadde funnet nåde hos Gud. 

Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. (Lukas 1:30 NB)

Tenk å ha funnet nåde hos Gud - FØR Jesus kom og åpnet veien for oss til Gud! Gud fant Maria og hadde velbehag i henne og Josef.

Idag får vi også være en av de Gud har Sin velbehag i - gjennom Jesus Kristus. I Kristus har vi funnet nåde hos Gud. Nåden er i Jesus. Gjennom å tro på Jesus finner vi nåde hos Gud vi også.

N Å D E   H O S   G U D

Gud med henne

 3.des.

 Juleevangeliet: Engelen Gabriel ble sendt til jomfruen Maria, og det første engelen sier til henne er at Gud er med henne. 

Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!

(Lukas 1:28 NB) 

Tenk på det! Gud er med henne. Og det er Han med hver som tar imot Hans Sønn Jesus Kristus.

Gud er med meg. Gud er med deg som tror.

Jesu navn Immanuel betyr nettopp det: Gud med oss.

Gud er med oss. Idag. Imorgen og til evig tid. Gud går med oss, Han er tilstede, Han leder oss, "leier lanke" og fører oss mens vi går med Han. Han går ved siden av oss, backer oss opp.

G U D  M E D  D E G

#bibelvers #ordet #bibelen #advent #jul #advent #juleevangeliet #gudmedoss #immanuel #engelengabriel #jomfrumaria

Jesus - født om natten

 2.des.

Jesus ble faktisk født om natten. Har du tenkt på det?

"Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget. Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin."

Lukas 2:6‭-‬8 NB

Inn i vårt mørke, i dobbel forstand. Han kunne jo ha blitt født på dagtid. Men nei, Han ble født når alle sov, i mørket som omslutter natten, inn i mørket som har bredt seg over vår jord siden syndefallet. Og Han kom i det skjulte. I et menneskesmorsliv. I en mørk stall. I en fattigslig krybbe. I mørket om natten. 

Folk sover åndelig sett. Folk befinner seg i mørket. Og Jesus fødes på natta, for å bringe lys i mørket. For å redde oss ut av mørket.

"I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det." Johannes 1:4‭-‬5 NB

"det folket som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge - for dem er et lys opprunnet." Matteus 4:16 NB

"Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." Johannes 1:9‭-‬14 NB

Inn i vårt mørke

1. Des. Da begynner nedtellingen mot Jesu fødsel. 🎼 "For vi venter på det lille barn, som i en krybbe lå"🎶

Rart å tenke på at Jesus, Guds Sønn, Ordet, Gud Selv - lå i et menneskes morsliv. Så skjør, så overlatt og overgitt til den onde menneskeslekt. Og tenk så spennende Gud vi har, som lot Sin Sønn bli født som menneske, inn i vår verden. Inn i vårt mørke. For å lyse opp vår jord. For å vise vei - for Han er Veien. For å gi oss Sannheten. Han Selv! Og for å gi oss liv i overflod - om vi tror på Han som vår Frelser, for Han er Livet.

Ha en nydelig adventstid. 

En av de beste julefilmene jeg har sett!!!

En som virkelig er god på å evangelisere...

 

Eye of the storm

 

En nydelig sang med en nydelig tekst! Wow! 

Evangeliet

Gud har gitt oss sine bud. 

2For når det ordet som ble talt gjennom engler, sto fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente straff, 5Mos 27:26. Apg 7:53. Gal 3:19. 3hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? Denne frelsen, som først ble forkynt av Herren, ble stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham. 10:29. 12:25. Mark 1:14,15. Luk 1:2.

 4Og Gud selv vitnet med, både ved tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å gi Den Hellige Ånd etter sin vilje. (Hebr 2,2-4 NB88)

 

De står ubrytelig fast. Den som overtrer disse budene, vil få sin straff. 5.mos 27,26. Gud lar Seg ikke spotte. Men Guds lov er ikke det eneste ordet fra Gud. Det hellige evangelium om Jesus lyder til oss …for å frelse syndere.  (Carl Fr. Wisløff; Daglig brød) 

 

*******

Foreldrene dine setter noen husregler, og er de konsekvente vil de straffe brudd på reglene. Foreldrene dine sier at du ikke får stjele penger fra lommebøkene deres. De sier at du ikke får være ute lengre enn til kl.21.00 på skolekvelder. De sier at du ikke må ljuge til dem. De sier at du skal oppføre deg pent mot dine søsken. De sier at du skal rydde rommet ditt. De sier at du må respektere dem. 

 

Hvis de er foreldre som er konsekvente, at liv og lære samsvarer, så vil du få straff, eller de tilbakeholder belønning, hvis du ikke hører på dem og hvis du bryter disse reglene. 

 

Synes du de gjør klokt i å gjøre dette? Hva skjer om de ikke er konsekvente? 

 

Hvis de ikke er konsekvente lærer de deg at det er greit å bryte regler, at det ikke finnes konsekvenser for dine handlinger. Når du da vokser opp og flytter ut hjemmefra fortsetter du og gjøre ting du har lyst til uten å tenke på konsekvensene. 

 

Du tar kanskje opp forbrukslån uten å tenke på at du må tilbakebetale 4-5 ganger så mye som det du låner, og plutselig er du gjeldsslave uten en vei ut av det, og du må ringe Luksusfellen og håpe på at du får hjelp. Eller du begynner å naske i butikker allerede som barn og fortsetter til større og større tyverier, til du til slutt blir tatt av politiet en dag og må sone fengselsstraff. Kanskje du lyver og er vant med å lyve, og en dag har sjefen din fått nok og sparker deg. Du har kjæreste, men klarer ikke å la være å flørte med alle pene damer du ser på byen, for hallo da; det er da ingen konsekvenser for det gale du gjør, ikke sant? Helt til den dagen dama di oppdager det og går fra deg, og hun blir knust og desillusjonert over mannfolk pga. deg. Og du synker inn i en større og større sirkel av utroskap og umodenhet når det kommer til relasjoner. 

 

Du kommer kanskje fra et hjem der foreldrene dine ikke var konsekvente og ikke ga seg bryet med å overholde reglene og lære deg at det er konsekvenser for når man bryter de. Men har de holdt deg til ansvar gjennom barndommen, vil du ha større moralsk integritet og du er et bedre menneske av det. 

 

Sånn er det med Gud. Han er konsekvent. Han lar Seg ikke spotte. Han har gitt oss helt tydelige regler; Sine bud. Og hver den som bryter disse budene, disse husreglene, får smake konsekvensene av det. Kanskje ikke alltid i dette livet, men i hvert fall i neste. Han er en god og kjærlig Gud som har satt reglene der for en grunn; ikke for Hans skyld, men for vår og vår neste. Hvis vi holder Hans bud elsker vi vår neste som oss selv, og verden ville ha vært et godt sted å være. Sånn som våre foreldre oppdrar oss ved å sette regler og lære oss å overholde dem, og dermed gjør oss til anstendige mennesker, slik vil Gud at vi skal overholde Hans bud, til et beste for oss selv og for vår neste. Når Gud sier at vi ikke skal stjele, så tar Han både vare på deg og på vår neste, som er den som blir frastjålet noe! Når Han sier at vi ikke skal være utroe, men ha én ektefelle gjennom livet, er det fordi Han ikke vil at vi eller andre skal bli såret, og at vi ikke skal komplisere livene våre mer enn det allerede blir gjennom alt det andre vi skal gjennom i livet. Slik er det med alle de andre budene også; Gud vil at vi skal ha det godt, derfor har Han satt opp husregler, gode grenser – sånn at vi får det godt, og de rundt oss har det godt. 

 

Men vi bryter reglene. Og så forventer vi at det ikke skal bli noen konsekvenser av det. Men det er klart at en Gud som er så god og kjærlig som vår, ikke vil la oss gå rundt og bli dårligere og dårligere mennesker. Naturen har sine egne konsekvenser; som at når vi kaster opp et eple, så kommer det ned igjen. Det vi sår, er det vi høster. Er vi utro, vil det ha sine konsekvenser på et eller annet tidspunkt, i oss og rundt oss. Hvis vi pumper kroppen vår full av gift, så vil vi også høste konsekvenser av det gjennom sykdom og dårligere helse. 

 

Men utover dette livet har også våre handlinger konsekvenser. Gud har gitt oss Sine regler, og har sagt at det vil bli straff for å bryte dem. Men vi klarer ikke å leve opp til Guds standard, Guds krav, Guds husregler. Vi bryter reglene Hans stadig vekk. Og Gud visste at skulle Han straffe etter reglene, så ville alle mennesker far først til sist ha blitt dømt til et liv uten Han, fordi Hans hellighet og rettferdighet er så langt fra vår at vi ikke kan være i Hans nærvær, for Gud tåler ikke ondskapen i oss. Men fordi Han er så god og kjærlig, fordi Han elsker oss så høyt at Han ikke vil vi skal gå fortapt (det vil si å være uten Han, Han som skapte oss!) har Gud laget en bro, slik at de som går over denne broen ikke vil straffes etter sine gjerninger. Broen er Jesus Kristus, Guds Egen Sønn. Jesus tok våre synder og vår straff, sånn at vi som tar imot Jesus og det verk Han gjorde for oss, ved at vi tror på Han og tror på det Han har gjort for oss, og tar imot dette som vårt, så går vi over fra døden til livet; fra å høste konsekvensene til å slippe unna. Men INGEN som ikke tar imot Jesus får denne nåden, denne gaven, kommer unna dommen som kommer etter dette livet, der de som ikke tar imot Guds gave blir dømt etter Guds husregler, Guds bud og Hans lov. (Guds husregler finner du i Bibelen) 

 

Og det beste av alt, er at troen; den er også en gave! Vi kan ikke tro på Gud av oss selv. Vi får ikke til å tro. Men Gud gir oss troen også, og så gir Han oss en vei ut av dommen, ut av konsekvensene. Og det fine med det hele er at når vi tar imot Jesus – da tar vi imot Guds Ånd og Den begynner å virke hellighet i oss, slik at vi da klarer å opprettholde Guds husregler mer og mer; og den dagen vi går over fra dette livet til det andre vil vi se Gud som Han er og bli lik Gud i hellighet. 

 

I Kristus er Gud vår Forelder, vår Pappa, som oppdrar oss til hellighet, til vårt eget beste og til vår nestes beste. Da ønsker vi å overholde husreglene, for da respekterer vi Gud, vi ærer Gud og vi elsker Gud.